Stig H. Christensen

stig@lomedia.no

LO-økonomene hadde torsdag seminar hvor de la fram synspunkter blant annet på norsk produktivitet, konjunkturutsikter og skattepolitikk.

Ikke minst i skattepolitikken skjer det mye på den internasjonale arena. OECD og Det internasjoanle pengefondt (IMF) er i sine rapporter er sterkt bekymret for de økende ulikhetene. En klar internasjonal trend er at de i toppen drar ifra, særlig den ene prosenten som ligger høyest.

Fjerner formuesskatt

Mens den rødgrønne regjeringen la opp til økt progressiv skatt (skattet høyere inntekter sterkere), har den borgerlige regjeringen fjernet arveavgiften, samtidig som den ønsker å fjerne formuesskaftten. Det var økonom Knut A. Thonstad som ga uttrykk for dette på seminaret. Han viste til en OECD-rapport om toppinntekter og skatt. Den ene prosenten med høyest inntekt i USA økte sin andel av all inntekt fra 8 til 20 prosent før skatt fra fra 1980 til 2012. I Norge, Sverige og Finland har andelen økt fra rundt 5 til 8 prosent.

De økte forskjellene skyldes ikke bare kapitalinntekt, men også at lønnsforskjellene øker. Hvor mye forskjellene i Norge har økt er omstridt, men ifølge LO-økonomen har den ene prosenten på toppen dratt fra, samtidig som de 10 prosentene med høyest inntekt har styrket seg i forhold til de øvrige 90.

Bekymret

De økte ulikhetene i en rekke land bekymrer OECD og IMF, også fordi for store ulikheter kan redusere økonomisk vekst. Ifølge Thonstad er det to hovedgrunner til utviklingen, nemlig globaliseringen og skattepolitikken i de enkelte land. OECD viser da også til at omlegging av skattesystemet har vært et viktig bidrag til økte forskjeller:

– Marginalskatt var minst 70 prosent i halvparten av OECD-landene midt på 1970-tallet. Nå er denne skatten halvert i mange land. Gjennomsnittet i OECD er redusert fra 66 prosent i 1981 til 41 prosent i 2008, ifølge Thonstad.

OECD skriver at nedgangen i skattebyrden øker de rikes inntekter etter skatt. «Høyere disponibel inntekt gjør det lettere for individer å spare og akkumulere kapital som deretter øker inntekten deres ytterligere».

Må beskatte mer

IMF mener en måte å bedre de offentlige finansene på er gjennom skatteøkninger.

– De har pekt på at man kan øke skatteinntektene fra toppen av inntektsfordelingen, ifølge LO-økonomen. Han viser også til at IMF mener det er mer å hente på eiendomsskatt i svært mange land.

Formuesskatt

«I prinsippet kan skatter på formue også gi et betydelig inntektspotensial til relativt lavt effektivitetstap». Det er LOs samfunnsnotat 7/2014 som siterer dette fra en IMF-rapport. LO-økonomene peker på at IMF og OECD tidligere har gått for skattekutt fordi det gir insentiver til å spare eller jobbe. Nå er det i økende grad fokus på de problemer skattekutt gir for inntektsfordelingen og statsfinansene, at økt ulikhet gir en rekke problemer, svekker framgang og investeringer i helse og utdanning, reduserer politisk stabilitet og sosialt samhold. En IMF-studie fra februar i år peker i retning av at ulikhet er negativt for økonomisk vekst, og motsatt at omfordeling gjennom skattesystemet er positivt for en slik vekst.

Klare skillelinjer

Stein Reegård, leder av samfunnspolitisk avdeling i LO, ga uttrykk for at en av de klareste skillelinjene mellom de rødgrønne og de borgerlige, går i skattepolitikken. Han viste til at de borgerlige har gått inn for 7 mrd i skattelette for i år sammenliknet med den forrige regjeringen. Fordelingen av disse 7 milliardene gikk mest i retning av de med høy inntekt, ifølge Reegård.

Han illustrerte også hva 7 milliarder kan bety: Det er halvdelen av statens utgifter til barnetrygd. Det kan også brukes til å finansiere 7.000 sykehjemsplasser, eller 2.000 stillinger i politiet.

LO-økonomene pekte på det oppsiktsvekkende at de borgerlige i Norge går for kutt i arveavgift og formuesskatt, mens den motsatte tendensen gjør seg gjeldende i IMF og OECD.

Bedre utsikter

Maria Wallberg i samme avdeling sa at de økonomiske utsiktene hos våre handelspartnere var bedre enn på lenge. USA har en forventet vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på rundt 3 prosent i år, mot 1,5 priosent i Eurosonen. LO-anslaget for fastlands-Norge er 2,25 prosent.

Men sysselsettingsraten ligger på 69 prosent, 3 prosentpoeng lavere enn i 2008. Sånn sett «mangler» det 140.000 jobber. Innvandringen har vært stor og arbeidsledigheten blant innvandrerne har økt mer enn for andre.

LO vil også følge med i produktivitetskommisjonens arbeid. Stein Reegård viste til lederen, Jørn Rattsø, som har gitt uttrykk for at norsk produktivitet ikke sakker akterut. Reegård mente at bildet hadde blitt malt for svart blant sentrale politikere og økonomer. LO viser i samfunnsnotater til OECD som har pekt på at de gode relasjonene på arbeidsplassene og trepartssamarbeidet kan være viktige årsaker til at produktiviteten i næringslivet er høy i Norge.