Torgny Hasås

torgny@hasaas.no

Statsministeren innrømmet at hun ikke har «detaljert kjennskap» til håndhevingsdirektivet, men hun var opptatt av at tiltakene mot sosial dumping ikke skal virke konkurransevridende.

• Les: EU vil nekte kontrolltiltak

I disse dager er det forhandlinger mellom EU-kommisjonen, EU-rådet og europaparlamentet om håndhevingsdirektivet. Hvis det ikke blir store endringer i den siste runden, kommer direktivet til å bety betydelige innskrenkninger i norske myndigheters mulighet til å motarbeide sosial dumping. Virkemidlene vil i praksis bli definert av en maksimumsliste, solidaransvaret begrenset både i antall nivåer og bare gjelde byggebransjen.

Men dette er ikke på statsministerens radar.

Håndhevingsdirektivet

Dette ble klart da LO-Aktuelt stilte henne spørsmål på pressekonferansen

– I disse dager vedtar EU det såkalte håndhevingsdirektivet. Slik forslaget ligger på bordet vil direktivet dramatisk forverre de norske mulighetene til å bekjempe sosial dumping. Hvordan vil regjeringen håndtere at antall verktøy for å bekjempe sosial dumping blir sterkt redusert?

– Vi er opptatt av at vi har gode virkemidler mot sosial dumping. Det er viktig at norske bedrifter og arbeidstakere opplever rettferdige konkurranseforhold. Så er det selvfølgelig at vi må gå igjennom et direktiv som kommer og jeg kan ikke i dag detaljene i direktivet og hvordan man måler det opp mot norske regler per dags dato, svarte Solberg.

Hun tok så opp det forholdet at arbeidet mot sosial dumping ikke skal være konkurransehindrende.

Organisasjonsgrad

– Reglene skal hindre sosial dumping og ikke hindre konkurranse. Da står også våre virkemidler seg mye sterkere i forhold en prøving mot EU, avsluttet hun.

Mot slutten av pressekonferansen spurte en journalist fra ANB om hvordan hun så på fagorganisering, om høy organisasjonsgrad var positivt.

Statsministeren svarte at hun syntes det var positivt med høy organisasjonsgrad og at Norge er velsignet med ansvarlige fagforeninger som har vært med på å ta felles løft for Norge i mange år. Hvis du måler mot andre land har noe av vår konkurransekraft og produktivitetsutvikling basert på at vi har hatt en bred organisering i norsk arbeidsliv.