Tor Sandberg, Dagsavisen

Det sier kontreadmiral Louise K. Dedichen (54) til Dagsavisen, om noe som skjedde tidlig i hennes karriere i Forsvaret.

Hendelsen er en av flere som Dedichen forteller om i den nye boken «Hvem spanderer?» av Isabelle Ringnes og Marie Louise Sunde.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hadde det vært i dag, så hadde jeg anmeldt ham, sier Dedichen i boken, om det hun nå vurderer som et mulig voldtektsforsøk.

ph

– Braste inn på lugaren

Dedichen, som i dag er sjef for Forsvarets høgskole, startet i Forsvaret i 1983. Hennes tidligere tjeneste inkluderer blant annet Forsvarets stabsskole, Forsvarets overkommando, Militærmisjonen i Brussel og Sjøforsvarets forsyningskommando.

Dedichen var 23 år gammel da hun fikk et svært ubehagelig besøk på lugaren. I den nye boken skildres dette slik:

«Senere var hun på sommertjeneste i New York på en annen båt. Båten deres hadde ikke fått kaiplass. Dedichen fikk tildelt vakt på 4. juli, nasjonaldagen i USA, og de mannlige kollegene dro til byen for å feste. Dedichen hadde lagt seg før de kom tilbake. Av sikkerhetsmessige hensyn var det ikke lov å låse lugaren. Plutselig hørte hun bråk i gangen. Like etter braste en offiser inn på lugaren hennes, kjempefull. Hun ble livredd, og skvatt da mannen rev de tynne gardinene foran sengen hennes til side. Det tok imidlertid ikke mange sekunder før vaktsjefen kom inn og kastet mannen ut i gangen. Da hun våknet neste morgen, fant hun visittkortet til offiseren på rommet. ’Louise, I love you’, sto det. Dedichen husker episoden som ekkel. Offiseren ville unnskylde seg dagen etter, og hang en bukett med langstilkede roser på døren hennes. Hun kjente seg både kvalm og redd. Hun var 23 år og en av få kvinner på en båt befolket av menn.»

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

– Bare slik det var

– Grunnen til at jeg den gang ikke anmeldte forholdet tror jeg handler om at jeg ikke var klar over hvordan slike ting burde reageres på, sier Dedichen til Dagsavisen.

– I tillegg var jeg ung og følte nok at vakthavende offiser ordnet opp for meg der og da. Det var liksom bare slik det var. Jeg har nok tenkt mer på det i ettertid hvorvidt det var et voldtektsforsøk enn det jeg gjorde der og da. Det var i hvert fall svært ubehagelig.

– Boken omtaler også nakenbilde av en modell med navnet Louise i et maskinrom, mannlige kolleger som så på porno og grove sexvitser under en middag, alt noe du ifølge boken reagerte kraftig på. Hvorfor er ikke slike ting akseptabelt?

– Kom igjen. Det sier seg selv. Vi må kunne kreve at våre kolleger har normal folkeskikk, slik at alle kan trives. Jeg tror de aller fleste menn heller ikke synes sånne ting er akseptabelt, men det er nok en høyere terskel for å våge å si ifra, svarer Dedichen.

Også en annen episode som omtales i «Hvem spanderer?» sier noe om manglende folkeskikk, og handler om da Dedichen ønsket å diskutere en vanskelig sak med en tidligere leder:

«Han sa ikke et ord mens hun la frem saken. Helt til slutt så han på henne og sa: – Kan jeg spørre deg om en ting – har du sagt alt du skal si nå?

– Ja.

– Vil du ha en klem?»

ph

Bare 11 av 100

I mars la Forsvaret fram en spørreundersøkelse blant mer enn 8.000 ansatte, som avdekker at det fortsatt er mange i Forsvaret som ikke nøyer seg med å spørre om en klem. Den viser at 24 kvinner og 20 menn i Forsvaret er blitt voldtatt i løpet av det siste året, mens ytterligere 123 er blitt forsøkt voldtatt, ifølge beregninger gjort av NRK.

– Hva slags tanker gjør du deg om denne undersøkelsen?

– De aller fleste i Forsvaret er veldig bra folk. Jeg mener likevel ikke at vi kan frikjenne hele kulturen. Vi har nok av eksempler på dårlig språkbruk og ubevisst diskriminering. Det er fortsatt svært få kvinnelige militært ansatte, kun omtrent 11 prosent. Jeg tror dette er hovedårsaken til at vi får en litt misforstått maskulinitetskultur. Argumentet om at man må ta tiden til hjelp for å få opp kvinneandelen, godtar jeg ikke, svarer Dedichen.

– Det må stilles krav når man skal ta opp studenter og i ansettelser. Det er ikke det samme som å kvotere. Dette er et misforstått begrep. Vi har mer enn nok av gode kandidater fra begge kjønn. Vi må vurdere om de kravene vi stiller, gjelder for jobben som skal gjøres eller om flere av seleksjonskravene bare er der fordi det alltid vært slik. I så fall kan det hende at vi rent faktisk har kvotert menn inn i til de stillingene hvor fysisk styrke ikke er like relevant, fortsetter hun.

Dedichen tror mye av løsningen på Forsvarets utfordringer med voldtekter, voldtektsforsøk og ting hun selv har opplevd, ligger i nettopp det å få opp kvinneandelen.

– Da blir det normalt å være kvinne i Forsvaret og vi blir ikke en like utsatt gruppe. Forsvaret blir rett og slett bedre av økt mangfold og flere kvinner, påpeker hun.

Det holder likevel ikke bare å tenke på at man skal få inn flere kvinner, understreker kontreadmiralen.

– Jeg etterlyser måltall i hele organisasjonen. Jeg mener det må stilles krav for at vi skal komme vekk fra den store underrepresentasjonen.

Følg oss på Facebook

Til Høyesterett

Dedichen er selv det beste eksempelet på at det så langt ikke bare har vært enkelt for kvinner å gjøre karriere i Forsvaret. Da hun ringte om en stilling hun hadde søkt på i Brussel, ble hun møtt med skepsis fordi «vi tenkte at det ville bli vanskelig for deg, du har jo barn og sånn».

Dedichen ble opprørt. Den vurderingen hadde hun selv tatt da hun bestemte seg for å søke på jobben.

«Hvis jeg ikke hadde trodd at jeg kunne klare å ta med meg barna, så ville jeg vel ikke søkt?», forteller Dedichen i boken.

Hun tror at hun sannsynligvis ikke hadde fått denne jobben hvis hun ikke hadde ringt.

Da Dedichen søkte en annen stilling, var hun gravid, og også det ble brukt som et argument mot henne.

«Jeg svarte at du kan bare slå opp i likestillingsloven, du, så kan vi snakkes. Det gikk tre kvarter før han ringte tilbake og sa at jobben var min.»

Da Dedichen ble utnevnt til kontreadmiral og sjef for Forsvarets høgskole, saksøkte en mannlig søker Forsvaret fordi han mente at han var best egnet til stillingen. Saken gikk helt til Høyesterett som slo fast at Dedichen var best kvalifisert.

ph

Markerer kvinnedagen

– Skal du markere 8. mars?

– Jeg er i Washington med Sjefskurset denne uken. På ettermiddagen den 8. mars er jeg med på å markere kvinnedagen ved den norske ambassaden. Her skal jeg blant annet delta i en paneldebatt om likestilling. Sent på kvelden setter jeg meg i en bil og kjører til Norfolk for dagen etterpå å ta imot sjøkrigsskolekadettene som kommer i havn. De har drevet utdanning om bord KNM Statsraad Lehmkuhl og seilt over Atlanteren. Forsvaret er en allsidig, god og interessant arbeidsplass. Jeg vil at flere kvinner skal få oppleve dette og få ta del i ansvaret.