Lønnsoppgjøret for kommuneansatte: – Høyt utdannede må få mest, krever Unio

NTB

– Årets oppgjør må sikre solid reallønnsvekst og en prioritering som gir yrkesgruppene med høyere utdanning en klart høyere lønnsvekst enn andre. Det er helt nødvendig for å unngå lærerkrise og sykepleierkrise, sier Unios forhandlingsleder Steffen Handal.

Han forhandler på vegne av 135.000 medlemmer i årets kommuneoppgjør, som ble sparket i gang med kravoverlevering til arbeidsgiversiden KS på Kommunenes Hus i Oslo torsdag.

Handal peker på undersøkelser som viser at det mangler 5.900 sykepleiere (Nav 2018) og framskrivinger som viser et underskudd på 28.000 sykepleiere og 5.800 lærere fram mot henholdsvis 2035 og 2040 (SSB).

– Hvis vi skal klare å gjøre noe med de store rekrutteringsutfordringene vi har, må vi ha et lønnsløft som ligger over frontfagets ramme på 3,2 prosent, sier forhandlingslederen til NTB.

Pensjon blir den store saken i kommuneoppgjøret, mener FO-leder Mimmi Kvisvik

– Uenig

YS kommune, som representerer til sammen 35.000 medlemmer, er uenige med Unios krav.

– Vi mener dette ikke er riktig. Kommune-Norge går rundt fordi alle gjør en innsats, og ikke bare fordi noen gjør en innsats. Når man da skal fordele lønn, må alle få sin rettmessige del av kaka, sier forhandlingsleder Lizzie Ruud Thorkildsen til NTB.

Om frontfagets ramme på 3,2 prosent holder for YS' medlemmer, gjenstår å se.

– Det kommer helt an på fordelingen. Hvis noen skal ha mer, må vi likevel få vår andel, og da må vi se på totaliteten, sier hun.

For YS' del er hovedkravet betydelig reallønnsvekst for fagarbeidere og et særlig løft for fagskole- og høyskoleutdannede.

Krever kvinneløft

LO kommune er med 181.070 aktive medlemmer den største parten i årets kommuneoppgjør. Heller ikke de mener det er riktig at høyt utdannede skal få mer enn andre.

– Her mener vi at vi har et felles ansvar i kommunesektoren for å sikre god lønnsutvikling for alle. Kommunen er avhengig av alle yrkesgrupper, og man må verdsette både kompetanse og relasjoner mellom de andre gruppene, sier forhandlingsleder og leder i Fagforbundet Mette Nord til NTB.

Hun mener likelønn og et særskilt lønnsløft for kvinnedominerte yrker er det viktigste for å sikre at årets lønnsoppgjør blir rettferdig.

– Vi må sikre reell kjøpekraftsutvikling for alle, men det er et viktig poeng at utviklingen hva gjelder likelønn går altfor sent. Vi må sørge for at vi har en innretning på dette oppgjøret som gjør at kvinner andelsmessig får mer i forhold til menn, sier Nord.

Om dette er mulig innenfor rammen på 3,2 prosent vil forhandlingene vise, understreker hun.

Kommuneansatte er lei av at lederne stikker av med de største lønnstilleggene

– Innenfor rammen

Den fjerde og minste hovedsammenslutningen i kommuneoppgjøret er Akademikerne. Flesteparten av deres medlemmer forhandler om lønn lokalt, men skolelektorenes lønnsutvikling avhenger fortsatt av de sentrale tilleggene.

Dette vil organisasjonen endre på, men de erkjenner at det kan bli vanskelig å få til i årets oppgjør. Derfor stiller de også krav om «solid» lønnsvekst for lektorer.

– Lektorene har hatt en svakere lønnsutvikling enn de andre yrkesgruppene i kommunene de siste årene, og dette jobber vi for å rette opp. Læreren er avgjørende for en god skole, og vi må gjøre det mer attraktivt å være lærer, sier Akademikernes forhandlingsleder Jan Olav Birkenhagen.

Frist for enighet i kommuneoppgjøret er 30. april, og neste forhandlingsmøte blir først etter påske. Blir det ikke enighet, går oppgjøret til mekling, og lykkes de ikke der heller, blir det streik.

For KS' del er det viktigste at det sentrale lønnstillegget ikke overstiger rammen på 3,2 prosent, samt at oppgjøret svarer på de viktigste kompetanse- og rekrutteringsutfordringene i kommunesektoren, skriver de i en pressemelding.