JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SOLIDARITET: På den israelske siden av sjekkpunktet. Foran fra venstre, Ola Floberg, nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Øystein Kristensen, sekretær i LO i Drammen, Kjell Næss, nestleder i Norsk Jernbaneforbund, Roy Pedersen, leder i LO i Oslo, Stig Berntsen, faglig sekretær i Fagforbundet Helse, sosial og velferd i Oslo, Per Martinsen, tidligere leder for verkstedklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Bengt Mikael Persson, nestleder i NNN-klubben i Tine Meierier.

SOLIDARITET: På den israelske siden av sjekkpunktet. Foran fra venstre, Ola Floberg, nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Øystein Kristensen, sekretær i LO i Drammen, Kjell Næss, nestleder i Norsk Jernbaneforbund, Roy Pedersen, leder i LO i Oslo, Stig Berntsen, faglig sekretær i Fagforbundet Helse, sosial og velferd i Oslo, Per Martinsen, tidligere leder for verkstedklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Bengt Mikael Persson, nestleder i NNN-klubben i Tine Meierier.

Yngvil Mortensen

LO-tillitsvalgte opplevde hverdagen til palestinske arbeidere

For palestinske arbeidere handler alt om jakten på noe å leve av, fra dag til dag, fra hånd til munn.
2018101106583620181011105716

yngvil@lomedia.no

PALESTINA, DEN OKKUPERTE VESTBREDDEN: Det er mørkt ute. Klokka er 5 om morgenen. Sola har ennå ikke stått opp. I kaldt neonlys forsvinner sju norske tillitsvalgte for LO-forbund sakte inn i køen i lange tunneler av stålgitre. De går inn i den israelske sjekkpunktterminalen sammen med de palestinske arbeiderne. Fagforeningsfolkene skal prøve det daglige regimet den israelske okkupasjonsmakten har etablert for titusener av palestinske arbeidere.

Et hav av biler står på en enorm parkeringsplass utenfor. Alle skal på jobb i Israel, eller de håper å få jobb i dag. Kommer folk senere enn nå, blir det vanskelig å finne et sted å parkere.

En kvinne med svart kåpekjole og et lite barn på armen med papirmaske over ansiktet, forsvinner inn metallportene. En kvinne til går alene. Ellers er det bare menn, menn i alle aldre, i vanlige klær dekket av støv og sement. Hender dekket av store hvite malingflekker.

På den andre siden av sjekkpunktet skal de bygge for Israel.

Sju lyse hoder

De lyse hodene skiller seg ut i mengden: Kjell Næss, nestleder i Norsk Jernbaneforbund, Bengt Mikael Persson, nestleder i NNN-klubben i Tine Meierier, Roy Pedersen, leder for LO i Oslo, Stig Berntsen, faglig sekretær i Fagforbundet Helse, sosial og velferd i Oslo, Øystein Kristensen, sekretær i LO i Drammen, Ola Floberg, nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Per Martinsen, tidligere leder for verkstedklubben i samme forening. De er i Palestina for å bevitne hvordan den israelske okkupasjonen påvirker palestinernes liv.

Titusener av palestinere bygger Israel

Hver dag krysser rundt 80.000 palestinere gjennom slike terminaler i muren, som delvis er en gjerdeinstallasjon, gjennom Vestbredden. Israel gir for tiden arbeidstillatelse til rundt 80.000 arbeidere, men skal øke til 100.000. De fleste jobber som bygningsarbeidere.

I tillegg er det rundt 30.000 arbeidere som kommer seg inn i Israel uten tillatelse. Ytterligere 30.000 jobber i de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden. Alle bosettingene er ulovlige, ifølge Folkeretten.

Israel bygde sjekkpunktterminalene for å hindre væpnede palestinske grupper i å ta seg inn i Israel, etter en bølge med selvmordsaksjoner på 2000-tallet.

BETALER FOR Å JOBBE: Arbeiderne FriFagbevegelse snakker med betaler rundt 2500 shekel (rundt 5600 kroner) av egen lomme hver eneste måned i året for den israelske arbeidstillatelsen. Det er en halv månedslønn for mange. ( Ingen av mennene på bildet er intervjuet i saken.)

BETALER FOR Å JOBBE: Arbeiderne FriFagbevegelse snakker med betaler rundt 2500 shekel (rundt 5600 kroner) av egen lomme hver eneste måned i året for den israelske arbeidstillatelsen. Det er en halv månedslønn for mange. ( Ingen av mennene på bildet er intervjuet i saken.)

Yngvil Mortensen

– Man føler seg så liten

«Ikke for å skryte, men jeg er medlem i Fagforbundet», står det på t-skjorta til Ola Floberg. Han er nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, del av Fagforbundet-familien. Han går først inn i det som til dels ligner en vanlig flyplass. Alle tingene skal gjennom en metalldetektor. Men den største forskjellen fra flyplassene er vaktene med automatgevær på kryss over brystet, som spankulerer på smale stålbruer over hodene på folk.

En kvinnelig vakt fra et privat sikkerhetsselskap nærmest roper til Floberg på hebraisk fra en luke i pleksiglasset. Han skjønner ikke. Hun prøver på nær uforståelig engelsk. Han begriper knapt hva hun sier eller hva hun vil, men får med seg at hun spør om de er flere. Det har vaktene sett på overvåkingsskjermene sine. Det virker ikke som om de vet helt hva de skal gjøre med gjengen med europeere som har forvillet seg inn i terminalen. Hun peker på ei dør. Floberg går inn i et lite rom på noen få kvadratmeter. Døra låses bak ham. Han kikker opp. Den væpnede vakten over ham ser ned på ham. De runde overvåkningskameraene får med seg alle bevegelser. Ola føler seg liten. Usikker. «Hva skal skje nå? Hvor lenge skal jeg stå her?», tenker han. Det føles lenge. Sinnet vokser i ham. Man må gjøre det vaktene sier, hvis man ikke vil ha trøbbel, sier Ola Floberg etterpå.

En offiser kommer til syne i ei luke. Det spraker i en mikrofon.

– Hvem er du, hva skal du i Israel, hva skal du med bildene, spør offiseren på en nedlatende måte, oppfatter Ola.

Ola har ikke noe å skjule. Det mest kriminelle han gjør er å røyke rullings.

– Vi skal møte fagorganiserte palestinere.

Han får ordre om å slette alle bildene på mobilen.

Tre ganger blir alt gjennomsøkt

Et annet sted i sjekkpunktet blir de andre norske tillitsvalgte også stoppet og vist inn i et lite rom.

Tre ganger må de gjennom metalldetektoren og få gjennomsøkt tingene sine, og inn i en kroppsscanner der de står med beina fra hverandre og armene i været, og scannerens vegger snurrer rundt. Skaper de problemer for arbeiderne som skal på jobb, spør de seg. Arbeiderne blir jo stående lenger i kø på grunn av ekstrasjekken av nordmennene. Men det er ikke dårlig stemning. Folk følger interessert med og smiler til dem.

VI KAN IKKE GI OPP: Stig Berntsen og Per Martinsen fra Fagforbundet inne i sjekkpunktterminalen. – Det er deprimerende, men vi kan ikke gi opp. Når folk her ikke gir opp, er det vår plikt å gjøre noe, sier Stig Berntsen. – Det er ikke noe annet enn boikott, sanksjoner og de-investeringer som kan presse Israel til å avslutte okkupasjonen, mener Berntsen.

VI KAN IKKE GI OPP: Stig Berntsen og Per Martinsen fra Fagforbundet inne i sjekkpunktterminalen. – Det er deprimerende, men vi kan ikke gi opp. Når folk her ikke gir opp, er det vår plikt å gjøre noe, sier Stig Berntsen. – Det er ikke noe annet enn boikott, sanksjoner og de-investeringer som kan presse Israel til å avslutte okkupasjonen, mener Berntsen.

Privat

En dårlig start

Mona Nilsen, leder i LO i Ofoten og Ap-politiker, og Silje Salomonsen, leder i SV i Trondheim, blir igjen ved inngangen til sjekkpunktet. Salomonsen vil ikke legge igjen elektroniske spor i terminalen. Nilsen er ikke lysten på flere avhør med israelske sikkerhetsfolk.

Palestina-reisen begynte ikke særlig bra for Nilsen og en av de andre deltakerne, Eirik Iversen, tømrer og medlem i Fellesforbundet. De to kom seg ikke engang på flyet som resten av gruppa med LO-tillitsvalgte tok. Eirik Iversen var syk med feber og hadde greid å forsove seg og Mona Nilsens bil fikk motorstopp på vei til Gardermoen. Sammen fikk de kjøpt nye billetter. Da de endelig kom fram til flyplassen i Tel Aviv, og gikk ned de lange, glatte marmorgulvene til passkontrollen, fikk Nilsen sin lille blå lapp med turistvisum med en gang, gikk ut og ventet på Iversen.

- Du er ute etter å skade Israel

«Vært her før?», spurte mannen i passkontrollen da det ble Eirik Iversens tur. Han scannet passet til Iversen og lagde en mine. Iversen ble raskt geleidet inn i et siderom. Der ble han avhørt av folk som ikke presenterte seg. De forsto at han var medlem i Palestinakomiteen. Spurte om han var politisk aktiv. Iversen er medlem i Rødt. «Det hjalp kanskje ikke at Rødt-lederen har nominert BDS til fredsprisen», sier Iversen i etterkant.

Et eget departement i Israel har som hovedoppgave å bekjempe bevegelsen som jobber for boikott, de-investeringer og sanksjoner mot Israel (BDS). Israel har svartelistet Palestinakomiteen som støtter BDS.

Han måtte gjennom flere avhør i rundt sju timer den natta. De israelske avhørsfolkene sa Iversen var ute etter å skade Israel uten å spesifisere hvordan de mente han skulle gjøre det. «Dere får bare sette meg på flyet hjem», sa Iversen til slutt. Så sendte de ham ut.

På grunn av anklagene mot Iversen om hans «forbudte» aktivisme, ble Mona Nilsen hanket inn igjen. Det ble sju timer med avhør og venting for Nilsen på flyplassen. De ulike folkene som avhørte henne tvilte sterkt på at hun bare skulle til det hellige landet for å besøke historiske steder.

«Du er aktivist», forteller Nilsen at de sa til henne. Men sosialarbeideren Nilsen, som også er Arbeiderpartiets gruppeleder i Narvik og tidligere leder av Fellesorganisasjonen i Nordland, har talegavene i orden. Hun snakket seg inn.

VITNER TIL OKKUPASJONEN: Silje Salomonsen, leder av SV i Trondheim (t.v.) og Mona Nilsen, leder av LO i Ofoten og Ap-politiker, har opplevd den israelske okkupasjonen av Vestbredden på nært hold. De har sett nedslitte flyktningleirer der det bor flere generasjoner palestinske flyktninger som Israel nekter å vende hjem. De har møtt israelske bosettere som hevder de har fått landet av Gud. De har møtt palestinske bønder som må ha med seg israelske soldater når de skal høste olivenene sine, for å beskytte dem mot væpnede israelske bosettere. Israelsk politi truet med å arrestere sjåføren deres og ta bussen i beslag. Det skjedde da de var på vei til å være med palestinere som protesterte mot at israelske myndigheter har pålagt dem å rive sine egne hus.

VITNER TIL OKKUPASJONEN: Silje Salomonsen, leder av SV i Trondheim (t.v.) og Mona Nilsen, leder av LO i Ofoten og Ap-politiker, har opplevd den israelske okkupasjonen av Vestbredden på nært hold. De har sett nedslitte flyktningleirer der det bor flere generasjoner palestinske flyktninger som Israel nekter å vende hjem. De har møtt israelske bosettere som hevder de har fått landet av Gud. De har møtt palestinske bønder som må ha med seg israelske soldater når de skal høste olivenene sine, for å beskytte dem mot væpnede israelske bosettere. Israelsk politi truet med å arrestere sjåføren deres og ta bussen i beslag. Det skjedde da de var på vei til å være med palestinere som protesterte mot at israelske myndigheter har pålagt dem å rive sine egne hus.

Yngvil Mortensen

– Jobber dere for menneskerettigheter?

Området foran inngangen til det enorme sjekkpunktet er et stort marked. Det lukter grillet kjøtt og kylling, røyken stiger opp fra kullgrillene, heten står i ansiktet til de som friterer falafler i svære, svarte fat med kokende olje. Fra overfylte boder selges mat og drikke som arbeiderne tar med seg og har til lunsj. En mager og drektig katt traver rundt på leting etter mat i søppelet. Mona Nilsen forbarmer seg over den og gir den et luksusmåltid, noen kyllingbiter fra sandwichen som selgerne blånektet å ta betaling for.

–Jobber dere for menneskerettigheter? Kan dere hjelpe meg, spør en mann som kommer bort. Leder i SV i Trondheim, Silje Salomonsen, kan ikke hjelpe selv om hun gjerne skulle.

Mannen trenger hjelp til å få arbeidstillatelse i Israel. Han er straffedømt for steinkasting mot israelske soldater.

– Soldater ransaket huset vårt. Jeg kastet stein og molotovcoctails, og ble dømt til to år. Det er tolv år siden. Jeg har søkt mange ganger, men får ikke arbeidstillatelse fordi jeg har vært fengslet. Nå jobber jeg som sjåfør her, men har ikke taxiløyve. Forrige uke fikk jeg bot igjen, 300 shekel, fra det palestinske politiet. Det er seks dagers arbeid for meg, forteller han.

INGEN KONTRAKT: Ingen av arbeiderne vi snakker med har arbeidskontrakt. Når som helst kan arbeidsgiveren si takk og farvel eller ikke si noe i det hele tatt. De oppdager at de ikke lenger har jobb når de møter opp på sjekkpunktet og får beskjed om at arbeidsgiveren har stanset arbeidstillatelsen deres. ( Ingen av mennene på bildet er intervjuet i saken.)

INGEN KONTRAKT: Ingen av arbeiderne vi snakker med har arbeidskontrakt. Når som helst kan arbeidsgiveren si takk og farvel eller ikke si noe i det hele tatt. De oppdager at de ikke lenger har jobb når de møter opp på sjekkpunktet og får beskjed om at arbeidsgiveren har stanset arbeidstillatelsen deres. ( Ingen av mennene på bildet er intervjuet i saken.)

Yngvil Mortensen

– Det er som om sjefen eier meg

Er du så heldig at du har den rosa arbeidstillatelsen med store sjuarmede lysestaker på, går du rundt og er redd for å miste den og miste jobben din. Unge «Fahed» er en av dem som står opp klokka 3.30, og møter opp her på sjekkpunktet for å rekke jobben på byggeplassen.

– Når jeg jobber for ham, er det som om han eier meg, sier Fahed om sjefen.

– Hvert sekund kan jeg miste jobben. Han kan stanse tillatelsen min når han vil. En gang jobbet jeg én måned for et firma. Jeg møtte opp på sjekkpunktet som vanlig. Der stoppet de meg og sa at du har ikke lenger tillatelse. Sjefen hadde ikke sagt fra til meg at jeg mistet jobben. De betalte meg aldri lønn for den måneden, forteller Fahed, en senete mann i 20-årene.

Fahed er ikke det egentlige navnet hans. Først sier han at israelske myndigheter får med seg alt, men han sier hva han vil likevel. Han er ikke redd for noe. Men så ombestemmer han seg. Vil ikke fotograferes. Vil ikke ha navnet sitt på trykk. Han kan ikke gjøre noe for å risikere at han mister arbeidstillatelsen. Hva skulle han gjøre da?

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

OPP KLOKKA 3: Bygningsarbeiderne må stå opp rundt klokka 3 om natta for å rekke jobben i Israel klokka 7. (Mennene på bildet er ikke intervjuet i reportasjen.)

OPP KLOKKA 3: Bygningsarbeiderne må stå opp rundt klokka 3 om natta for å rekke jobben i Israel klokka 7. (Mennene på bildet er ikke intervjuet i reportasjen.)

Yngvil Mortensen

Ber om tilgivelse

Det har nettopp vært Yom Kippur, den helligste av de jødiske høytidene. Troende jøder ber om tilgivelse og etterstreber forsoning. Derfor har sjekkpunktet her mellom Tulkarem og Taybeh og andre steder på Vestbredden vært stengt. Det er mange jødiske helligdager denne måneden. Mange dager er terminalen stengt. Mange dager uten lønn. For de fleste er dagarbeidere. De får lønn for timene de jobber.

Blant alle bygningsarbeiderne er det også folk med lange universitetsutdanninger som ikke finner jobber på Vestbredden. Flere arbeidere uten utdanning sier det er bedre ikke å ha investert så mye penger i utdanning de ikke får noe igjen for likevel.

ÅPENT I DAG?: I går var sjekkpunktet stengt fordi det var helligdag. Er det åpent i dag? Det er forvirret stemning i bilen på vei til sjekkpunktet.

ÅPENT I DAG?: I går var sjekkpunktet stengt fordi det var helligdag. Er det åpent i dag? Det er forvirret stemning i bilen på vei til sjekkpunktet.

Yngvil Mortensen

Tid til å leve

Hver dag klokka 03.30 står Fahed opp for å være på jobben klokka 7. Han er vanligvis hjemme igjen klokka 19. Han bruker altså over 15 timer hver dag til jobb og reise. Det er ikke mye tid igjen til å leve. Ryggen er allerede vond.

Man skulle tro han bodde mange mil unna. Det gjør han ikke. Hadde det ikke vært noen mur, ikke noe israelsk sjekkpunkt, hadde det tatt ham under en halvtime hver vei, fra landsbyen og til arbeidet i en større israelsk by. Bilturen til terminalen tar et kvarter. Det er det inne i terminalen som tar tid – gjerne et par timer. Kø, kø, kø. Rundt 20.000 palestinere passerer her hver eneste dag, sier en representant for Den nye palestinske landsorganisasjonen. Det gjelder å komme tidlig, for å rekke jobben. Ofte er bare fire-fem av lukene der inne bemannet, forteller arbeidere vi snakker med.

En mann døde her inne for noen år siden, forteller flere arbeidere. Han var hjertesyk og tålte ikke presset fra alle kroppene, skrev nyhetsbyrået Maan. Fahed kjenner ubehag. Han får nesten klaustrofobi der inne.

– Noen ganger er det så fullt at jeg presses oppover av kroppene rundt meg og beveger meg framover, forteller Fahed.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VILLE TIL NORGE: Alle er på jakt etter noe å leve av. Mange drømmer om å reise langt vekk. Til et sted med bedre lønninger og respekt for menneskerettighetene. «Jeg prøvde å komme til Norge for å jobbe. Jeg betalte 1500 shekel til et palestinsk firma som sa de skulle skaffe meg arbeidstillatelse i Norge for fire år. Men det gikk ikke», forteller palestinske Kamal. (Han er ikke avbildet.)

VILLE TIL NORGE: Alle er på jakt etter noe å leve av. Mange drømmer om å reise langt vekk. Til et sted med bedre lønninger og respekt for menneskerettighetene. «Jeg prøvde å komme til Norge for å jobbe. Jeg betalte 1500 shekel til et palestinsk firma som sa de skulle skaffe meg arbeidstillatelse i Norge for fire år. Men det gikk ikke», forteller palestinske Kamal. (Han er ikke avbildet.)

Yngvil Mortensen

– Jeg betaler fremdeles på den gjelda

Han begynte å jobbe som ufaglært bygningsarbeider i Israel for flere år siden – uten arbeidstillatelse. Første betingelse for å få arbeidstillatelse er at man er gift. Det var han ikke. Og hvordan skulle han få råd til å gifte seg når han ikke hadde arbeid? Han snek seg inn.

– Vi klatret over gjerdet. Det er piggtråd øverst. Piggtråden skar inn i huden. Klærne vi hadde på oss ble flerret opp og dem var det bare å kaste. Når vi greide å komme oss inn, ble vi flere måneder av gangen. Vi sov ute, det var egentlig det verste. Noen ganger ble vi tatt, forteller han.

Faheds kamerat Kamal forteller hva som skjedde med ham da han ble tatt.

– Jeg ble tatt på gata i Jaffa uten arbeidstillatelse. Ti dager hadde jeg vært der da. Politiet sjekket identitetskortet mitt og fant ut at jeg verken hadde arbeids- eller oppholdstillatelse. Jeg satt seks måneder i fengsel for det. Jeg fikk også 8.000 shekel i bot (cirka 18.000 kroner). Familien min samlet inn penger for å betale boten, penger jeg skylder. Dette er fire år siden, men jeg betaler fremdeles på den gjelda.

Smugler inn arbeidere

«Smuglingen» av rundt 30.000 palestinske arbeidere i året er organisert, ifølge flere palestinske arbeidere vi snakker med. De sier at palestinske mellommenn på begge sider smugler inn arbeidere. De vet hvor det er minst risiko for å bli tatt. Det koster hver arbeider rundt 250 shekel (rundt 600 kroner). På den andre siden venter palestinske israelere som kjører dem videre, forteller kildene.

En annen mulighet er å bestikke israelske soldater. Også soldater tar penger ved noen av portene i gjerdet, forteller moren til en av arbeiderne vi snakker med.

Som palestinsk arbeider uten tillatelse er du et lett bytte for dem som vil presse lønna enda lavere.

Det er alltid noen som ser sitt snitt til å tjene penger på fattigfolk.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VENTER: Palestinske arbeidere venter på å bli hentet av arbeidsgivere på den israelske siden av sjekkpunktet. (Mennene på bildet er ikke intervjuet i saken.)

VENTER: Palestinske arbeidere venter på å bli hentet av arbeidsgivere på den israelske siden av sjekkpunktet. (Mennene på bildet er ikke intervjuet i saken.)

Yngvil Mortensen

Endelig fikk Fahed arbeidstillatelse

Så møtte Fahed jenta han giftet seg med. Han blir varm i blikket når han snakker om henne. Hun er et par år yngre enn ham, med blek ferskenhud og et stort strålende smil. Hun er hjemmeværende med barna som veldig mange andre palestinske kvinner uten utdannelse.

Like etter bryllupet fikk han arbeidstillatelse til å jobbe i Israel og kunne reise inn lovlig.

Betaler halve månedslønn for å jobbe

Egentlig er det arbeidsgiveren som skal betale for arbeidstillatelsen, som er direkte knyttet til arbeidsgiveren. Men dette er også et marked, et ulovlig marked. Mellommenn videreselger arbeidstillatelser til arbeiderne. Arbeiderne FriFagbevegelse snakker med betaler rundt 2.500 shekel (rundt 5.600 kroner) av egen lomme hver eneste måned i året for arbeidstillatelsen. Beløpet er det samme uansett hvor mange dager de jobber. Er det mye «fri», blir det mindre penger igjen. I Israel er minstelønna 5.000 shekel (rundt 11.000 kroner). Halvparten av lønna går altså til å få lov til å jobbe.

– Alle tjener på oss. Vi sitter igjen med nesten ingenting, sier arbeidere vi snakker med.

Fahed er heldig. Han, kona og ungene bor i egen leilighet i familieblokka, betaler ikke husleie og har ikke boliglån. Men likevel. Det er nok av utgifter. Det går ikke rundt.

– Det er ingen her som ikke skylder noen penger. Alle har lån. Denne måneden kommer jeg til å gå med underskudd. Bare elleve dager med jobb på grunn av alle helligdagene. Vi har ikke noe valg. Det er dette vi har å leve av, sier han.

HJEM: Et palestinsk hjem, og en hage,  i byen Tulkarem. ILLUSTRASJONSFOTO.

HJEM: Et palestinsk hjem, og en hage, i byen Tulkarem. ILLUSTRASJONSFOTO.

Hva er alternativet?

Men ville det ikke vært bedre å jobbe på Vestbredden for en palestinsk arbeidsgiver?

Minstelønna i Palestina er 1.450 shekel i måneden (rundt 3.200 kroner). Altså nesten det samme som en palestinsk arbeider i Israel sitter igjen med etter at transport og arbeidstillatelse er betalt.

For palestinere må jobbe flere timer for lavere lønn, sier de. Andre sier det ikke er noen jobber å få.

Har du arbeidstillatelse, jobber du 8,5 timer dagen i Israel. Jobber du mer enn det, får du overtidsbetaling, sier Fahed. De som ikke har tillatelsen har ikke slike rettigheter.

Lillebroren hans på snart 20 år plukker grønnsaker for en palestinsk bonde elleve timer om dagen og ser ut som han kan segne om når som helst. Hvordan er det inni det fuktige drivhuset når det er nesten 30 grader ute? Timelønna er 5 shekel (11 kroner). Ringer sjefen, er det bare å komme. Bøye nakken. Tie. Hvis ikke, er det mange andre som vil ha jobben.

– Det er urettferdig både her og i Israel, men i Israel er det litt mindre urettferdig, mener Fahed. Flere andre palestinere vi snakker med sier det samme.

– Jeg vil at barna mine skal ha et bedre liv enn meg. Leve i hjertet av landet vårt og jobbe her. Ikke som meg. Jeg ville blitt stolt da.

Så blir han borte i køen inn i sjekkpunktet. Enda en dag med å bygge Israel venter. Et annet liv, et liv i frihet, virker langt unna.

{"418458":{"type":"s","url":"/image-3.418458.99db678415","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418459":{"type":"s","url":"/image-3.418459.35586f5b46","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418460":{"type":"l","url":"/image-3.418460.9b95b685a6","cap":"HVER DAG GJENNOM DETTE: 80.000 palestinske arbeidere har arbeidstillatelse fra den israelske staten. De fleste er bygningsarbeidere. De må gjennom metalldetektorer og kroppsscannere i sjekkpunkt som dette hver dag. Her fra sjekkpunktet Tulkarem-Taybeh.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418462":{"type":"m","url":"/image-3.418462.6bb6973625","cap":"OPP KLOKKA 3: Bygningsarbeiderne må stå opp rundt klokka 3 om natta for å rekke jobben i Israel klokka 7. (Mennene på bildet er ikke intervjuet i reportasjen.) ILLUSTRASJONSFOTO. sjekkpunktterminalen ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418463":{"type":"m","url":"/image-3.418463.e3c3e63d62","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418464":{"type":"s","url":"/image-3.418464.db7ec97888","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418465":{"type":"m","url":"/image-3.418465.430bd9d4fc","cap":"SOLIDARITET: På den israelske siden av sjekkpunktet. Foran fra venstre, Ola Floberg, nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Øystein Kristensen, leder i LO i Drammen, Kjell Næss, nestleder i Norsk Jernbaneforbund, Roy Pedersen, leder i LO i Oslo, Stig Berntsen, leder for Fagforbundet Helse, sosial og velferd i Oslo, Per Martinsen, tidligere leder for verkstedklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Bengt Mikael Persson, klubbleder for NNN i Tine Meierier. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418467":{"type":"s","url":"/image-3.418467.4efe0f0bc2","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418469":{"type":"m","url":"/image-3.418469.0925f4b148","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418606":{"type":"m","url":"/image-3.418606.57157.d0d9f6b92b","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418607":{"type":"s","url":"/image-3.418607.24a5d3f337","cap":"HJEM: Et palestinsk hjem, og en hage, i byen Tulkarem. ILLUSTRASJONSFOTO. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418609":{"type":"s","url":"/image-3.418609.9d88382985","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"104","bgc":"#000000","bgo":0.92,"bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Palestina-komiteens faglige utvalg","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Palestina-komiteens faglige utvalg

• Palestina-komiteens faglige utvalg har i mange år organisert studieturer for norske fagorganiserte til Palestina.

• Palestina-komiteen står på Israels svarteliste over utenlandske organisasjoner. Det ble kjent i januar 2018.

• Det er fordi den støtter boikott, de-investeringer og sanksjoner mot Israel. Forkortelsen er BDS.

• Målet er å presse fram en slutt på okkupasjonen, frihet for palestinerne i de okkuperte områdene, likestilling for palestinerne i Israel og retten for de palestinske flyktningene til å vende hjem til det som ble staten Israel.

• Israelske myndigheter anklager BDS for å være antisemittisme.

• LO later ikke til å stå på en svarteliste, selv om LOs høyeste organ, kongressen, i 2017 vedtok å jobbe for en internasjonal kampanje for å boikotte Israel.

Kilde: FriFagbevegelse

{"418458":{"type":"s","url":"/image-3.418458.99db678415","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418459":{"type":"s","url":"/image-3.418459.35586f5b46","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418460":{"type":"l","url":"/image-3.418460.9b95b685a6","cap":"HVER DAG GJENNOM DETTE: 80.000 palestinske arbeidere har arbeidstillatelse fra den israelske staten. De fleste er bygningsarbeidere. De må gjennom metalldetektorer og kroppsscannere i sjekkpunkt som dette hver dag. Her fra sjekkpunktet Tulkarem-Taybeh.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418462":{"type":"m","url":"/image-3.418462.6bb6973625","cap":"OPP KLOKKA 3: Bygningsarbeiderne må stå opp rundt klokka 3 om natta for å rekke jobben i Israel klokka 7. (Mennene på bildet er ikke intervjuet i reportasjen.) ILLUSTRASJONSFOTO. sjekkpunktterminalen ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418463":{"type":"m","url":"/image-3.418463.e3c3e63d62","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418464":{"type":"s","url":"/image-3.418464.db7ec97888","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418465":{"type":"m","url":"/image-3.418465.430bd9d4fc","cap":"SOLIDARITET: På den israelske siden av sjekkpunktet. Foran fra venstre, Ola Floberg, nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Øystein Kristensen, leder i LO i Drammen, Kjell Næss, nestleder i Norsk Jernbaneforbund, Roy Pedersen, leder i LO i Oslo, Stig Berntsen, leder for Fagforbundet Helse, sosial og velferd i Oslo, Per Martinsen, tidligere leder for verkstedklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Bengt Mikael Persson, klubbleder for NNN i Tine Meierier. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418467":{"type":"s","url":"/image-3.418467.4efe0f0bc2","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418469":{"type":"m","url":"/image-3.418469.0925f4b148","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418606":{"type":"m","url":"/image-3.418606.57157.d0d9f6b92b","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418607":{"type":"s","url":"/image-3.418607.24a5d3f337","cap":"HJEM: Et palestinsk hjem, og en hage, i byen Tulkarem. ILLUSTRASJONSFOTO. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"418609":{"type":"s","url":"/image-3.418609.9d88382985","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"104","bgc":"#000000","bgo":0.92,"bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Palestina-komiteens faglige utvalg","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}