JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Misnøye blant sykepleierne:

Lønnsoppgjøret: – 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

Frustrerte sykepleiere fortviler etter et magert oppgjør. Nå synes forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen det er på høy tid å se på frontfagsmodellen på nytt.
Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

aslak@lomedia.no

Resultatet i kommuneoppgjøret var nedslående sett med sykepleiernes øyne. Den samlede rammen ble på 1,7 prosent. Det er nøyaktig samme resultat som i det såkalte frontfaget, altså konkurranseutsatt industri i privat sektor. Ansatte får nå et tillegg på mellom 1.400 og 1.900 kroner.

– Frontfagsmodellen ble lansert i 1966. Det er over 50 år siden. På den tida var det ingenting i den modellen som så utfordringene med å beholde og rekruttere den kompetansen som sykepleierne har. Jeg stiller derfor spørsmål ved frontfagets legitimitet. Vi er nødt til å se på modellen på nytt, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til FriFagbevegelse.

Sendes til uravstemning: Sykepleierlederen slakter resultatet i lønnsoppgjøret, men vil ikke si hva medlemmene bør stemme

Viser til Holden-utvalget

Debatten rundt bruken av frontfagsmodellen tiltar dermed i styrke. NSF-lederen og sykepleierforbundet, som er organisert i hovedorganisasjonen Unio, har gitt uttrykk for at forhandlingene de har ikke skal dikteres av hva Fellesforbundet oppnår av lønnstillegg.

Frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først etter hva som kan tåles av lønnsvekst på konkurranseevnen, legger føringer for alle andre lønnsoppgjør.

Oversikt: Lønnsoppgjøret – her er resultatene så langt

På spørsmål om Sverresdatter Larsen vil gjøre om på frontfagsmodellen eller praktisere den mer fleksibelt, svarer hun følgende:

– Vi ønsker å praktisere frontfagsmodellen som Holden 3-utvalget beskriver. Nemlig å benytte seg av muligheten til å prioritere enkelte grupper der det er nødvendig. Samfunnskritiske yrker er slike grupper.

Utvalget, som ble nedsatt som en følge av alle streikene i offentlig sektor våren 2012, besto av sjeføkonomer i hovedorganisasjonene i norsk arbeidsliv, ledet av økonomiprofessor Steinar Holden.

– Modellen har tjent Norge godt, særlig med tanke på industrien, men den ble til på en tid da arbeidsmarkedet var kjønnsdelt og offentlig sektor ikke fungerte som i dag. Ifølge Holden-utvalget gir frontfagsmodellen mulighet for å prioritere andre grupper der det er behov. Det må gjøres nå. Et tillegg på 1.400 kroner vil ikke bøte på dagens sykepleiermangel, sier Sverresdatter Larsen.

Får ikke lønnsvekst

– Frontfagsmodellen er ikke tydelig nok når det gjelder den nødvendige balansen mellom offentlige tjenester og næringslivet. Det innebærer at sykepleiere, som er en underbetalt gruppe, verken får en reell lønnsvekst i gode eller dårlige tider, hevder forbundslederen.

– Det lå ingenting i potten etter at frontfaget var ferdig som kom sykepleiere eller andre samfunnskritiske yrker til gode. Derfor er det nå på høy tid å tenke nytt, både om lønnsutvikling og om yrker som har stått i første rekke under koronapandemien, føyer hun til.

Hun påpeker at frontfaget ikke kan kopieres til offentlig sektor og sykepleiernes oppgjør – tillegg til at det hviler et politisk ansvar på å rekruttere og sørge for kompetanse til samfunnskritiske yrker.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har sagt at det er helt avgjørende å slå ring om frontfagsmodellen når situasjonen både nasjonalt og ellers i verden er så utfordrende som nå.

– Frontfagsmodellen er helt sentral i den norske lønnsdannelsen, og en grunnpilar i den norske modellen, slår LO-lederen fast.

(Saken fortsetter under bildet)

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Nanna Aanes Wolden

Oppgitt stemning

Før hovedoppgjøret, som betyr at det ikke bare er lønna som er til forhandling, men også alle bestemmelsene i tariffavtalen, uttrykte Sverresdatter Larsen en forventning om et oppgjør som anerkjente sykepleiernes kompetanse.

Norsk Sykepleierforbund, som totalt har rundt 120.000 medlemmer, gikk inn i årets lønnsforhandlinger etter at medlemmene deres i lang tid har vært i høy beredskap i møte med koronapandemien.

Sverresdatter Larsen vil imidlertid ikke være med på å ha skapt større forventninger enn hun kunne innfri. På grunnplanet blant sykepleierne er stemningen preget av oppgitthet. Mange har gitt uttrykk for at resultatet i kommuneoppgjøret er en stor skuffelse.

Klar beskjed: Forbundsleder er dypt bekymret for bemanningen i sykehusene. Nå har hun en beskjed til topplederne

Fra gratulasjoner til frustrasjon

– Jeg gikk ut med det som beskriver situasjonen i dag. Det som er realiteten. Det er en stor mangel på sykepleiere, og lønn er både en del av bildet og et effektivt virkemiddel, sier NSF-lederen, som forventet et tariffoppgjør som både gjenspeiler samfunnsfunksjonen og sykepleierens ansvar.

– Antallet meldinger jeg har fått nå kan sammenlignes med det jeg opplevde etter å ha blitt valgt til forbundsleder. Da vanket det gratulasjoner. Nå er det mye frustrasjon og forventninger om at myndighetene og arbeidsgiversida gjør noe med sykepleiermangelen, sier hun.

I dag mangler Norge opp mot 6.000 sykepleiere, og om 15 år vil antallet være rundt 30.000, ifølge NSF-lederen. Én av fem sykepleiere slutter dessuten i yrket etter få år, viser undersøkelser fra sykepleierforbundet. Lønnsnivået oppgis å være en av de viktigste årsakene til frafallet.

Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv: Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb

Streik siste utvei

I 2018 gikk flere sykepleiere ut i streik etter brudd i lønnsforhandlingene mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Handel og Service. NHO varslet lockout for 500 sykepleiere, men regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.

Forbundslederen håper i det lengste å unngå bruk av streik som virkemiddel etter årets oppgjør.

Det er forbundsstyret i NSF som skal godkjenne eller avvise resultatet i årets kommuneoppgjør. Styret skal også vurdere om det er relevant med en uravstemning. Avgjørelsen blir tatt 25. september.

Lønnsoppgjøret i Spekter-området, altså for sykepleierne i sykehusene, startet 25. august og er ikke ferdig. Norsk Sykepleierforbund er med sine 40.139 medlemmer Unios største forbund som faller inn under dette tariffområdet.

Kommentar: «Derfor bør du elske streik»

Annonse
Annonse