ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Det vil være arbeidere som er i en utsatt posisjon, som regel utenlandske arbeidere, som vil måtte akseptere å utføre arbeidsoppdrag for bedriften uten utenbystillegg, samtidig som de selv må betale for reise, kost og losji. De må selv betale kostnadene for å stå til disposisjon for arbeidsgiveren.

Det sier LO-advokat Håkon Angell, etter at det mandag ble forkynt dom i saken LO og Fellesforbundet har gått til mot bemanningsselskapet Brødrene Langset.

Les også: Sviende tap i arbeidsretten

Sakens kjerne er at Arbeidsretten har definert underavdelinger Brødrene Langset har opprettet ute på verftene de har leid ut polske arbeidere til som «bedrift», der arbeiderne har sine kontrakter. Dermed regnes arbeiderne som lokalt ansatt, og går glipp av både utenbystillegget på 20 prosent av timelønna og dekning av utgifter til reise, kost og losji.

Dommen i Arbeidsretten vakte sterke reaksjoner i Fellesforbundet da den ble kjent.

LES OGSÅ: – Dommen er et reinspikka klassesvik

Advokat Angell argumenterte i Arbeidsretten med at Brødrene Langsets modell var en illojal omgåelse av tariffavtalen, med formål å spare kostnader. Denne saken var fra LOs side ment som et signal til de organiserte bedriftene i bransjen om at denne måten å organisere virksomheten på ikke er i tråd med tariffavtalen. Resultatet ble ikke som de hadde håpet på.

– Arbeidsretten har avgjort hele saken i definisjonen av hva som er en bedrift. Retten mener at Brødrene Langsets administrasjonskontorer er ordentlige bedrifter, ut fra en vurdering av omfang på arbeidet og varighet.

Angell mener Arbeidsretten legger en snever definisjon av bedrift til grunn. Fra nå av er det regnet som «bedrift» dersom det dreier seg om løpende utleieoppdrag og et mannskap som utfører oppdraget sammen med en koordinator.

– Men kravet til omfang og varighet kan innsnevre konsekvensene av denne dommen noe, sier Angell.

Han holder imidlertid fast ved at Brødrene Langset innførte modellen med lokalkontorer for å omgå reisebestemmelsene i tariffavtalen. Endringene ble innført i 2010, og ble da beskrevet som en «midlertidig tilpasning i et vanskelig marked». Ordningen ble etter hvert permanent.

– For arbeiderne hadde endringene i modellen ingen annen realitet enn at de mistet sine tillegg. Arbeidsretten konkluderer derimot med at denne måten å organisere på ikke hadde som «dominerende formål» å unnslippe tarifforpliktelser. For oss er dette et støtende resultat, når det innebærer at arbeiderne altså selv må dekke kostnadene ved å utføre arbeid for arbeidsgiveren.

Angell frykter at arbeidsgiversidens omgåelser og tilpasninger vil fortsette.

– Det er ikke usannsynlig at verftene vil lage underavdelinger lokalt der de sender sine folk, eller at de knytter til seg bemanningsbyråer som gjør det samme, for å skaffe seg billigere arbeidskraft.

Advokaten mener også at dommen vil gjøre Arbeidstilsynets oppgaver vanskelig, fordi det nå må vurderes hva som er tilstrekkelig omfang og varighet for en virksomhet for at den skal gjelde som bedrift. Også allmenngjøringsordningen vil komme under sterkere pres.

– Vi vet jo ikke helt hvordan dette vil gå. Allerede nå må arbeidstakersiden begynne å se seg om etter muligheter for å avgrense konsekvensene av denne dommen. Man må finne nye veier ut av uføret, sier Angell.