Illustrasjonsfoto
Mouvementdesjeunes
Libanon vil stoppe barnearbeid
Dårlig økonomi tvinger fattige libanesere til å ta barna ut av skolen for å arbeide. Det vil regjeringen i Beirut gjerne sette en stopper for.
frifagbevegelse@lomedia.no
Libanon har tatt initiativet til å bekjempe barnearbeid. Parlamentet har vedtatt «en nasjonal handlingsplan» som skulle begrense det innen 2016.
– Våre barn ønsker å leve fredelig i et miljø som beskytter dem mot utbytting, sa president Michel Sleiman i november på en konferanse der landets ansvarlige statsråder, religiøse ledere og andre beslutningstakere drøftet handlingsplanen. – De ønsker seg en familie som støtter dem og verner dem mot vold i hjemmet og i skolen, og lærer dem moralske prinsipper. Og de vil at vi skal fjerne snikskytterne fra de få lekeplassene de har.
Voksende problem
Planen setter fokus på et problem som finnes i hele Midt-Østen og Nord-Afrika, og libaneserne håper å kunne framstå som et eksempel til etterlevelse. Men som en slags erkjennelse av at problemet er ganske omfattende, starter de samtidig med et begrenset ambisjonsnivå. De vil først fokusere på helsefarlig arbeid og barn som er involvert i prostitusjon. Men langs veien vil de utvide innsatsen, så også barnearbeidere i alminnelig produksjon, i servicefag og landbruk blir omfattet av innsatsen.
Det er foreløpig satt av noe som tilsvarer 140 millioner kroner til prosjektet, som kom i støpeskjeen da Salim Jreissati tiltrådte som arbeidsminister i fjor. Han har utarbeidet handlingsplanen i samarbeid med ILO.
Allerede i 1994 påpekte FN-organisasjonen UNICEF at Libanon hadde et problem. Men antallet barnearbeidere er steget drastisk de seneste par årene, der den libanesiske økonomien er nede i en bølgedal som følge av krisen i nabolandet Syria. I Arbeidsdepartementet i Beirut blir det anslått at det er 180.000 barnearbeidere i Libanon – ut av en befolkning på 4 millioner. Men Hayat Osseirat, som er lokal konsulent for ILO, mener snarere at tallet er 300.000.
Flyktningebarn
Saken har fått ny oppmerksomhet med det raskt stigende flyktningetallet fra den syriske borgerkrigen. Bare i Libanon befinner det seg 200.000 flyktningebarn, bare en liten del av dem går på skole. Rent fysisk er det ikke klasselokaler til rådighet for så mange nye elever, og budsjettmessig er de libanesiske myndighetene ute av stand til å håndtere problemet.
Dessuten har flyktningefamiliene et akutt behov for å skaffe seg inntekter, og dette har skapt nye muligheter for libanesiske arbeidsgivere. I tidlige morgentimer kan de dra til de midlertidige flyktningeleirene i Beqaadalen, der det er hele arbeidskraftmarkeder. Barn helt ned til sju år tilbyr seg, og betalingen for en arbeidsdag er vanligvis 6.000 libanesiske pund, noe som tilsvarer knappe 25 kroner. Det er selv etter libanesiske forhold forsvinnende litt.
Det er vanligvis landbruket som bruker barnearbeidere, men det rapporteres også at kriminelle elementer utnytter barna. De blir sendt ut for å tigge, eller blir plassert i veikryss der de fallbyr tyggegummi eller blomster.
– Det er enda en tragisk følge av konflikten – unge syriske flyktningebarn som i stedet for at gå på skole arbeider på markene fra tidlig morgen til sein ettermiddag for en slikk og ingenting, sier direktøren for Save the Children of Lebanon, Sonia Zambakides, til lokal presse.
Kjempeoppgave
Den humanitære organisasjonen forsøker å demme opp for problemet ved å understøtte flyktningefamilier økonomisk, så de til gjengjeld kan holde barna borte fra dette arbeidsmarkedet.
Men det er en kjempeoppgave, og hver gang man får et barn bort fra arbeidsgiverne, er det nye, villige hender som melder sig.
I Jordan er problemet enda mer uttalt. En ny rapport fra FNs Høykommisariat for Flyktninger anslår at det er 1,1 million syriske barn på flukt. Av disse er 75 prosent under 12 år. Rapporten beskriver hvordan det store flertallet av forretningene og småvirksomhetene omkring den kolossale Zaatari flyktningeleir, sysselsetter barn. Den anslår også at halvparten av familiene klarer seg delvis eller helt ved inntektene fra barnas arbeid.
Utrente inspektører
Kort etter tiltredelsen tok arbeidsminister Jreissati initiativ til en ny lovgivning som forbød sysselsetting som kan true et barns helse, sikkerhet eller moral. Loven spesifiserte også hvilke jobber som er uegnet for barn og unge under henholdsvis 16 og 18 år. Samtidig gjenopplivet han departementets avdeling for barnearbeid.
Dette viste seg imidlertid ikke å være nok. For departementets inspektører, som fører det alminnelige tilsynet med landets arbeidsplasser, viste seg å mangle trening på området. Så første skritt i handlingsplanen er å gi inspektørerne den rette kunnskapen så de kan gripe inn, når de møter ulovlig barnearbeid.
En større oppgave blir det å formulere en strategi som kan beskytte de mest utsatte befolkningsgruppene mot fenomenet barnearbeid. Opplegget snakker om en dytt og dra-effekt.
På den ene siden tvinger fattigdom mange libanesiske familier til å sende barna på arbeid. Når den voksne forsørgeren ikke selv kan finne sysselsetting, er det lettere å skaffe barna noe å gjøre, fordi de går for en lavere lønn. Dette er flyktningefamilienes dilemma.
Men dessuten har en del fattige familier slett ikke råd til å sende barna på skole. Formelt er all grunnskoleundervisning gratis i Libanon, men foreldrene må selv stå for registrering, kjøp av bøker og skoleuniformer. Dette kan ikke gjøres for under 90.000 pund, og hvis det er snakk om fire eller fem barn, blir dette til en stor utgift for en fattig familie.
Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer