JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LOs tillitsvalgtbarometer:

Koronakrisa er med på å øke forskjellene, mener over halvparten av LO-tillitsvalgte

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen omtaler økte forskjeller som en gift i den norske modellen. Han er spesielt bekymret for unge og de med minst utdanning.
Kriser rammer som regel skjevt, og koronakrisa er ikke noe unntak, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Kriser rammer som regel skjevt, og koronakrisa er ikke noe unntak, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Jan-Erik Østlie

helge@lomedia.no

Seks av ti tillitsvalgte i LO mener det er sannsynlig at koronakrisen kommer til å føre til økte inntektsforskjeller i Norge. To av ti har ingen mening om forskjellene vil øke, mens bare én av ti mener dette ikke er sannsynlig, viser en fersk utgave av LOs tillitsvalgtbarometer.

– Kriser rammer som regel skjevt. Korona-krisen er ikke noe unntak. Ikke bare gjennom eksponering for smitte, men også om forutsetninger og muligheter for å tilpasse seg både jobb- og hjemmesituasjonen. Unge og de med minst utdanning rammes særlig sterkt av arbeidsløshet som følge av krisen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Økt konkurranse om jobber

LOs tillitsvalgtpanel ble opprettet i 2012, og gjennomføres flere ganger i året av Fafo på oppdrag fra LO. Formålet er å gjennomføre spørreundersøkelser der tillitsvalgte kan si sin mening om aktuelle temaer i norsk arbeidsliv.

– Blir arbeidsløsheten langvarig, kan ulikhetene få en langt større dimensjon over seg, mener han.

Les også: Sp-lederen vil bekjempe forskjellene i Norge og sier bastant nei til borgerlig samarbeid

Han peker på økt konkurranse om jobbene som en av de store utfordringene det vil skape.

– Personer med lite formell utdanning vil ytterligere svekke sin situasjon på jobbmarkedet. Flere skyves lenger bort fra arbeidslivet og over på for eksempel helserelaterte ytelser, påpeker LO-lederen.

– Konsekvensen kan bli en økt todeling av arbeidslivet. Vilkårene for læring og lønnsforhold har allerede vært under press i deler av privat sektor hvor organisasjonsgraden er lav, sier Gabrielsen.

Digitale ferdigheter

Han mener det også vil forsterke skjevheten i digitale ferdigheter.

– Mange som er i arbeid opplever et byks framover på dette området, mens arbeidsløse ikke får ta del i utviklingen. Å ha gode digitale ferdigheter blir stadig viktigere både i arbeids- og samfunnslivet, sier Gabrielsen.

– Andelen fattige familier kan øke, og risikoen er at vi får en ungdomsgenerasjon som vil oppleve varige følger av krisen, mener LO-lederen.

Ifølge Gabrielsen er det mange gode grunner til å motarbeide utviklingen med stadig økte ulikheter i samfunnet:

– Økte forskjeller er urettferdig og begrenser den enkeltes frihet til å skape seg et godt liv. Det svekker vekstevnen. Flere påpeker en sammenheng mellom små forskjeller og økonomisk vekst. Økt ulikhet svekker tillitsnivået i samfunnet og reduserer viljen til omstilling. Det vil gjøre det mer ressurskrevende å få til fellesskapsløsninger, mener LO-lederen.

Som gift i modellen

Dersom lønnsforskjellene øker, kan det også gå utover virksomhetenes vilje til å investere i ansattes kompetanse, legger han til.

Les også: Tillitsvalgt i krisetid: Slik tar du som best vare på medlemmene dine – og deg selv

– Økt ulikhet er gift i den norske modellen. Modellen er avhengig av bred oppslutning om et høyt skattenivå for å finansiere godt utbygde velferdsordninger. Det blir vanskelig hvis bruken av velferdsordninger blir for skjev. Den norske modellen er vårt viktigste verktøy for å få til en god velferdsutvikling, mener han.

– Økte forskjeller vanskeliggjør grønn omstilling gjennom mer begrensede muligheter for kollektiv handling, sier Hans-Christian Gabrielsen.

Staten i sentral rolle

LO-lederen mener jobb nummer én for å snu trenden blir å sørge for at det skapes nye jobber. Det innebærer ifølge Gabrielsen også at kommuneøkonomien blir sterk nok til både å kunne tilby gode tjenester og velferdsordninger og også kunne sette i gang prosjekter som skaper arbeid.

– Stramme kommunebudsjetter svekker kommunenes mulighet til å være en aktiv motkonjunkturmoderator, sier han.

Gabrielsen mener staten må ha en sentral rolle i arbeidet med å legge til rette for at det skapes arbeidsplasser i det private.

Å ta en investeringsbeslutning ved to anlegg for karbonfangst- og lagring kan for eksempel skape 40.000 nye arbeidsplasser alene og trygge 70-80.000 arbeidsplasser, mener LO-lederen.

– Å kutte i formuesskatten er milevis unna hva som er påkrevd i denne situasjonen. At den sterkeste ryggen ikke tar den sterkeste børen, bidrar bare til å svekke skattemoralen. Sju år med lavere formuesskatt har vist at det heller ikke har noen effekt for å skape arbeidsplasser, mener LO-lederen.

LOs tillitsvalgtbarometer

Panelet i undersøkelsen er så langt det er mulig sammensatt slik at andelen tillitsvalgte fra hvert forbund tilsvarer forbundets andel av LOs medlemstall.

Denne ekstrarunden av tillitsvalgtpanelet er besvart av 1.097 tillitsvalgte, og er forbeholdt spørsmål knyttet til de umiddelbare konsekvensene av koronakrisen.

Panelet er gjennomført midt under krisen før sommeren, og Fafo har utarbeidet rapporten fra panelet.

Annonse
Annonse

LOs tillitsvalgtbarometer

Panelet i undersøkelsen er så langt det er mulig sammensatt slik at andelen tillitsvalgte fra hvert forbund tilsvarer forbundets andel av LOs medlemstall.

Denne ekstrarunden av tillitsvalgtpanelet er besvart av 1.097 tillitsvalgte, og er forbeholdt spørsmål knyttet til de umiddelbare konsekvensene av koronakrisen.

Panelet er gjennomført midt under krisen før sommeren, og Fafo har utarbeidet rapporten fra panelet.