NTB

– Bedringen på arbeidsmarkedet har gått raskere enn vi kunne forestille oss, og det er lite som tyder på at ledigheten vil bite seg fast på et høyere nivå slik som i tidligere kriser, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Fra mars til oktober er antallet helt ledige redusert med 37.000. Både helt- og delvis ledige falt med 68.700.

– Krisen på arbeidsmarkedet er nå over, sier Holte til E24.

Lavere neste år enn før pandemien

Nav ser for seg solid oppsving for norsk økonomi i kommende år. Det vil medføre ytterligere bedring av ledigheten.

I år vil det i gjennomsnitt være 88.000 helt ledige, anslår Nav. Neste år kan tallet falle til 64.000, og ned enda 4.000 i 2023. Det tilsvarer en registrert ledighet på 3,3 prosent i år, og henholdsvis 2,2 og 2,1 prosent i de påfølgende årene.

– Den registrerte ledigheten vil i snitt vil være lavere enn før pandemien både neste år og i 2023. For å sette dette litt i perspektiv, har vi bare hatt lavere ledighet enn dette i to av de siste 30 årene, sier Holte.

Noen yrkesgrupper særlig utsatt

Han understreker at, selv om helhetsbildet er positivt, så har pandemien skapt visse skjevheter i arbeidsmarkedet.

– Noen yrkesgrupper, som reiseliv og transport, har fremdeles svært høy arbeidsledighet, og mange har stått utenfor arbeidslivet i lang tid. Dermed vil trolig flere trenge hjelp fra Nav til å komme tilbake i arbeid, sier Holte.

Debatt: «Rydd opp i feriepengefloken, Støre!»

Store endringer blant mottakere av sosialhjelp

Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen har holdt seg stabil fra 2010 til 2020.

Tidligere utgjorde unge hovedandelen av mottakere, men tallene for denne gruppen har gått ned i tiårsperioden.

I samme periode har andelen utenlandskfødte som mottar sosialhjelp økt kraftig. Gruppen utgjør nær halvparten av alle sosialhjelpsmottakere ved enden av perioden.

Her får Remzy hjelp til å komme ut i jobb: – Dette er sosialt arbeid på sitt beste, sier sosionom

Flyktningtopp i 2016

– Det kom mange flyktninger til Norge i årene mellom 2010 og 2020, med en topp i 2016. Flyktninger har ikke opparbeidet seg rettigheter til andre ytelser, så det er ikke så overraskende at de utgjør så stor andel av sosialhjelpsmottakerne, sier Holte.

En stor andel av flyktningbefolkningen mottar sosialhjelp de første fem-seks årene etter ankomst, skriver Nav. Andelen synker sammen med økt botid, men ni år etter bosetting er den fremdeles langt høyere enn hos norskfødte.

Holte peker på at økte krav til norsknivå og formell kompetanse gjør at mange blir stående utenfor arbeidslivet, og sier at innvandrere fra utenfor EØS er en prioritert gruppe for Nav å få i arbeid.