Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Helene Harsvik Skeibrok er leder i Norges største fagforbund. Forbundet har over 400.000 medlemmer, som jobber mest i kommunene.

Hun reagerer sterkt på Sylvi Listhaugs påstand om at det nå er Frp – og ikke Ap – som er partiet for vanlige folk.

– Politikken til Frp vil føre til at arbeidsfolk kommer til å måtte stå mer med lua i hånda, og et arbeidsliv hvor arbeidsgiverne får legge premissene, sier Skeibrok

Hun peker spesielt på Frps politikk for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Det vil svekke tjenestetilbudet og situasjonen til dem som jobber i kommunene, mener Skeibrok.

Se hva Sylvi Listhaug svarer lenger nede i saken.

Det nye partiet for folk

Fremskrittspartiet – som fikk stemmene til hvert femte LO-medlem i fjor høst – er soleklart størst på høyresiden.

Det flyr høyt på meningsmålingene om dagen og troner stadig oftere øverst som Norges største parti.

I opptakten til landsmøtet denne helga, har Listhaug i brede ordelag erklært at Frp har erstattet Arbeiderpartiet som partiet for vanlig folk.

I VG tirsdag hevder hun at Jonas Gahr Støres parti har distansert seg fra den samme grasrota som det har sprunget ut av.

– Ap, som ble stiftet for småkårsfolk i 1887, har nå blitt den eliten de den gangen kjempet mot, sier Listhaug og forteller at hun vil adressere det i sin tale til landsmøtet 1. mai.

– Ap ble startet som et svar på arbeidsfolks utfordringer. De skulle være arbeidernes verktøy inn mot eliten. Ap har gjort mye godt for Norge opp gjennom historien, med mange velferdsordninger som har kommet på plass, understreker hun.

Hoderystende til Listhaug

At Frp starter landsmøtet sitt 1. mai, får Fagforbundet-lederen til å reagerer.

– Fremskrittspartiet viser ganske tydelig at det ikke er et parti for arbeidsfolk når de ikke engang klarer å respektere arbeidernes viktigste dag, sier Skeibrok,

– De prøver å late som om deres politikk er for arbeidsfolk, men vi vet jo at privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester fører til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, sier hun.

Hun legger fram en rekke eksempler på den hun mener blir konsekvensene hvis Frps politikk blir satt ut i livet.

Svekker beredskapen

Da pandemien rammet beinhardt seinvinteren 2020, var det beredskapsaktørenes evne til å snu seg om raskt og bidra til det samlede krisearbeidet som gjorde at situasjonen ikke ble verre enn den ble, ifølge Skeibrok.

– Det ville man kanskje ikke klart ved å ha mange private. Den svenske koronakommisjonen fant at en stor andel private helsetjenester faktisk svekket beredskapen der, sier hun.

Situasjonen i Levanger er et godt eksempel på hvordan kommunale kontroll over sentrale aktører er avgjørende for den kommunale beredskapen, mener Skeibrok.

– Brann og tekniske tjenester der er helt avhengig av den gode kontakten og fleksibiliteten de har i dag. De frykter at privatisering vil gi flere mellomledd, at utstyr blir vanskeligere tilgjengelig og at ting tar mye lengre tid enn når alt et innad i kommunen, sier hun. 

Listhaug: – Lite substans

Sylvi Listhaug svarer følgende på kritikken:

– Det er mange slagord og lite substans fra LO. Det er tydelig at de ikke har så mye å komme med, og derfor tyr til retorikk framfor å diskutere politikk. 

Listhaug poengterer at «stadig flere av LOs medlemmer stemmer på Frp». Frp respekterer arbeiderne, understreker hun med tydelig henvisning til Skeibroks innledende kommentar om 1. mai.

– LO burde brukt dagen til å kjempe for sine medlemmers interesser. Men når de velger å gå med paroler om Midtøsten og transpersoner framfor å løfte fram krav om lavere skatter og avgifter, så viser det kanskje hvorfor stadig flere melder seg inn i Frp, sier Frp-lederen. 

Fortsatt store utfordringer

Frp er landets største parti. Sylvi Listhaug holder seg for tiden rundt 30 prosent på målingene. Aps oppslutning har falt i samme periode og ligger nå rett over 20 prosent.

– Hva er grunnen til det? Det er vel ikke helt uten rot i virkeligheten?

– Vi lever jo i en urolig tid, og med et verdensbilde som er ganske krevende. Det slår ut på norsk økonomi. Matprisene går opp, drivstoffprisene stiger og renta er høy. Det går direkte på lommeboka til folk, sier Skeibrok.

Norgespris har riktignok bidratt kraftig til hverdagsøkonomien og forutsigbarhet for husholdningene. Også billigere barnehager og skolefritidsordning har også bidratt. Men situasjonen er fortsatt krevende, påpeker Skeibrok.

– Så jeg tror nok at det er mye dette som kanskje er årsaken. Man har gjort mange gode grep, men det gjenstår fortsatt utfordringer som folk opplever daglig, sier hun.