JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Heltid og deltid:

Kommunene bruker mer penger på vikarer. Nå slår sykepleierne alarm

I 2012 brukte norske kommuner 625 millioner kroner på vikarer i helse- og omsorgssektoren. Sju år senere er beløpet nesten dobbelt så høyt, viser en fersk rapport.
Kommunene bruker stadig mer penger på vikarer i helse- og omsorgstjenesten, viser en ny rapport.

Kommunene bruker stadig mer penger på vikarer i helse- og omsorgstjenesten, viser en ny rapport.

Tri Nguyen Dinh

aslak@lomedia.no

– Dette er dyre og kortsiktige løsninger for kommunene. Pengene burde i stedet ha blitt brukt på faste og hele sykepleierstillinger. Sykepleiere som jobber hundre prosent er til det beste for pasientene og samfunnet. Det har vi sagt lenge, og i dagens situasjon med pandemi er det viktigere enn noen gang, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til FriFagbevegelse.

Problemer med språk

Sykepleierforbundet har kartlagt hvor mye kommunene bruker på å leie inn vikarer i helse- og omsorgssektoren. Det har forbundet gjort sammen med Burson Cohn & Wolfe. I 2019 brukte kommunetjenesten drøyt 1,2 milliarder kroner, en økning på nesten 600 millioner kroner fra 2012 og 65 millioner kroner mer enn i 2018.

– Dette er uheldig for samfunnet, og pasientene må forholde seg til mange forskjellige sykepleiere som ikke kjenner lokale forhold, påpeker NSF-lederen.

Les også: Bruken av vikarer utgjør en stor smittefare for omsorgssektoren, mener helsepolitikeren fra Ap

I en del tilfeller kan det også være språkproblemer. Nylig fikk Sverresdatter Larsen en henvendelse fra flere sykepleiere i en kommune. Det dreide seg om at sykehjem og hjemmetjenesten plutselig fikk inn flere vikarer med spansk som morsmål. De snakket svært lite norsk og lite engelsk.

– Språk og kommunikasjon er essensielt for pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene. Fast, faglært personell gjør det tryggere for pasientene og skaper et fagmiljø som er bra for å beholde personell og bedre rekrutteringa. sier hun.

Tre kommuner skiller seg ut

De tre kommunene med størst utgifter til innkjøp fra vikarbyråer i 2019 var Oslo, Bergen og Trondheim. Oslos utgifter var 83 millioner kroner i 2019 mot 81 millioner i 2018, mens Bergen og Trondheim brukte henholdsvis 59 millioner og 44 millioner mot 39 millioner og 12 millioner året før.

Les også: På dette sykehjemmet får ikke bemanningsbyråene slippe til. Da jobber de ansatte heller litt ekstra

Den rapportere økningen på 32 millioner kroner i Trondheim skyldes en stor nedgang i bruk av vikarer fra 2017 til 2018. I løpet av det tidsrommet sank utgiftene med 31 millioner kroner.

– Det er ikke overraskende at de mest folkerike kommunene i landet har de høyeste utgiftene til vikarbruk, sier Sverresdatter Larsen.

– Det som er trist er at utgiftene i Bergen og Trondheim øker voldsomt. Jeg håper at de to byene, sammen med Oslo, framover kan være gode eksempler på kommuner som tar vikarbruken på alvor og løser sykepleiermangelen på andre måter enn å leie inn dyre vikarer. Det er til det beste for pasientene, befolkningen og sykepleierne, sier NSF-lederen.

Færre vikarer i store helseforetak

Samlet brukte helseforetakene og kommunene nesten 1,7 milliarder kroner på vikartjenester i 2019. De statlige helseforetakene, derimot, har hatt en nedgang i utgifter til vikarertjenester fra 2013.

Tallene peker mot en økning for de små helseforetakene i Nord- og Midt-Norge i 2020. Mens de små øker sine utgifter, ser de store helseforetakene ut til å redusere sine utgifter inneværende år.

Les også: Rødts krav: Bytt ut innleide med fast ansatte vikarer i storbyene

Universitetssykehuset i Nord-Norge hadde en stor økning i sine utgifter fram mot 2018, blant annet på grunn av utfordringer med rekruttering og fordi det er relativt dyrt å leie inn vikarer sammenlignet med størrelsen på foretaket, men tallene for 2019 og 2020 indikerer en nedgang i vikarbruken.

– Målet er å kutte innleie fra vikarbyråer og heller ansatte flere i faste og hele stillinger. Det er også vi i forbundet har jobbet mye med, sier NSF-lederen.

Øker mest i rødgrønne kommuner

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre, registrerer at vikarbruken i de statlige helseforetakene går ned, mens kommunene øker innleiebruken av vikarer.

– Helseforetakene, som regjeringen har ansvaret for, lykkes bedre enn kommunene i arbeidet med å begrense innleie, sier Stensland i en kommentar til FriFagbevegelse.

Les også: På disse arbeidsplassene er de best og verst på heltidsjobber for sykepleiere

Han påpeker at bruken av innleide vikarer øket mest i rødgrønne kommuner som Stavanger, Sandnes, Trondheim og Bergen. Oslo er desidert størst i bruk av innleie av vikarer.

– Vi ser at det er langt mellom ord og lære i de rødgrønne utstillingsvinduene. Mens de rødgrønne kommunene øker vikarbruken, har de statlige foretakene en nedgang og i større grad hele stillinger. Organiseringen av kommunehelsetjenesten er et kommunalt ansvar, sier han.

Kompetanseløft for 2021–2025

– Jeg er spesielt fornøyd med at sykehusene i større grad klarer seg med mindre innleie av jordmødre og intensivsykepleiere, understreker Høyres helsepolitiske talsperson.

Helse- og omsorgsdepartementer har også lagt fram et nytt kompetanseløft for perioden 2021–2025. Her vil deltidsstillinger og vikarbruk bli viet stor plass, og helseminister Bent Høie (H) skal invitere partene i arbeidslivet til dialog om hvordan kompetanseløftet kan gjennomføres på best mulig måte.

Annonse
Annonse