JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Partimåling desember 2022

Krisa fortsetter for Ap: Støre og regjeringa får ingen julegave av velgerne

Ap og Sp lekker mest til Høyre. Det er uvanlig store bevegelser blant velgerne nå, understreker valgforsker.
Ap har økt litt siden forrige bunnmåling. Fra 16,9 prosent i november til 18,1 prosent i desember.

Ap har økt litt siden forrige bunnmåling. Fra 16,9 prosent i november til 18,1 prosent i desember.

Beate Oma Dahle / NTB

herman@lomedia.no

aslak@lomedia.no

Etter flere bunnoteringer for Arbeiderpartiet, med målinger helt nede på 15,4 prosent, får partiet en pustepause.

De ville ha fått 18,1 prosent av stemmene hvis det var stortingsvalg i desember 2022, viser den siste partimålinga til FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Alt under 20 prosent er krise for partiet, har statsminister og partileder Jonas Gahr Støre (Ap) uttalt.

– Dette er fremdeles et veldig dårlig resultat for Ap, konstaterer Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, overfor FriFagbevegelse.

– Det er ingenting som tyder på at partiet har lyktes med å vinne over nye velgere siden sist, fortsetter Bergh.

På den andre sida øker Høyre forspranget. Nå får de en oppslutning på 32,7 prosent – nesten like mye som Ap, Sp og SV til sammen.

Uvanlig stor bevegelse

De to regjeringspartiene, Ap og Sp, mister flest velgere til Høyre.

– Velgerne ønsker en stabil styring, og de mener kanskje at den nåværende regjeringen ikke viser tydelig nok lederskap i en krisetid. De opplever at regjeringa ikke leverer, sier Johannes Bergh.

Alle partiene på Stortinget, bortsett fra Rødt, har mistet velgere til Høyre.

– Bevegelsene blant velgerne er uvanlig store, understreker valgforskeren.

– Unge velgere er mer opptatt av å stemme på situasjonen her og nå, samtidig som den eldre generasjonen med stor lojalitet svinner hen, forklarer Bergh.

Det er også flere partier og mer å velge i, legger han til.

– For Venstre er dette en hyggelig nyhet. De ble målt litt lavt på forrige måling. Partiets oppslutning gjør at det borgerlige flertallet blir solid, konstaterer Bergh.

– SV ligger stabilt høyt og klarer seg bra med å være i opposisjon og forhandle med regjeringen om statsbudsjettet. Det er en vellykket strategi. I hvert fall med tanke på velgeroppslutning, sier han.

Ap må kommunisere bedre

– Det kan virke som om tilbakegangen har stoppet opp. Ap har en del lojale velgere som holder fast på partiet også i vanskelige tider. Det er en grense for hvor langt ned Ap kan komme, påpeker valgforsker Bergh.

Nå har altså Ap økt litt siden forrige bunnotering. Opp fra 16,9 prosent på forrige måling til 18,1 prosent i desember.

– Dette er en måling som bekrefter en retning vi tar på det største alvor, sier Ap-nestleder Bjørnar Skjæran.

Partiet jobber på for å trygge folk i en krisetid, samtidig som de prøver å løfte tilliten til Arbeiderpartiet igjen.

– Det viktigste vi kan gjøre nå er å levere på det, og kommunisere tydelig om det vi gjør, sier Skjæran.

For Arbeiderpartiet handler det om å sikre lav arbeidsledighet, fortsette det målretta arbeidet for et tryggere og mer organisert arbeidsliv og god og omfordelende sosialpolitikk, understreker nestlederen.

– Grunnlaget for alt dette er at vi klarer å føre en budsjettpolitikk som stopper pris- og rentekarusselene som folk nå opplever, samtidig som vi omfordeler fra de med mest til de med minst.

Kommentar: «Forslaget om å skattlegge og øke barnetrygden bør bli ny Ap-politikk»

Ikke sett Høyre-løsninger

– Høyre er klart størst, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet lekker mest til Høyre. Hva tenker du om det?

– Det handler nok om at vi har en stor jobb med å vise fram politikken vår, sier Ap-nestleder Skjæran.

Ap må gjøre en bedre jobb med å understreke hva konsekvensene av Høyre-politikken ville vært, mener Skjæran.

– Det blir enklere nå som de har syna korta med sitt budsjettforslag.

– Selv om det ikke syns på målinga, tror jeg det kler oss å være mest opptatt av egen politikk og vise folk hvordan vi skal lede landet gjennom krisetida.

Regjeringa er avhengige av å finne brede løsninger for å ta Norge gjennom krisetida – både til høyre og venstre for Sp og Ap, understreker Skjæran.

Venstre større enn Sp

Mest fram går Venstre og når 5,8 prosent på målinga. Det er en framgang på 2,7 prosent siden november.

Det betyr at Venstre er større enn Sp, som får 5,4 prosent. Begge partiene ville fått ti representanter på Stortinget, ifølge Opinion.

Partileder Guri Melby syns det er gledelig å få de siste talla.

– Dette er en god måling for Venstre. Vi ser at mange velgere er på leiting etter partier som har bedre svar enn regjeringspartiene, sier hun.

Hun tror flere har sett at Venstre har bedre svar når det gjelder å håndtere en vanskelig hverdag for folk flest, i tillegg til store utfordringer som krigen i Ukraina og klimakrisa.

– Regjeringa har fått en enighet om statsbudsjettet som ilegger historisk høye skatter til bedriftene. Jeg tror mange ser at det på sikt kan true norske arbeidsplasser, og truer det som er tryggheten i deres hverdag.

– Hva tenker du om disse talla i lys av at det begynner å nærme seg kommunevalg?

– Vi kan ikke lene oss tilbake og tenke at «nå går det veien», men dette gir inspirasjon til å lage politikk som svarer på framtidas utfordringer og er bedre for folk flest.

Partiet sikter på å nå over 6,3 prosent på kommunevalget i 2023.

Les også: Nye innleieregler vedtas mandag. Her er en oppsummering

Solid borgerlig flertall

Ser vi på antallet mandater på Stortinget, har høyresida et klart flertall på vår siste måling.

Ap, Sp, Rødt, SV og MDG får til sammen 75 mandater. Høyre, Frp, Venstre og KrF får til sammen 94 mandater.

Sammenligna med stortingsvalget i 2021 har Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sammen mista 31 mandater.

Høyre har økt med 23 mandater siden valget.

Trivelige tall for SV

SV får en oppslutning på 9,5 prosent på den siste målinga. Det er en oppgang på 0,8 prosentpoeng fra forrige måling, og en oppgang på 1,9 siden valget.

– Det er trivelige tall for oss, og det viser at det er sterk bevegelse for tiden på grunn av mer rettferdig fordeling og mer effektiv kamp mot fattigdom, sier partileder Audun Lysbakken.

Lysbakken tror budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene har slått ut litt på målinga, men at det er den større debatten om fattigdom og rettferdig fordeling som har ført til de største bevegelsene.

– Nå er det et solid flertall på høyresida. Hva må til for å sikre et flertall på venstresida?

– Hvis noen på høyresida tror at valgene i 2023 og 2025 er vunnet på grunn av meningsmålinger i desember 2022, så tar de feil, sier Lysbakken.

– Vi veit at mye kan endre seg. Vi må gjøre vår del av jobben, og sørge for SV fortsetter å gå fram.

– Samtidig håper jeg også at regjeringspartiene klarer å komme seg på offensiven.

Lysbakken tror det som må til er mer av politikken som regjeringa og SV blei enige om i budsjettet, for å få flere velgere over på venstresida.

Politikken må ha en tydelig rødgrønn retning, understreker partilederen. Han mener den retninga ikke hadde vært tydelig nok uten budsjettavtalene med SV.

Les også: Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

Fakta om målinga

• Opinions barometer for desember er basert på 967 telefonintervjuer i perioden 29. november til 5. desember 2022.  

• 68 prosent har avgitt svar om partireferanse.

• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

• De tre største partiene under «andre» er Industri- og næringspartiet (1,3 prosent), Demokratene (0,5 prosent) og Liberalistene (0,5 prosent).

Annonse
Annonse

Fakta om målinga

• Opinions barometer for desember er basert på 967 telefonintervjuer i perioden 29. november til 5. desember 2022.  

• 68 prosent har avgitt svar om partireferanse.

• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

• De tre største partiene under «andre» er Industri- og næringspartiet (1,3 prosent), Demokratene (0,5 prosent) og Liberalistene (0,5 prosent).