JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

KrF vil øke fagforeningsfradraget. Står ikke til troende, svarer LO-lederen

På selveste 1. mai vedtok landsmøtet til KrF å øke fagforeningsfradraget. LO mener vedtaket er uten betydning.
I realiteten er fagforeningsfradraget redusert under den Høyre-ledede regjeringen fordi det ikke har fulgt prisreguleringen som har vært de siste åtte årene. Verdien av skattefradraget er blitt mindre. (Illustrasjonsfoto)

I realiteten er fagforeningsfradraget redusert under den Høyre-ledede regjeringen fordi det ikke har fulgt prisreguleringen som har vært de siste åtte årene. Verdien av skattefradraget er blitt mindre. (Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

helge@lomedia.no

Før den rødgrønne regjeringen fratrådte for snart åtte år siden, ble fradraget foreslått økt til 4100 kroner av den daværende Stoltenberg-regjeringen.

I den første regjeringsplattformen til Solberg-regjeringen, sto det at fradraget skulle bli stående på 2013-nivå, med 3850 kroner. Slik har det blitt siden.

Det ene regjeringspartiet, Venstre, har vedtatt å beholde dagens fradrag.

Lørdag vedtok regjeringspartiet KrF at fagforeningsfradraget skal økes. Men ikke med hvor mye.

Høyre har sitt landsmøte neste helg.

Forslaget som ble vedtatt på KrF-landsmøtet, var en del av innstillingen til programkomiteen. Et forslag om å stryke dette på selve landsmøtet, ble nedstemt.

Erik Lunde er sentralstyremedlem i KrF og ledet arbeidet med forslag til nytt partiprogram foran landsmøtet i helgen som var. Han mener prinsippet er viktig.

– Begrunnelsen er at vi som parti vil signalisere betydningen av en høy organisasjonsgrad, sier Erik Lunde til FriFagbevegelse.

Les også: «AFP – merk dere denne forkortelsen», sa LO-leder Haraldseth i 1988. Her er historien om tidligpensjonen

I realiteten er fradraget redusert

Det er første gang KrF har programfestet at fagforeningsfradraget skal økes.

I 2017 var fradraget i spill. Da ville ikke KrF redusere fagforeningsfradraget.

– Det er ikke veien å gå. Vi har i stedet vurdert å gå inn for å øke fradraget, uttalte daværende nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad til LO-Aktuelt i 2017.

– Det er viktig å holde det på et høyt nivå, slik at en kan stimulere til en høy organisasjonsgrad. Det tjener både samfunnet og næringslivet på, og det kan gi trygge og gode arbeidsplasser, uttalte han.

Granavolden-erklæringen, som ligger til grunn for dagens mindretallsregjering, bestemte likevel at fradraget skal ligge på 2013-nivå. Det vil i realiteten si at det er redusert fordi det ikke har fulgt prisreguleringen som har vært de siste åtte årene. Verdien av skattefradraget er blitt mindre.

LO-lederen er kritisk

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener landsmøtevedtaket til KrF om å øke fagforeningsfradraget derfor ikke står til troende.

– En ting er å si halleluja, noe helt annet er å gjøre det, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en kommentar til FriFagbevegelse.

Bakgrunnen for kommentaren er at dette ikke er første gang KrF sier de vil øke fagforeningsfradraget.

– Sannheten er at KrF har sikret flertall for høyreregjeringens reelle kutt i fagforeningsfradraget i samtlige budsjett siden 2013, legger hun til.

LO-lederen er opptatt av at fagforeningsfradraget er et viktig bidrag til det organiserte arbeidsliv og den norske modellen.

– Vi vet fra forskningen at høyere andel fagorganiserte bidrar til både økt verdiskapning og til mindre forskjeller i samfunnet. Regjeringen, som KrF nå er en del av, gjør lite for å støtte opp om det organiserte arbeidslivet. I stedet bruker de regjeringsplattformen til å anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet, sier Peggy Hessen Følsvik.

Erik Lunde er litt overrasket over kritikken:

– Man skulle tro LO-lederen ville glede seg over at et parti gjennom programmet forplikter seg til å arbeide for å øke fagforeningsfradraget og legge til rette for en høy organisasjonsgrad de neste fire årene. Men det er tydelig at LO har gått i valgkampmodus, sier KrF-politikeren.

– Jeg tror imidlertid andre fagforeninger og mange arbeidstakere er glade for at KrF går til valg på dette, legger han til.

Aktuelt: Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Gavmildt landsmøtet

Landsmøtet i KrF var av det gavmilde slaget: En rekke forslag ble foreslått i tillegg til programkomiteens innstilling.

* Ekstra ferieuke for småbarnsforeldre. Kostnad: 7 milliarder kroner.

* Utvide foreldrepermisjonen med fire uker: Kostnad: 1,5 milliarder kroner.

* Erstatte engangsstønaden med at alle får foreldrepermisjon og minst 2G utbetalt. Kostnad: 1,6 milliarder kroner

* Kontantstøtteordning for pårørende til eldre. Kostnad: 900 millioner kroner (hvis 10.000 benytter seg av ordningen).

* Avlastning på resept. Kostnad: ukjent.

* Videre opptrapping av barnetrygden. Kostnad: ukjent.

* Tak på 7.000 kroner per familie til SFO og barnehage. Kostnad: ukjent.

Totalt: minst 11 milliarder kroner.

I tillegg gikk partiet inn for skattefradrag på oppussing av boliger. Og altså økt fagforeningsfradrag.

Og inne i programmet lå det andre velferdsreformer, som blant annet økt bemanning i sykehjem.

Kommentar: «KrFs dyre valgløfter»

Vi øke skatter på de høyeste inntektene

For å finansiere dette går KrF inn for å øke skattene på de høyeste inntektene.

– Det er en ansvarlig politikk som ligger til grunn, mener Erik Lunde.

Selv sto han på den såkalte rødgrønne siden da KrF gjorde sitt retningsvalg.

– KrF er et sentrumsparti og dagens konstellasjon med Venstre, KrF og Høyre har jo egentlig vært førstevalg. Nå styrer vi på Granavolden-erklæringen. Blir det en ny regjering etter valget må vi forhandle en ny plattform. Men det er ingen grunn til at vi skal gå til valg på en annen regjering enn dagens, sier Lunde.

Les også: EØS-avtalen hindrer norske krav til sikkerhet for bussjåførene, mener Knut Arild Hareide

Annonse

Flere saker

Annonse