Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Når det er sagt, tenker Tomasgard med gru på hvordan tilstandene ville vært hvis ikke venstresiden hadde kjempet for statlig eierskap av naturressursene.

– Det må folk få med seg i disse strømsjokk-tider, sier han til FriFagbevegelse.

Hele Europa – Norge inkludert – har strømsjokk. Her hjemme krangles det om årsakene. Men en ting er sikkert, mener LO-sekretær Are Tomasgard: Det hele kunne vært lang verre.

– Vi kan prise oss lykkelig over at vi har hatt politikere som har skjønt betydningen av et offentlig eierskap av naturressursene og en høy beskatning av produksjonen, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Det har ført til at staten har fått inntektene fra de altfor høye strømprisene, og derfor også har mulighet for å etablere støtteordninger som tar ned kostnadene betydelig for norske husholdninger.

– Det må folk ha med seg. Dette er politikk. Det er ikke fritt fram for hvem som helst å eie kraftproduksjonen. Høyresiden har lenge kjempet for å delprivatisere Statkraft. Men med en sterk venstreside har det vært så upopulært at de har lagt ballen død, mener LO-sekretæren.

I stedet har vi en offentlig styring, eierskap og kontroll over naturressursene, poengterer han.

Strømprisene: Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Foran et veiskille

Nå står landet foran et veiskille i energipolitikken. Hvordan det framtidige kraftsystemet skal meisles ut. Selv har ikke Are Tomasgard landet.

– Langt ifra, innrømmer han.

Men han er villig til å dele noen tanker.

Det som haster aller mest, er å få en energikommisjon på plass. Så raskt som mulig. Det har også regjeringen lovet.

Are Tomasgard mener kommisjonen må gi et godt kunnskapsgrunnlag for å ta beslutninger.

– Mandatet til kommisjonen er viktig – likeså at den er bredt sammensatt. Med arbeidstakere, arbeidsgivere, husholdninger, industrien og offentlig sektor. Mange aktører må inn. Men det skal ikke være noe kraftbransje-utvalg, mener LO-sekretæren.

Det er også varslet en energimelding på bakgrunn av den som kom fra regjeringen Solberg før den gikk av.

Tomasgard vil advare mot å ha hastverk med å behandle den.

– Vi har ikke noe behov for de raskeste, men de beste løsningene. I dag har vi en akutt strømpris-krise, som regjeringen har kunnet svare med en betydelig økonomisk støtte. Det kan vi gjøre fordi vi tjener penger på gassen og industrien. Det skyldes også at vi har klart å beholde nasjonalt eierskap på dette, poengterer Are Tomasgard.

Debatt: «Ta politisk kontroll over strømprisene»

Ingen quick fix

Det «vanlige folk» er aller mest er opptatt av, er imidlertid noe helt annet. Nemlig strømprisen. En privat Facebook-gruppe – startet av en advokat som også har opprettet en energinettside – har fått over 600 000 medlemmer. Regjeringen er drevet fra skanse til skanse.

Torsdag om en snau uke er det meldt inn to demonstrasjoner utenfor Stortinget, en initiert av Industriaksjonen, og en av Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm».

Are Tomasgard er klar på at det ikke er noen quick fix å få orden på kraftbransjen.

– Energiprisene er høye i hele Europa. Grunnen til høye strømpriser i Norge er sammensatt. Hovedårsaken er høye gasspriser og høye CO₂-kvotepriser. Mange gir utenlandskabler skylden, fordi disse fører til krafteksport og pris-smitte fra Europa til Norge. Men i tillegg til mindre nedbør i fjor, fikk vi også mindre vann i magasinene. Dette er et helhetlig system som norske politikere fra Frp til SV har vært med å bestemme. Det er heller ikke snakk om norske kabler. Vi eier de sammen med landet de går til, sier Are Tomasgard.

Vi har hatt den samme energiloven siden begynnelsen av 90-tallet. Energiloven åpnet for et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk energi, og dermed også en energiutbygging som er mer markedsstyrt og mindre avhengig av prognoser og politiske vedtak. Loven plasserte Norge i fremste rekke internasjonalt med hensyn til liberalisering og frislipp av elomsetningen.

– Man må fortelle hele historien om utenlandskablene. De har også gitt oss rimelig kraft i mange perioder. Man må fortelle hele historien, ikke stykkevis og delt, mener han.

– Spørsmålet blir hvordan vi håndterer vannmagasinene våre, og hvordan vi kan øke kraftproduksjonen eller sette begrensninger på eksporten i situasjoner der det vil føre til ekstreme strømpriser for norske strømkunder.

Faktisk.no: Strømprisen er ikke høy på grunn av ACER

Bøtter og spann

Norge tjener i bøtter og spann på energi. Men det er ikke nok. Kraften er mangelvare. Det må produseres mer kraft. Hvor skal den nye kraftproduksjonen komme? Hva med infrastruktur og energieffektivisering. Det er mange aspekter som setter prisen, mener Tomasgard.

En het diskusjon må komme, og blir en het potet for regjeringen, som er splittet i forhold til dette: Havvind og hybridkabler knyttet til det. Senterpartiet vil ikke knytte nye utenlandskabler. Og uten utenlandskabler er det en stor risiko for at det ikke blir lønnsomt, og dermed ikke blir noen satsing.

Tomasgard mener det er viktig å balansere dette spørsmålet.

– Vi må unngå økt krafteksport og generere mer vindkraft til Norge. Men det er fullt mulig å gjøre begge deler, mener Tomasgard.

Han avviser at man ikke vil få havvind-produksjon uten økt utvekslingskapasitet mellom Norge og andre land, fordi det ikke vil bli lønnsomt.

– Man kan ikke begynne en debatt med en konklusjon, poengterer han.

Han peker også på fordeler ved å ha hybridkabler knyttet til havvind.

– En vindkraftproduksjon som knyttes til utvekslingskapasitet kan gi industrien mer kraft, mener han.

Klubbleder Stian frykter for jobb-framtida: 10 øres stigning i strømprisen, gir gigantregning for smelteverket

Åpne vernede vassdrag

Et annet stridstema som er dukket opp, er om man skal åpne allerede vernede vassdrag. Hittil er det bare forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, som har tatt til orde for dette.

Are Tomasgard – som selv kommer fra Alfheims forbund – vil heller ikke konkludere her. Men han mener det er flere interessante aspekt ved dette. Flom og ras er konsekvenser av klimaendringer og er menneskeskapte. Indirekte blir da også ukontrollerte vannmasser resultat av menneskenes inngrep. Tomasgard spør om de inngrepene er å foretrekke fram for å verne vassdrag.

– Hva er den rette julingen å gi, spør Are Tomasgard.

– Er det mer effektivt å styre vannmengdene og samtidig produsere fornybar energi som vil motvirke det som gir klimaendringene? Jeg har ikke svaret, men det er riktig å se på det. Nå kommer tusenårsflommene nærmest hvert femte år. Men vi har ingen reguleringsevne på de største ødeleggelsene, poengterer han.