Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Nå er det kroner og øre som gjelder.

Det slo Fellesforbundets leder, Jørn Eggum fast da årets tariffoppgjør startet onsdag morgen.

– Vi skal ikke rane bedriftskassa, men vi skal ha hånda dypt ned i honningkrukka for å få vår del av verdiskapningen, sa han da han overleverte forbundets krav til sin motpart i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

– Det er uaktuelt for oss å komme hjem uten reallønnsvekst, sier Eggum. Han peker på at siden oljeprisfallet i 2016 fram til i dag har arbeidsgiverne tatt ut 30 milliarder kroner fra bedriftene.

Dette er ikke blitt investert i bedriftene.

Forhandlingene pågår på Hotel Opera, og oppgjøret må være i havn til 1. april. I løpet av neste uke blir det avgjort om det blir enighet eller om partene må ha hjelp av Riksmekleren for å finne en løsning. Alle regner med at det blir brudd i forhandlingene og at oppgjøret må til mekling.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Her er kravene

Dette er kravene Fellesforbundet overleverte til arbeidsgiverne i Norsk Industri onsdag formiddag:

• En styrking av medlemmenes kjøpekraft

• Alle skal få et lønnstillegg

• Ekstra lønnstillegg til lavtlønte eller til bransjer med dårlig lønnsutvikling

• Høyere lønnssatser i overenskomstene

• Bedre tilbud om etter- og videreutdanning

• Tilpasset arbeidstøy for kvinner og menn, og generell styrking av likestilling.

Kravet om økt kjøpekraft skyldes at strømprisene spiste opp fjorårets lønnsvekst. Prisveksten i 2021 var 3,5 prosent, mens ramma for lønnsoppgjøret mellom LO og NHO var 2,7 prosent.

Når Fellesforbundet krever styrket kjøpekraft innebærer det at årets lønnstillegg må bli høyere enn årets prisvekst.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Blir trolig konflikt

Krigen i Ukraina har kastet mer alvor over forhandlingene. Oppgjøret for to år siden var preget av korona-krisen, mens dette oppgjøret er preget av usikkerheten i verdensøkonomien som følge av Russlands invasjon.

For å få til en reallønnsvekst må lønnsveksten være større enn prisveksten. De ekstremt høye strømprisene var ventet å synke, men krigen har gjort at strømprisen har holdt seg på et svært høyt nivå. Dette skaper også usikkerhet for bedriftenes fortjeneste.

I dette farvannet skal Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Industri navigere og kom til et resultat begge parter kan leve med.

I morgen, 10. mars, kommer Teknisk beregningsutvalg med nye prognoser over prisstigningen. I sin forrige rapport sa de at forventet prisstigning i årets oppgjør er på 2,6 prosent. Det er forventet at den nye prognosen vil være over på over tre prosent.

Både Lier-Hansen og Eggum mener at en prisstigning på over tre prosent vil gjøre årets oppgjør særdeles vanskelig.

Da Eggum og Lier-Hansen møtte pressa etter kravoverleveringen sa Eggum at det er godt at vi har kommet i gang, og at de håper at de kan komme til en løsning uten konflikt. Men han sa at det var små muligheter for at de kom til komme i mål uten hjelp fra Riksmekleren.

Oversikt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene

Permitteringsvarsler hver dag

Stein Lier-Hansen sa at det var flere problemer knyttet til krigen. For det første er det prisstigningen, men det er også problemer knyttet til at det er flere industrier som nå begynner å mangle innsatsfaktorer. Dette fører til at det «ramler inn permitteringsvarsler hver dag».

Pressekonferansen ble holdt halvannen time etter at Norsk Industri hadde mottatt kravene.

– Det som er viktig nå er at vi skjønner kravene, slik at det ikke oppstår misforståelser.

Han trodde ikke det kom til å bli vanskelig å få til en enighet om etter- og videreutdanning. Dette er et område der arbeidstakere og arbeidsgivere ofte har sammenfallende interesser.

Lier Hansen trakk fram to områder hvor det kunne bli verre, og hvor det er viktig å unngå misfortsåelser. Det er omfanget av Industrioverenskomsten og offshorebilaget.

– Fellesforbundet har kommet med mange krav for de som jobber offshore. Det er viktig for oss å skjønne summen av disse kravene, sa Lier-Hansen.

Likestilling

I 2020 ble partene enige om å se på hva Industrioverenskomsten omfatter. Fellesforbundet har varslet at de vil komme med krav knyttet til dette. Antagelig vil det innebære at Industrioverenskomsten også skal omfatte funksjonærer. I så fall vil dette bli tatt svært ille opp av LO-forbundet Forbundet for ledelse og teknikk som har varslet at de vil vurdere sitt LO-medlemskap hvis Fellesforbundet spiser seg inn på sitt område.

Likestillingsbestemmelsene i overenskomsten kommer til å bli strammet opp. Blant annet krever Fellesforbundet at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.

– Vi krever at det kommer inn aktivitetskrav, at de tillitsvalgte og bedriften en gang i året skal gå gjennom likelønn og likestilling i bedriften. Arbeidsgiverne mener at loven er nok. Det mener ikke vi, sier Eggum til FriFagbevegelse.

– Kommer ikke til å gi seg

Offshoredelen har lenge vært en hodepine for Fellesforbundet, og ansatte som jobber offshore. Problemet har først og fremst vært knyttet til dem som jobber offshore, men ikke i en fast rotasjon.

Slik teksten er i dag opplever mange offshorearbeidere som jobber med isolering, stillaser og overflatebehandling at de har en ekstremt uforutsigbar arbeidstidsordning. En løsning på spørsmålet om offshorebilaget er høyt prioritert av Fellesforbundet.

– Her er det mange huller og tette, sier Eggum. Han sier også at akkurat dette punktet gjør at forbundets forhandlingsdelegasjon er spisset med mange medlemmer som jobber på denne delen av overenskomsten.

– Og de kommer ikke til å gi seg, slår Eggum fast.

Individuell lønn

Kravene fra arbeidsgiverne i Norsk Industri som ble overlevert Fellesforbundet er først og fremst at de vil åpne for mer individuell avlønning og mer fleksible arbeidstidsordninger.

Oppgjøret om Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri blir kalt frontfaget, og skal sette de økonomiske rammene for lønnsutviklingen i arbeidslivet. Derfor følges oppgjøret med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Seinere i år skal blir det forhandlinger for andre fagforbund i over 100 andre sektorer.

Små lønnsforskjeller

LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte.

Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.

Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å sikre små lønnsforskjeller og særlig ivareta de lavest lønte, heter det i en LO-rapport fra i fjor. Lavlønnstillegg blir stadig viktigere for å unngå ulikhet.

For LO er det nemlig viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig.

Lavlønnstilleggene har i mange år blitt gitt ut fra snittlønna på hver overenskomst. I årets lønnsoppgjør vil forbundet vurdere alternative og mer treffsikre modeller.

Siden 2005 har det blitt gitt lavlønnstillegg til alle overenskomstområder med et gjennomsnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn.