Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Som følge av netto inntektstap, blant annet i skatteinntekter, og kostnadsøkninger regner kommunesektoren med et netto tap som følge av koronapandemien på 20 milliarder kroner i 2020.

Den nyvalgte KS-lederen, Bjørn Arild Gram (Sp), mener det i ytterste fall kan handle om framtida til lokalsamfunn over hele landet.

Etter det FriFagbevegelse erfarer, er regjeringen innstilt på både å gi milliarder til kommunene og til sykehusene i forbindelse med koronaviruset, men først gjennom revidert nasjonalbudsjett i mai.

p

Opposisjonen på Stortinget mener det haster å gi kommunene penger, og vil ha dette inn i krisepakke 3. Det gjelder også Fremskrittspartiet – som har signalisert at kommunene må få mer penger allerede nå.

Rammer folket

SV-leder Audun Lysbakken er klar på at det må til en krisepakke både til bedrifter og for folk.

– Skal man ha en krisepakke til folket, må det innebære milliarder til kommunene. Hvis kommunene får den økonomiske smellen det ligger an til at de får, er det folk som rammes i form av dype velferdskutt. Skolebarn og eldre på sykehjem vil rammes hardest av det, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

KS anslår at regningen kan bli på 20 milliarder kroner for kommunene. Lysbakken tror ingen vet hvor stor regningen blir.

– Jeg tror vi kan være trygge på at staten må ut med et tosifret milliardbeløp til kommunene. Prinsippet må være at kommunene får dekket skattesvikten. Vi jobber for en slik garanti. Alternativet er ganske enkelt uakseptable velferdskutt, sier SV-lederen.

Hva som kommer ut av krisepakke 3, som finanskomiteen sitter med nå, vil han ikke tallfeste.

– Det trengs penger på bordet umiddelbart, og det vil nok bli behov for flere runder. Jeg er sikker på at det vil være snakk om et tosifret beløp til slutt, mener han.

Må ha trygghet

Finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik, mener kommunene må få en trygghet og stiller en rekke krav når han møter finanskomiteen i Stortinget i dag, mandag.

– Det er avgjørende at det kommer penger på bordet til kommunene raskt. Kommunene har to store utfordringer. Selve koronainnnsatsen vil koste mye penger. Og skattesvikten ligger an til å bli veldig stor, sier Sigbjørn Gjelsvik til FriFagbevegelse.

– Kommunene må få dekket merkostnader for å håndtere krisen. Og trygghet for å få kompensert for skattesvikt, og reduserte inntekter på for eksempel mindre egenbetaling på SFO og kollektivtransport, legger Gjelsvik til.

– Det er viktig at kommunene ikke tvinges til å sette på bremser på vedlikehold og prosjekter. Det bør heller forseres. Kommune-Norge må ikke stoppe opp, men heller trigges til å kjøre ut nye prosjekter, poengterer han.

p

Hele Norge er rammet av nedstengning og nedsmelting. Alle kommuner og alle fylker. Men noen kommuner er hardere rammet enn andre. De må få ekstra oppmerksomhet, mener Gjelsvik.

Han opplever også at andre partier har vært tydelig på dette området.

– Mange partier er tydelige på dette. Jeg har en helt klar forventning om at det vil komme penger inn til kommunene i denne krisepakka, sier Gjelsvik.

Han utelukker ikke at det kan være snakk om 5–6 milliarder kroner.

Frp kom etter

Fremskrittspartiet stilte tidlig fem krav for å støtte regjeringens nye økonomiske tiltakspakke. Da pakken kom fredag, ble kommuneøkonomien lagt inn som et ekstra punkt.

Frp vil ifølge VG kreve en ekstra vedlikeholdspakke/sysselsettingspakke som gjør kommunene i stand til å forsere vedlikeholdsprosjekter og mindre investeringsprosjekter med stort nytteverdi, og som kan settes i gang raskt.

Arbeiderpartiet mener kommuner og fylker bør få en mer forutsigbar økonomi, slik at de kan etterspørre varer og tjenester.

– Hvis det er noe personer og bedrifter som er rammet av denne krisen ikke har, så er det tid. Regjeringen skyver på avklaringer for de små og mellomstore bedriftene og til kommunene som skal tilby vanlige folk velferd i denne ekstremt krevende situasjonen, sier Tajik.

Tajik etterlyser flere avklaringer i tiltakspakken som regjeringen la fram fredag, og mener verken folk, bedrifter eller kommunene får bedre forutsigbarhet og trygghet med forslaget.