JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret i staten:

LO Stat krever at lavlønte prioriteres

Reallønnsvekst og et generelt kronetillegg som fordeles sentralt. Det er hovedpunktene på kravlisten LO Stat mandag overleverte statens forhandlere.
KRAVENE OVERLEVERT: Lederen av LO Stat, Egil André Aas (foran) leverte kravene til statens forhandlere sammen med de andre forhandlingslederne på arbeidstakersiden (f.v.): Kari Tønnessen Nordli, Akademikerne Stat, Pål N. Arnesen, YS Stat, og Guro Lind, Unio Stat.

KRAVENE OVERLEVERT: Lederen av LO Stat, Egil André Aas (foran) leverte kravene til statens forhandlere sammen med de andre forhandlingslederne på arbeidstakersiden (f.v.): Kari Tønnessen Nordli, Akademikerne Stat, Pål N. Arnesen, YS Stat, og Guro Lind, Unio Stat.

Alf Ragnar Olsen

merete.jansen@lomedia.no

Kravene ble overlevert av LO Stat-leder Egil André Aas, sammen med forhandlingslederne fra YS Stat, Akademikerne og Unio. Han påpekte før møtet at mange statstilsatte har opplevd reallønnsnedgang de siste årene.

– Forskjellen mellom de høyest lønte og de med lavest lønn har økt. Det er ikke mer ulikhet vi trenger nå.

Kravet er derfor at det gis et generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen, noe LO Stat mener vil kunne være en ekstra fordel for lavlønte, samtidig som det bidrar til utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Bakgrunn: LO Stat vil ha slutt på at de høytlønte alltid kommer best ut: – Nå må staten ta ansvar for alle statsansatte

Vil ha kompensasjon

I år ble NHO og LO/YS enige om en lønnsvekst på 2,7 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng under anslått prisvekst, og innebærer altså en nedgang i reallønna.

Hovedkravet til LO Stat er klar reallønnsvekst.

I dokumentene som ble overlevert, heter det blant annet:

«Lønnsoppgjøret i LO/NHO-området, inkludert funksjonæroppgjøret, må legges til grunn for beregning av rammene for oppgjøret i staten. Foreløpige tall fra TBU (Teknisk beregningsutvalg) viser at det statlige tariffområdet har hatt en mindrelønnsutvikling i tariffoppgjøret 2020. Dette må kompenseres i årets oppgjør.»

Aas understreker at LO Stat slutter fullt opp om frontfagsmodellen som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet danner en norm som etterfølgende tariffområder følger. Men han føyer til:

– Frontfagsmodellen er ikke til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper eller sektorer som har blitt hengende etter i lønnsutvikling. Staten har i 2020 hatt en mindrelønnsutvikling sammenlignet med frontfaget. Det må tas hensyn til i årets oppgjør, sier Aas og fortsetter:

– I staten ligger om lag 19 600 årsverk under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det er viktig at fordelingsprofilen i tariffoppgjøret bidrar til å heve de lavest lønte gruppene.

Mye delt: Her er fem typer arbeidervelgere Ap ønsker å nå. Føler de seg truffet?

Økt arbeidsbelastning

Egil André Aas peker også på at arbeidsbelastningen for statsansatte har økt betydelig under koronapandemien. Dette vises blant annet gjennom markant økt overtidsbruk, behov for utvidede turnus- og vaktordninger og behov for sentrale utvidelser av rammene for fleksitid.

– De statsansatte har stått i en krevende arbeidssituasjon, og pandemien har for alvor vist betydningen av velfungerende statlige virksomheter og offentlige tjenester. Det bør også gjenspeile seg i lønna til de statstilsatte, konstaterer Aas.

Aas synes det var godt å se at partene fikk på plass et ekstra kronetillegg til de lavtlønte i oppgjøret mellom LO og NHO. Han ser ikke noen grunn til at staten som motpart skal gjøre det dårligere.

– De må, som oss, prøve å ta et helhetlig ansvar for de ansatte.

Fikk du med deg denne? Mens lønna til Raj (63) blir stadig mindre verdt, har andre i etaten fått doblet kjøpekrafta

Vil ha alt ut sentralt

Et annet området hvor LO Stat-lederen mener motparten må ta ansvar, er i valget mellom sentrale og lokale forhandlinger. I fjor ble hele potten fordelt sentralt. Arbeidstakersiden krevde dette i lys av den uoversiktlige smittesituasjonen og også fordi det var lite penger å fordele. Til slutt fikk de arbeidsgiversiden med på at dette var det beste, selv om staten tradisjonelt sett vil ha mest mulig ut til lokal fordeling.

Aas ser ikke noen grunn til at man ikke skal gjøre det på akkurat samme måte i år:

– Etter vår mening gir et generelt tillegg på sentralt nivå bedre fordelingseffekt. I tillegg er jo ikke smittesituasjonen vesentlig annerledes nå enn den var i fjor høst.

Partene har frist til å få til en avtale innen 30. april ved midnatt. En eventuell mekling vil ha oppstart. 5.mai, med frist 26. mai ved midnatt.

Annonse
Annonse