Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Da Per Arne Monsens arbeidsgiver tapte Nav-anbudet på å levere arbeidsmarkedstiltakene oppfølging og avklaring, valgte han å skifte beite.

Etter femten år hos ProFlex AS, en VTA-bedrift i Arendal, forsvant Monsens jobb som følge av at bedriften tapte konkurransen om Nav-anbudet. Han valgte å gå over til anbudsvinneren Frisk AS, et stort kommersielt selskap.

– Jeg gikk noen runder med meg selv, men kom til at det viktigste for meg er å hjelpe andre i arbeid. Det får jeg mulighet til hos Frisk, forteller Monsen.

Han mener anbudsprosessen, slik den føres i dag, tapper de konkurrerende virksomhetene for store ressurser som kunne kommet brukerne til gode.

• Thorbjørns firma har løst oppgaver for Nav i alle år. Her er hans melding til politikerne

En kraftanstrengelse

– Det er liten tvil om at andre arbeidsoppgaver må settes til side for å arbeide med anbudet. Samtidig skaper det stor usikkerhet blant de ansatte, som naturlig nok vil vite hvordan det går med prosessen, sier Monsen.

Dette har han selv erfart hos ProFlex.

– Jeg ble rett og slett bekymret for kollegaen min som skulle levere det ferdige anbudet. Han hadde en enorm arbeidsbyrde mens dette sto på, forteller Monsen.

VTA-bedriftene Monsen kjenner, er ikke rigget for å takle denne typen konkurranse.

– Det er for krevende for disse små og mellomstore bedriftene. Mange av de sentrale aktørene i bedriften må sette av tid til å drive med anbud, og dermed opplever jeg det som om deler av det som skal leveres til Nav opphører mens prosessen pågår, sier han.

Kan løses av andre

– Det er ikke slik at VTA-bedrifter må drive disse Nav-tiltakene. Det kan være mer å hente på at slike som Frisk tar hele fylket og løser dette på en god måte via stordrift, påpeker Monsen.

Med både fylkes- og kommunesammenslåinger som bakteppe, mener Monsen det kan være nyttig med stordrift, slik Frisk er rigget, i attføringsbransjen.

p

– Jeg mener det er greit at større, og også kommersielle, aktører kommer på banen. Det finnes mange andre kompetente aktører som kan håndtere denne typen tiltak. Man må ikke ha erfaring fra VTA-attføring for å drive med oppfølging og avklaring. Her jobbes det med mennesker med andre utfordringer, og da kan det finnes mange veier inn i arbeidet vi gjør. Det handler om å kunne skape relasjoner og finne løsninger, sier Monsen.

Han innser at VTA-bedriftene vil få problemer med å nå opp i denne konkurransen. På den annen side trekker han frem fordelen ved å kunne jobbe i et større, koordinert system, slik han selv gjør i dag.

– Frisk er i hele Agder, og da er det slik at dersom jeg trenger en lagerjobb, og den ikke kan være i Arendal, så kan jeg kontakte mine kollegaer i Kristiansand, for eksempel. Vi kan jobbe i felles sak, i samme datasystem og ha samme faktureringssystem, sier Monsen.

– Det viktige for meg er at det fungerer og ikke går ut over brukerne, legger han til.

Mye for lite

Kontrakten anbudsvinneren får med Nav er på tre år med opsjon på et ytterligere år. Det mener Monsen er for lite.

– Jeg mener verdien av å ha dette på anbud svekkes ved at selve prosessen er så krevende. Lengre perioder kunne være en løsning. Seks år kunne være greit. Det gjør noe med sikkerheten for oss som jobber i bransjen, og ingen liker å være på anbud. Dette kan ikke sammenliknes med for eksempel anleggsbransjen, hvor man kan flytte rundt på maskiner og folk og leie disse ut til hverandre.

Monsen frykter at korte anbudsperioder kan gå ut over blant annet kompetansehevende tiltak for de ansatte, og at hyppige konkurranser til syvende og sist gir et dårligere tilbud til brukerne.

– Det går lang tid fra anbudet legges ut til vi som ny tilbyder er oppe og går hundre prosent, påpeker han.

En løsning hvor de ansatte følger med via virksomhetsoverdragelse vil være langt bedre, mener Monsen.

Det handler om mennesker

Hva så med de som vil hevde at selskaper som Frisk er velferdsprofitører som beriker seg på fellesskapets midler?

– Snu det på hodet – hvor går overskuddet i VTA-bedriftene? Man sier det går tilbake til brukerne, men hvordan? spør Monsen.

p

– Dette handler om mennesker, relasjoner og tillit. Vi skal være de beste til å gå ut og banke på dører for å finne løsninger for brukerne.

Men hva med å gjøre dette til en ren offentlig oppgave?

– Det har jeg diskutert noen ganger med meg selv og gode kollegaer. Se for deg at noen kommer inn for å jobbe i det offentlige. De skal ikke ha kontor, men en bil, et nettbrett eller en laptop og telefon. Oppgaven er å kjøre rundt for å skape nye løsninger. Jeg har liten tro på at det ville fungere i det offentlige, fordi lederne ikke våger å ha denne typen frittgående agenter. Men det er nettopp det som kreves for å få folk i jobb. Det handler om å ha god tid og frihet.

Monsen mener hele bransjen har godt av å få inn nye aktører som kan bidra med nye tanker. For ham er utvikling viktig.

– Ved å få nye aktører, som ikke er del av for eksempel VTA-systemet, vil det oppstå løsninger vi ikke har tenkt på tidligere. Utviklings- og forbedringsarbeid må heies på, og ikke ses på som en fiende. Jeg vil tro at private aktører tradisjonelt har vært flinkere til dette enn det offentlige.

Det for tidlig å si noe om brukererfaringer etter anbudsprosessen i Agder. Selv har Monsen tatt med seg sine klienter fra sin gamle arbeidsplass, og har kun arbeidet en drøy måned for sin nye arbeidsgiver.