Generalsekretæren i den Arabiske liga, Nabil al-Arabi (tv) i møte med den palestinske presidentene Mahmoud Abbas i Kairo tirsdag. Abbas har bedt om et ekstraordinært møte i ligaen for å diskutere stansen i fredsprosessen i Midt-Østen. Al-Arabi sa at møtet som blir arrangert 9. april, diskuterer alle muligheter etter at Israel nektet å løslate en fjerde gruppe med 26 palestinske fanger.
EPA/KHALED ELFIQI
Krisen står for døren i Palestina
TEL AVIV: Hvis den fredsprosessen John Kerry iherdig har forsøkt å stable på bena for alvor må melde pass, kan det få dramatiske økonomiske konsekvenser på Vestbredden. Og det vil koste mange arbeidsplasser.
frifagbevegelse@lomedia.no
– Israel fortsetter med å spenne bein for den palestinske mobiltelefontilbyder Watanya Mobile. Selskapet har operert på Vestbredden siden 2009, og ønsker nå å utvide til Gazastripen, men israelerne gir ikke tillatelse til å importere det nødvendige utstyret til den lille, tett befolkede enklaven. Striden har pågått over lengre tid, og nå uttaler selskapets direktør, Fayez Husseini, at den kan få følger for 100 direkte arbeidsplasser og så mange som 1.200 indirekte.
– Den israelske okkupasjonen prøver å underminere investeringer i Palestina når den trekker den private næringssektoren inn i politikken i sitt forsøk på å presse den palestinske ledelsen, sier han.
Økonomisk stillingskrig
Men saken har fått ekstra aktualitet fordi israelerne har truet med å trappe opp sanksjonspolitikken overfor det palestinske selvstyret, nå da den amerikanske utenriksministeren John Kerrys forsøk på å gjenopplive fredsprosessen synes å være grunnstøtt.
Uansett har den palestinske samferdselsministeren sagt at han vil legge Watanya-saken fram for FN, noe som skal ses som et direkte svar på de israelske truslene. Det vil altså si at de spinkle håpene om en ny fredsprosess nå kan bli til en økonomisk stillingskrig mellom partene, og det kan få dramatiske konsekvenser, især for palestinerne.
– Situasjonen er veldig alvorlig, sier Hanna Siniora, som i årtier har beskjeftiget seg med økonomi og handel, og like lenge har snakket palestinernes sak.
Han forklarer at den palestinske ledelsen i frustrasjon over de små fredsutsiktene tok initiativ til å søke om å ta opp 15 forskjellige konvensjoner under FN. Dette er noe som bare ”ordentlige” stater normalt gjør, så det ble naturligvis sett som en unilateral politisk utmelding fra palestinsk side. Israelerne stanset samtidig fjerde fase av en fangeløslatelse som skulle ha funnet sted i disse dager som et av de tillitsvekkende skritt i retning en fredsdialog.
Skattepengene
Herfra var det ikke langt til desiderte sanksjoner, eller rettere sagt truslene om sanksjoner. Den israelske regjeringen har antydet at man kan fryse de skattemidlene som det palestinske selvstyret har til gode. Det dreier seg om skattetrekket av de pengene som palestinere med arbeid i Israel eller i israelske bosettinger tjener, og som ifølge en avtale mellom partene skal overføres til selvstyret i Ramallah hver måned.
Den palestinske økonomien har det allerede vanskelig, fordi donormidlene fra de arabiske oljeøkonomiene stort sett er tørket inn.
– En frysing av skattemidlene vil være et hardt slag, forklarer Siniora. – Selvstyret sysselsetter omkring 200.000 mennesker, og deres lønn skal komme et eller annet sted fra. Disse menneskene er i høy grad et økonomisk lokomotiv, fordi de har råd til å være forbrukere, og hvis det stopper, vil den økonomiske krisen bre seg til mange andre sektorer. Og det vil føre til avskjedigelser og ytterligere nød.
Både israelske og palestinske ledere ser de truende perspektivene. Martin Indyk, som er tidligere amerikansk ambassadør i Tel Aviv, er også i full gang som spesiell Midtøsten-utsending, nå når Kerry har sluppet tøylene inntil videre. Hanna Siniora vurderer at partene har resten av denne måneden til å finne en løsning på krisen.
– Skjer ikke det, melder krisen seg for alvor, sier han.
Partene ruster seg
Imens er det som om partene forbereder seg på det verste. Presidenten er i disse dager i Kairo, hvor de arabiske utenriksministrene møtes. Her vil han søke om økonomisk støtte for å bøte på krisen.
Imens svirrer ryktene på Vestbredden. Man snakker om hvordan EU vil reagere hvis fredsprosessen for alvor melder pass. Det har vært snakk om at europeerne også ville vise sin misnøye med partene og prøve å presse dem tilbake til forhandlingsbordet. Overfor palestinerne kunne dette skje ved å holde igjen på de europeiske donormidlene som er en stor kilde til å holde selvstyret i gang.
Som utgangspunkt er den palestinske økonomien allerede under hardt press som følge av okkupasjonen. En rapport fra Verdensbanken fra oktober i fjor slo fast at den israelske kontrollen over område C, som utgjør 61 % av Vestbreddens areal, koster den palestinske økonomien noe som tilsvarer vel 20 milliarder kroner i året. Det er omkring 35 % av det palestinske brutto nasjonalprodukt.
Og i hverdagslivet er det mange saker. For tida protesterer lastbilsjåførene i byen Jenin, som ligger i den nordlige enden av Vestbredden. Israel har nemlig nylig gitt tillatelse til at israelske sjåfører kan kjøre inn i det palestinsk selvstyreområdet, noe som av sikkerhetsmessige årsaker vært forbudt siden begynnelsen av Al Aqsa-intifadaen i 2000. Forbudet blir forklart som et praktisk tiltak som skal lette transporten av varer, men de palestinske sjåførene ser at de mister jobben. Hittil har de israelske lastebilene kjørt godset til en omlasteterminal, og der fra er det blitt transportert videre på palestinske lastebilder. Dette vil ikke lenger være tilfellet, fordi de israelske sjåførene nå kan gjøre alt – mens det motsatte ikke er tilfellet.
– Vårt krav er tydelig, sier Kayid Awwad, en av de 120 sjåførene fra Jenin. – Hvis de israelske myndighetene tillater at israelske sjåfører kan kjøre inn på palestinsk territorium, må de også tillate at palestinske sjåfører kjører inn på israelsk territorium.
Dette kommer neppe til å skje, og dermed blir saken stående som enda et av alle skjevvridningene i forholdet mellom partene.
– Det er ikke sikkert de to sakene umiddelbart har noe med hverandre å gjøre, men saken fra Jenin viser hvordan forholdet mellom partene hele tiden forverres. Og skjer det ikke en dramatisk forbedring i det politiske klimaet i nær framtid, frykter jeg det verste, slutter Hanna Siniora.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo