Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Nesten 70.000 har vært ledige i mer enn ett år. Det er dobbelt så mange som under finanskrisen. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har krevd kraftfulle tiltak for å få folk i jobb igjen. Sentralt for LO er derfor en kraftig opprustning av arbeidsmarkedstiltak.

Statsbudsjett: Regjeringen har hatt et år på budsjettet. Den nye regjeringen har kun 25 dager på å endre det

Regjeringens budsjettsvar

Tirsdag 12. oktober, da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjettet for 2022, kom svaret. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 580 millioner kroner. Årsak:

• Arbeidsledigheten har falt kraftig, og fallet ventes å fortsette i 2022

• Aktiviteten i norsk økonomi og etterspørselen etter arbeidskraft har tatt seg markert opp

• Mange som har vært arbeidsledige eller permitterte lenge, kan ha behov for bistand for å komme i jobb

Forslaget gir, ifølge regjeringen, et tiltaksnivå som ligger høyere enn før koronapandemien.

– Det er fortsatt behov for en sterk innsats for å bidra til å få flere i jobb, og motvirke at ledigheten blir varig høyere etter koronakrisen. Regjeringens mål er å inkludere flere, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Aktuelt: Nav avslutter en rekke koronatiltak. Se oversikten her

63.000 tiltaksplasser i 2022

Totalt gir bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rom for å gjennomføre om lag 60.300 tiltaksplasser i 2022. De to siste årene har disse bevilgningene økt – fra 56.000 tiltaksplasser i 2020 til 63.000 i 2021.

– Ved å opprettholde et høyt tiltaksnivå, ønsker regjeringen å sørge for et godt tilbud til dem som står utenfor, ved siden av å gi rom for å videreføre inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen, sier den avtroppende Høyre-statsråden.

I forslaget til 2021-budsjettet var svaret fra regjeringen å bruke 825 millioner ekstra på arbeidsmarkedstiltak. Beløpet, som tilsvarte 7.000 tiltaksplasser, skulle gi rom for økt innsats for mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Under bildet kan du lese hva LO synes om regjeringens forslag.

Roger Bjørnstad er LOs sjeføkonom.

Jan-Erik Østlie

Får tommelen ned fra LO

LOs Roger Bjørnstad mener regjeringens forslag til statsbudsjettet for neste år ikke på langt nær innfrir LOs krav. Han ble skuffet etter å ha lest at regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere.

– Dette er altfor svakt, sier han til FriFagbevegelse.

– Langtidsledigheten er svært høy, og pandemien har, til tross for veksten i arbeidsmarkedet, presset flere lenger unna en jobb. Behovet for arbeidsmarkedstiltak med fokus på kompetanseheving og omstilling er langt høyere enn før, føyer Bjørnstad til.

Arbeidssøkere på tiltak har økt i 2021, men er likevel lavt i historisk sammenheng, ifølge LO.

Mye lest: Her er Støre-regjeringens planer for arbeidslivet

Derfor er tiltaket viktig

En aktiv arbeidsmarkedspolitikk er, ifølge LOs økonomer, viktig for å hjelpe folk tilbake i jobb, blant annet gjennom tett oppfølging, jobbformidling og arbeidsmarkedstiltak som hever kompetansen. Det må derfor gjøres noe ekstra for de som befinner seg lenger unna arbeidsmarkedet, mener LO.

– Da er en kraftig opprustning av arbeidsmarkedstiltak, i kombinasjon med utdanning og kompetanseheving, særdeles viktig, sier Bjørnstad.

Han har forventninger til den påtroppende regjeringen, men vet at det er begrenset hvor store endringene kan bli før budsjettet vedtas. Hoveddelen av statsbudsjettet ligger fast.

– Når arbeidsstyrken nå øker, må det også satses mer på arbeidsmarkedstiltak. Under koronakrisen har nivået på tiltak vært lavt, og nå er det rom for en økt satsing her, mener LOs økonomer.