Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Tenk på bygda du vokste opp i. Tenk på barndommens sommerferieøy. Tenk på byen der du møtte din kjære for første gang. Kanskje smiler du for deg selv ved tanken. Eller kanskje kjenner du tårene presse på.

Men du kjenner neppe at det sprenger i brystet om du ser slagordet for kommunen der dine skjellsettende opplevelser fant sted. Denne kontrasten – mellom de sterke følelsene knyttet til et sted, og det ofte livløse offentlige etats­språket slik det også kommer til uttrykk i kommuneslagord – satte forfatter Kjersti Bjørkmo på sporet av boka «Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå».

Saken fortsetter under bildet.

Sidsel Hjelme

Eierløst språk

I Kjersti Bjørkmos diktsamling som ble utgitt tidligere i høst er kommuneslagordene konvertert til dikttitler.

– Jeg er interessert i etatspråk, språket som brukes i offentlige skriv. Meningen er jo å henvende seg til mottakerne, men ofte fungerer det helt motsatt. Det er et eierløst språk som ikke henvender seg til noen.

p

– Jeg hadde lyst til å si noe om dette på en subtil måte. Vi har alle følelser knytta til steder som har betydd noe i livene våre. Det er kort vei fra disse sterke følelsene til de helt ufølsomme kommuneslagordene, sier Bjørkmo.

Hele landet

De fleste slagordene som er brukt i boka er hentet fra norske kommuner. Men boktittelen er hentet rett ut av den svenske virkeligheten. Ved innkjørselen til Köping står skiltet som satte poetens tanker i gang «Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå».

Dette er forfatterens personlige favoritt, men ellers er kriteriene for hva som skulle eller ikke skulle med like mangslungne som slagordene selv.

– Jeg hadde bare ett kriterium: Jeg ville ha hele landet med. Ellers ville jeg ha med ­hver­dagen med små, men store liv som folk
lever uansett kommune. Få fram alle små og store følelser mennesker har i løpet av en dag, sier hun.

Noen stikker seg ut

Enkelte slagord pekte seg raskt ut, de måtte med uansett, forteller forfatteren. For eksempel «Vegårshei – en kystnær innlandskommune».

p

– Dette var fristende for en poet. Her setter kommunen selv fingeren på sin største mangel. Noen slagord er så rare, så komiske, eller så gode at jeg bare måtte ha dem med. Men noen favoritter har blitt luket ut i prosessen. For eksempel Vallentunas «Hver femte innbygger er en hest».

En seier for poesien

Forfatteren er fullt innforstått med at mange lesere føler seg fremmedgjort i møte med poesi.

– Mange har lært at poesi er vanskelig, at den skal forstås på riktig måte og har fått en slags berøringsangst. Men ingen poeter tenker at diktene deres skal forstås på en bestemt måte.
I denne boka kommer man rett på. Jeg tror jeg har kommet over denne angsten, og det er veldig morsomt. Jeg har fått veldig god respons, og første opplag ble utsolgt raskt.

– Jeg ser på dette som en seier for poesien, sier Kjersti Bjørkmo.

Sjekk din kommune: Se lista over norske kommuneslagord på Wikipedia