Torgny Hasås

torgny.hasas@lomedia.no

Ni av ti av delegatene til LO-kongressen mener at konfliktnivået i arbeidslivet vil øke med en borgerlig regjering. Dette viser en undersøkelse som LO-Aktuelt har gjort blant de som møtte som deltakerne på LO-kongressen i mai. Delegatene på kongressen skal være LOs fremste tillitsvalgte. Undersøkelsen ble gjennomført i august. 61 prosent av de spurte svarte på undersøkelsen.

– Det er helt åpenbart at det vil bli mer konflikter i arbeidslivet sier leder i Handel og Kontor i Norge, Trine-Lise Sundnes. Fram til LO-kongressen var hun LO-sekretær, og hun har blant annet representert LO i arbeidslivslovutvalget som la fram sin innstilling i 2005, sist de borgerlig var i regjering.

Sundnes var da en av tre representanter fra fagbevegelsen som trakk seg i protest fra utvalget da daværende arbeidsminister Victor Norman fra Høyre trakk spørsmålet om midlertidige ansettelser ut av utvalgets mandat.

– Når Erna Solberg og Siv Jensen lover søndagsåpne butikker, er det ikke på noen måte en invitt til å samarbeide med oss, sier Sundnes.

Hun mener at de to flertallsblokkene, de rødgrønne og de borgerlige, står på hver sin side i den klassiske konflikten mellom arbeid og kapital.

– Høyre og Fremskrittspartiet sier at de vil øke valgfriheten i arbeidslivet. Valgfrihet består av to ord, valg og frihet. Forutsetningen for at en har økonomisk frihet er at en har jobb, sier Sundnes. Et av hennes ankepunkter mot en borgerlig regjering, er synet på midlertidige ansettelser.

– Hvis de tar bort vilkårene for midlertidige ansettelser som vi har i dag, blir det i realiteten to års prøvetid uten sikring. Hvem er det valgfrihet for?

I høyresidas argumentasjon for søndagsåpne butikker snakker de om økt frihet. Sundnes peker på at friheten til å handle om søndagene vil føre til at 370.000 mennesker blir fratatt en fast fridag i uka.

– Hvis høyresida regulerer ned standarden i arbeidslivet vil det skape større frustrasjon og jeg skal love at konfliktnivået kommer til å eskalere.

LO-Aktuelts spørsmål om økt konfliktnivå i arbeidslivet skiller ikke mellom arbeidskonflikter i betydning tariffstreik og andre konflikter i arbeidslivet.

Høyres arbeidslivstalsperson, Torbjørn Røe Isaksen, mener at det har vært flere arbeidskonflikter under regjeringer ledet av Arbeiderpartiet og borgerlige regjeringer.

Og Isaksen har rett.

I perioden 1992 til 2012 var det i gjennomsnitt 190.000 streikedøgn under Ap-regjeringer, men under de regjeringene som Kjell Magne Bondevik ledet var det i gjennomsnitt 43.000 streikedøgn. Statistikken har sine haker. Jens Stoltenberg overtok som statsminister i mars 2000. I mai samme år kom etterkrigstidens mest omfattende streik etter at meklingsforslaget ble nedstemt. Denne streiken hadde ikke Stoltenberg, eller for den saks skyld Bondevik noe med, men en halv million streikedøgn gikk med det året.

– Hvis en ser bort fra tariffstreiker, tror du det blir økt konfliktnivå med en borgerlig regjering?

– Hvis en mener at det er en fare for at trepartssamarbeidet ryker, så er det ingen grunn til bekymring. I det norske arbeidslivet er det seriøse parter.

– Men under Bondevik-regjeringa var det noen ganske kraftige konfrontasjoner.

– Men det har vel vært noen heftige konflikter også under den rødgrønne regjeringa. Det er kanskje nok å nevne stridighetene knyttet til endringene i sykelønnsordningen, svarer Røe Isaksen.

Han henviser til konflikten som oppsto i september 2006. Regjeringen ved arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen foreslo at arbeidsgiverne skulle være med å betale for sykepenger i hele sykepengeperioden. Forslaget var ikke drøftet med partene i IA-avtalen.

Den største politiske streiken etter krigen var i 1998. Da streiket 1,2 millioner medlemmer mot Bondevik-regjeringens forslag i statsbudsjettet om å fjerne 2. pinsedag som fridag. Alle de store hovedorganisasjonene på arbeidstakersida sluttet opp om streiken.

Det finnes ingen oversikt over politiske streiker, så det er ikke mulig å slå fast om fagbevegelsen har vært oftest på gata med faner og flagg under en borgerlig regjering eller under et rødgrønt styre.

Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat, tror heller ikke at det blir flere streikedager under den en borgerlig regjering.

– Jeg har ikke vært i posisjonen som leder i LO Stat, mens vi har hatt en borgerlig regjering, men det som blir referert, er at de borgerlige innledningsvis har vært mer forsiktige, sier hun. Men hun er spent på hvor raskt de kommer til å sette ut i livet de tiltakene for offentlig sektor som de har varslet, og frykter at en borgerlig regjering vil reversere mange av de rettigheten som arbeidstakere har opparbeidet.

Leder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Jan Egil Pedersen, vil ikke felle noen dom over hva fagbevegelsen kommer til å møte under et borgerlig regime.

– Det er helt avhengig av hva slags politikk regjeringa kommer med. Vi må forholde oss til det som kommer.

– Våre tarifforhandlinger fører vi jo mot arbeidsgiverne, og jeg ser ingen grunn til at det vil bli økt konfliktnivå som følge av et regjeringsskifte i disse forhandlingene, sier leder i Fellesforbundet Arve Bakke.

– Vi er løsningsorientert og tar situasjonen som den kommer. På den annen side vet vi at de borgerlige partiene har en annen holdning til en rekke politiske arbeidslivssaker enn det fagbevegelsen har. Det kan selvsagt føre til uro i fagbevegelsen.