TERJE I. OLSSON

frifagbevegelse@lomedia.no

Gabrielsen tok opp norske erfaringer i en internasjonal sammenheng i en egen arbeidsgruppe om klima, grønne jobber og sosial rettferdighet på den faglige verdenskongressen. Han forsikret at norsk LO er helt på linje med IFS-politikken om en rettferdig omstilling, «just transition». Det gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

Et særlig forhold som gjelder Norge er forvaltningen av det såkalte Oljefondet eller Pensjonsfondet. LO er opptatt av at Fondet i større grad vrir sine investeringer i mer klimavennlig retning, og selger seg ut av svært klimaskadelig virksomhet.

–Den lange omstillingen i Norge må fortsette. Det vi ser nå er resultat av strenge utslippskrav og prisen på utslipp. Denne kombinasjonen har vært en pådriver når det gjelder forskning og teknologiutvikling, sier LOs 2. nestleder.

Gabrielsen understreker viktigheten av at omstilling til klimavennlig produksjon ikke bare skjer i noen land, men at det skjer internasjonalt. En god klimaavtale må derfor inneholde løsninger for teknologioverføring til fattige land som ikke har råd til å omsette de klimakravene industrilandene har jobbet med i mange år.

–Det er de rike industrilandene som har hovedansvaret for de problemer vi står overfor med menneskeskapte klimaendringer. Derfor er det riktig at vi også bidrar mest til å løse dette, sier Gabrielsen.

–Fullskalaanlegget på Mongstad var ingen suksess. Hvordan ser LO på det?

–Fullskalaanlegget er terminert, men det betyr ikke at alt gikk galt. Mange glemmer at 60-70 prosent av midlene til testsenteret på Mongstadanlegget er brukt til forskning og utvikling. Det er ikke bortkastet. I stedet for å jamre over dette ene fullskalaforsøket mener jeg at vi bør ha ambisjoner om flere CCS-anlegg i Norge. Vi må ikke gi opp her.

–På IFS-kongressen her i Berlin treffer du kolleger som står fremst i køen for å fortsette og gjerne utvide produksjon av brunkull. Hva sier du til dem?

–Ja, da er vi jo nettopp tilbake til dette med rettferdig omstilling. Bare i Polen er det rundt 60.000 ansatte i kullgruvene. Hva sier du til dem når du ikke har noe alternativt arbeid å tilby, spør Hans Christian Gabrielsen.

Han forteller at han nylig var i den franske byen Lille, som før var senter i en stor gruvearbeiderregion. Nå er det skyhøy arbeidsledighet. De forsøker å skape nye arbeidsplasser og satser på turisme, men det slår heller ikke til. Lille er et typisk eksempel på at man må sørge for rettferdig omstilling blant annet gjennom etter- og videreutdanning.

Ellers vil LO neste mandag legge fram en ny klimastrategisk plan for de neste årene, der nettopp rettferdig omstilling er gjennomgangstonen. I klimaarbeidet har LO videreført det tradisjonelle trepartssamarbeidet, men for mange av fagorganisasjonene som møter i Berlin er den type samarbeid helt uaktuelt. I mange land arbeider fagbevegelsen under ekstremt vanskelige forhold og i den grad de har noen kontakt med myndighetene, så er det negativt.