JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon

LO-veteran angrer på at hun støttet Aps pensjonsreform: – Håpløst naivt

Jeg burde skjønt at pensjonsreformen ville ramme sliterne i arbeidslivet, innrømmer tidligere NTL-leder.
PENSJONSOPPRØR: – Jeg tror det store opprøret kommer når de som går av med alderspensjon får en så dårlig pensjon at den ikke blir til å leve av i det hele tatt, spår tidligere leder i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie. Det er hvis ikke politikerne endrer pensjonssystemet. Hun mener det er «blodig urettferdig at pensjonssystemet rammer dem som sliter og må gå av med pensjon tidlig».

PENSJONSOPPRØR: – Jeg tror det store opprøret kommer når de som går av med alderspensjon får en så dårlig pensjon at den ikke blir til å leve av i det hele tatt, spår tidligere leder i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie. Det er hvis ikke politikerne endrer pensjonssystemet. Hun mener det er «blodig urettferdig at pensjonssystemet rammer dem som sliter og må gå av med pensjon tidlig».

Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Jeg visste ikke hva vi sa ja til, vedgår Turid Lilleheie i et åpenhjertig intervju med FriFagbevegelse.

Lilleheie ledet et av LOs største fagforbund da LO-kongressen i 2005 skulle bestemme seg for å støtte Jens Stoltenbergs omfattende pensjonsreform – eller ikke.

Ap-lederen var bekymret for at pensjonssystemet ville bli altfor dyrt for staten etter hvert som befolkningen ble eldre og levde stadig lengre.

Økonomen Stoltenberg var avhengig av LOs støtte til grep for å få ned utgiftene, og det skulle gjøres ved at folk jobbet lengre. Striden om pensjon ble en av de største sakene på en LO-kongress i moderne tid.

Et stort mindretall sloss iherdig mot, men LO-kongressens flertall vedtok å støtte Arbeiderpartiet. Med LOs støtte gikk Stoltenberg til Stortinget og forhandlet om det han kaller «den store reformen».

– Jeg burde ha skjønt

Den daværende lederen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) stilte seg den gangen bak flertallet.

– Jeg beklager overfor den nye generasjon tillitsvalgte, som må rydde opp etter oss, sier Lilleheie.

Nå sier hun:

– Jeg burde skjønt at vi vedtok et pensjonssystem som ville ramme folk med arbeid som ofte er psykisk og fysisk tungt, folk som ikke klarer å stå i jobb til langt oppi 60-åra. Mange er slitne når de er 62 år og har jobbet i 40 år, sier Lilleheie til FriFagbevegelse.

Hun legger til at de på tross av dette får en liten pensjon, fordi den skal fordeles over flere år. De får mindre å leve av når de går av tidlig som mange av helsemessige årsaker må, påpeker Lilleheie.

– Det er så blodig urettferdig, mener hun.

Lilleheie var NTL-leder fra 1998 til 2010.

Debatt: «Pensjonsreformen er en svært usosial reform», skriver LO i Oslo

Betinget støtte fra LO

LO-kongressen i 2005 sa «ja med forbehold» til denne måten å kutte i pensjonsutgiftene:

Folks pensjonspott fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve, slik at den årlige pensjonsutbetalingen blir lavere og lavere i takt med at levealderen øker. Dette kalles levealderjustering. Et trekkplaster var at man skulle få ta ut pensjon og jobbe samtidig.

Bak alt dette ligger mantraet at det skal lønne seg å jobbe lenge, stå lenge i jobb.

Store klasseforskjeller i levealder

Den gjennomsnittlige levealderen til hele befolkningen øker, men noen yrkesgrupper har kortere liv enn andre. Typiske arbeiderklasseyrker, som for eksempel renholdere og hotell- og restaurantarbeidere, lever kortere enn for eksempel leger og advokater, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Jeg burde skjønt at vi støttet et pensjonssystem som favoriserer personer med høy utdanning og jobber som ikke sliter helsa av dem, og som har arbeidsgivere som tilrettelegger for at de kan stå lenge i jobb, sier Turid Lilleheie.

– Jeg visste ikke hva vi sa ja til

Den tidligere NTL-lederen mener hovedfeilen med LO-kongressens pensjonsvedtak i 2005 var at den gikk med på levealderjustering, riktig nok med flere forbehold. Men LO-kongressen sa ja, og ga med det på en måte fra seg makta.

– LO-kongressen sa ja til store endringer, selv om det var uklart hva konsekvensene kunne bli for folk. Konsekvensene var ikke godt nok utredet. Vi hadde ikke nok fakta. Jeg visste ikke hva vi sa ja til, sier Lilleheie.

Flertallet på LO-kongressen sa «ja» til sparegrepet med levealderjustering. Dette var betingelsene:

• Det måtte «særlig vurderes» hvordan levealderjustering ville påvirke de ulike gruppene i samfunnet. «Det er urimelig om økt levealder hos høytlønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn».

• Andre alternativer til å finansiere statens økte utgifter til pensjon måtte vurderes, som økte skatter, oljefondet og økte pensjonspremier.

• For at LO skulle gå med på levealderjustering var det en forutsetning at arbeidslivet skulle bli inkluderende slik at folk både kunne og ville fortsette å jobbe lengre

Kilde: Innstillingen om pensjon, fra LO-kongressen i 2005

Hun mener det var «håpløst naivt»

LO-kongressen var i mai 2005, og Jens Stoltenberg ville ha pensjonsreformen vedtatt i Stortinget før den sommeren.

– Det er ikke mulig å utrede noe slikt på en måned, som hvordan levealderjustering ville påvirke lavtlønte, og alternativ finansiering av pensjonen, kommenterer Lilleheie i ettertid.

– Det var også håpløst naivt å si ja til pensjonsreformen under forutsetningen at arbeidslivet skulle bli «snillere», altså at arbeidsgiverne tilrettelegger arbeidsoppgaver mer for folk hvis de trenger det på grunn av helse eller alder. Arbeidslivet har ikke blitt snillere, mener hun.

Betingelsene LO-kongressen stilte, ble lagt vekk. Stortinget tok ikke hensyn til dem da partiene ble enige om det nye pensjonssystemet.

Denne skaper debatt: Sykepleier Lajla (55) er rammet av uførefella. Nå står hun overfor et vanskelig valg

Etter flere dager med intens debatt om pensjon, var det avstemning på LO-kongressen i 2005. Her stemmer daværende NTL-leder Turid Lilleheie og leder i LO Stat, Morten Øye.

Etter flere dager med intens debatt om pensjon, var det avstemning på LO-kongressen i 2005. Her stemmer daværende NTL-leder Turid Lilleheie og leder i LO Stat, Morten Øye.

– Ikke gå med på slikt

Lilleheies viktigste lærdom fra striden om pensjonen er denne:

– Ikke gå med på vedtak der halvparten er forutsetninger og forventninger, er hennes råd til delegatene på framtidige LO-kongresser.

Mindretallet på LO-kongressen i 2005 kjempet hardt, og så allerede da det Lilleheie forsto i ettertid.

«Vi kan da ikke på nåværende tidspunkt fatte et vedtak som i ettertid kan bli svært dramatisk når dagens ungdom blir pensjonister! Det er for mindretallet umulig å stille seg bak et vedtak som vi ikke kan dokumentere konsekvensene av», skrev mindretallet i sin dissens som kongressdelegatene stemte over.

«De» var den daværende lederen i El og IT Forbundet Hans O. Felix, Aina Hareland (Fagforbundet) fra LO Rogaland og Johnny Hagen, som da ledet Nærings- og Nytelsesmiddelindustriarbeiderforbund.

Et stort mindretall stemte for dissensen, men de tapte.

Mye lest: Elsa mistet AFP-millionen med tre ukers margin. Nå vil hun advare andre

Til barna: Tegn tilleggsforsikringer

Når Lilleheie ser tilbake, spør hun seg «hvor langt solidariteten egentlig går»:

– Vi satt der og bestemte en pensjon for framtida, som vi ikke ante konsekvensene av.

Pensjonsreformen innføres gradvis og vil slå inn for fullt for dem født i 1963 og senere.

– Jeg må dessverre råde mine egne barn til å tegne pensjonsforsikringer i tillegg til det de vil få fra folketrygden og fra tjenestepensjonen fra arbeidsgiver, sier hun.

Turid Lilleheie mener pensjonsreformen bidrar til å øke forskjellene i samfunnet, og mener det er galt at det offentlige gjør det. Hun foreslår å øke skattene for å finansiere en pensjon å leve av i stedet for levealderjustering.

– Hovedhensikten med pensjonsreformen er å spare penger. Det er lite forenlig med å ta vare på sliterne, og dem som tjener minst, fastholder hun.

Den tidligere NTL-lederen mener samfunnet ikke er tjent med at «vi har et offentlig pensjonssystem som gjør at halvparten av fremtidens pensjonister kan komme til å leve under fattigdomsgrensa». Et samfunn med for stor ulikhet skaper uro og spenninger.

Mye delt: Alf Rune er en av over 5000 som har gått i uførefella. Hvert år øker tallet med 800

– Vi vet det allerede

Fra 30. mai til 3. juni holder LO sin neste kongress. Her skal kursen stakes ut for de neste tre åra. Pensjon kommer trolig til å bli et av de store temaene. 23 sider med forslag om pensjon, har ulike forbund og lokale LO-organisasjoner sendt inn til LO i forkant av den neste kongressen.

LO-sekretariatet har ikke sagt seg enig i noen av dem, kommer fram i deres innstilling til program for hva LO-ledelsen skal gjøre de neste åra. Det vil bli debatt om innstillingen fra ledelsen, som kongressdelegatene skal stemme over. Flertallet bestemmer.

LO-sekretariatet skriver for eksempel at pensjonsreformen og senere endringer «kan vise seg» å gi en total pensjon som ikke sikrer en pensjon å leve av for dagens unge, uføretrygdede, de som mister jobben i en AFP-bedrift før fylte 62 år og de som må gi seg tidlig i arbeidslivet.

Dette er noe vi allerede vet, mener flere forbund og lokale LO-organisasjoner. De vil endre til preteritum her, og skrive «har vist seg».

– Er du enig i at «vi allerede vet»?

– Ja. Vi ser konsekvensene av dette allerede nå. Da må vi kunne innrømme det, mener Lilleheie.

– Hvis LO skulle erkjenne at pensjonsreformen «har vist seg» å gi en total pensjon som ikke sikrer en pensjon å leve av for veldig mange mennesker, hva mener du LO må gjøre som konsekvens av den erkjennelsen?

– Da må LO gå på barrikadene og kreve en total gjennomgang av hele reformen. Ny reform må ha en bedre sosial profil, tilgodese sliterne og kvinneperspektivet må ivaretas, mener Lilleheie.

Og hvis ikke politikerne ikke gjør noe, spår Turid Lilleheie:.

– Jeg tror det store opprøret kommer når de som går av med alderspensjon får en så dårlig pensjon at den ikke blir til å leve av i det hele tatt.

Pensjonssystemet ble endret

• Ble innført i 2011, av den Arbeiderparti-ledede regjeringa, med pensjonsreformen.

• LO ga sin støtte til hovedgrepene i pensjonsreformen i 2005, med en rekke forbehold.

• Pensjonsreformen skulle få ned de økende pensjonsutgiftene. Det viktigste grepet var «levealderjustering».

• Det betyr at pensjonen du har tjent opp skal fordeles på antallet år årskullet ditt blir forventet å leve. Så lenge levealderen til befolkningen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

• Folk som klarer å stå i arbeid lenge, og vente med å ta ut pensjon, vil få en langt høyere pensjonsutbetaling enn de som må gå av tidlig.

• Slik rammes folk som av helsemessige årsaker må gå av med pensjon tidlig. 

• Det er store forskjeller i levealder mellom typiske arbeiderklasseyrker og yrker middel- og overklassen har.

• Også uføres alderspensjon blir rammet av levealderjustering, selv om uføre ikke kan velge å stå lenger i jobb.

• Pensjonsutvalget offentliggjør sin evaluering av pensjonsreformen 15. juni. Utvalget ble utnevnt av forrige regjering.

Kilder: Nav, Statens pensjonskasse og SSB

Annonse
Annonse

Pensjonssystemet ble endret

• Ble innført i 2011, av den Arbeiderparti-ledede regjeringa, med pensjonsreformen.

• LO ga sin støtte til hovedgrepene i pensjonsreformen i 2005, med en rekke forbehold.

• Pensjonsreformen skulle få ned de økende pensjonsutgiftene. Det viktigste grepet var «levealderjustering».

• Det betyr at pensjonen du har tjent opp skal fordeles på antallet år årskullet ditt blir forventet å leve. Så lenge levealderen til befolkningen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

• Folk som klarer å stå i arbeid lenge, og vente med å ta ut pensjon, vil få en langt høyere pensjonsutbetaling enn de som må gå av tidlig.

• Slik rammes folk som av helsemessige årsaker må gå av med pensjon tidlig. 

• Det er store forskjeller i levealder mellom typiske arbeiderklasseyrker og yrker middel- og overklassen har.

• Også uføres alderspensjon blir rammet av levealderjustering, selv om uføre ikke kan velge å stå lenger i jobb.

• Pensjonsutvalget offentliggjør sin evaluering av pensjonsreformen 15. juni. Utvalget ble utnevnt av forrige regjering.

Kilder: Nav, Statens pensjonskasse og SSB