Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Én av tolv arbeidstakere er varige lavlønte, og det er flest kvinner. Fafo-forskerne Elin Svarstad og Bjorn Dapi har undersøkt hva som kjennetegner de som har vært lavlønt i tre av de siste fem årene.

Det er ulike måter å definere hvilke grupper som er lavtlønte. Den måten som er mest brukt i tariffoppgjør, er å ta utgangspunkt i en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Fafo-forskerne har sagt at det er de som tjener under 85 prosent av gjennomsnittet for industriarbeiderne.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Dårligst lønnsutvikling

Rapporten viser til at det som er spesielt med denne gruppa, er at det er de lavest lønte i Norge som også har hatt den dårligste lønnsutviklinga.

I 2021 var gjennomsnittlig årslønna for en industriarbeider 524.500 kroner. Med en slik definisjon er alle med en årslønn under 445.000 kroner lavlønte.

Lønn: Steinar har ein av Norges dårlegast betalte jobbar. Her er dei 25 yrka med lågast lønn

Hvem er de lavlønte?

Det er i disse yrkene forskerne finner de fleste lavlønte:

Dette er også de med høyest kvinneandel:

Andre kjennetegn er at personer født utenfor Norge er sterkt overrepresentert. Det samme er personer som ikke har noen utdanning ut over grunnskolen.

Arbeidsgiverne: Slik vil NHO-sjefen at lønnsoppgjøret skal gjennomføres i 2022

Løft til de lavlønte

LO er opptatt av de lavlønte. I vedtaket om tariffoppgjøret som LO fattet på sitt representantskapsmøte 22. februar, heter det at LO skal sikre økt kjøpekraft for alle grupper, og gi et særlig løft til de lavlønte.

– Dette er grupper LO ønsker å prioritere i tariffoppgjørene, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

I tariffoppgjørene får de overenskomstene der gjennomsnittslønna ligger et stykke under industriarbeiderlønn, et ekstra tillegg.

Mette Nord: – De som tjener minst skal ikke betale for at de som tjener mye mer skal løftes mest

Uorganiserte

– Den store utfordringen for oss er imidlertid at veldig mange av de varig lavlønte ikke er fagorganisert, og ikke omfattet av noen overenskomst overhodet, sier Hessen Følsvik.

Hun synes akkurat denne lavlønnsundersøkelsen viser behovet for frontfagsmodellen.

– Denne gruppen har stor nytte av den norske modellen for lønnsdannelse, fordi denne modellen gjør at vi lykkes i å holde prisveksten lav, samtidig som grupper med allerede høy lønn holdes tilbake i lønnsgaloppen.

Lønnsoppgjøret 2022: LO kaster silkehanskene, vil ikke godta større lønnsforskjeller

Sykepleiere

Hun trekker fram Eiendom Norges «sykepleierindeks». Den viser hvor stor del av boligene i en kommune en sykepleier har råd til å kjøpe.

– Da er det viktig å huske på at de fleste norske arbeidstakere tjener mindre enn en gjennomsnittlig sykepleier, og har altså enda dårligere forutsetning for å kjøpe en bolig, sier Hessen Følsvik.

– Når det da foreslås at akkurat denne yrkesgruppen, i etterkant av pandemien, skal få lønnstillegg på opp mot 100.000 kroner hver, er det lett å se for seg konsekvensene i boligmarkedet. 100.000 kroner i økt inntekt gir adgang til en halv million kroner i økt lån. For lavlønte arbeidstakerne i servicesektoren vil en slik utvikling på boligmarkedet bety at de går fra sjakk til sjakk matt, sier LO-lederen.

Lønnsoppgjøret 2022: LO krever økt kjøpekraft for alle i årets lønnsoppgjør

Ofre

Hun understreker at det fra LOs side er helt avgjørende av fordelingshensyn at lønnstakernes reallønnsvekst, som LO mener alle grupper skal ha, skjer samordnet og i takt.

– Slik unngår vi at de lavest lønte blir ofre i de middels løntes kamp for økt lønn.