Aslak Bodahl, ANB

SV og leder Audun Lysbakken har gått gjennom det de kaller unnlatelsessynder fra regjeringens «klimastatsråder». Det partiet mener burde ha vært gjort og gjøres tilsvarer et kutt i utslippene på cirka fem millioner tonn CO2. Det er tilstrekkelig for å nå Norges klimamål for 2020.

– Regjeringen står for et klimapolitisk havari. Systematisk fra departement til departement har man latt være å ta i bruk mulighetene for å nå 2020-målet. Etter valgseieren i 2013 har regjeringen styrt mot et gigantisk løftebrudd, sier Audun Lysbakken til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Bader i palmeolje

Klimamålet for 2020 bygger på et forlik i Stortinget fra 2012. Fram til 2020 har Norge en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av landets utslipp i 1990.

– Regjeringen gir fullstendig blaffen i klimaforliket. I stedet for å være på stø kurs for å gjennomføre forliket, peker alle pilene mot en totalfiasko, hevder Lysbakken.

Ifølge klimaforliket skal de norske klimagassutslippene i 2020 være mellom 46,6-48,6 millioner tonn CO2. I 2017 var utslippene på 52,4 millioner tonn CO2.

– Enda verre er det at statsminister Erna Solberg skryter av at klimautslippene i Norge går ned. Klimatallene som hun viser til er fra fjoråret og bader i regnskogødeleggende palmeolje. Forliket skulle kutte i klimagassutslipp i Norge og med det redusere de globale utslippene, sier han.

• LO-lederen ber regjeringa satse på skogen

Fem bortkastede år

Ved å beskylde de to nylig avgåtte Frp-statsrådene Terje Søviknes (olje og energi) og Ketil Solvik-Olsen (samferdsel) for «å la oljepumpene gå og prioritere rådyre motorveier framfor kollektivtrafikk», sier Lysbakken at begge aktivt har motarbeidet Norges klimamål for 2020.

Det eneste utslippskuttet av betydning fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er å innføre et forbud mot fyringsolje til oppvarming av bygninger, hevder Lysbakken.

– Elvestuens største problem er nølingen med å fjerne palmeoljen fra biodrivstoffet. Foruten forbudet mot fyringsolje, som det er full enighet om på Stortinget, er regjeringens klimaregnskap uhyre svakt. Regjeringen arvet et godt utgangpunkt, men har kastet bort fem år i posisjon, påstår Lysbakken.

Flere syndebukker

Avgifter er et av de mektigste miljøvirkemidlene som finansminister Siv Jensen (Frp) har ansvaret for.

– Det er urovekkende at partiet hun representerer har prioritert å gi store avgiftslettelser til dyre fossilbiler. Frp mener at overgangen til mer troverdige utslippsmålinger for nye biler må møtes med skattelettelser på CO2. Får Jensen gjennomslag, bremses elbilrevolusjonen, hevder han.

Ifølge SV-lederen er det flere ministrer som kunne bidratt til klimadugnaden, men som tilsynelatende har CO2-kutt langt nede på agendaen. Han lar verken fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp), næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) eller kommunalminister Monica Mæland (H) slippe unna.

Storstilt kuttplan

Før stortingsvalget i 2017 la SV fram en plan for hvordan norske utslipp kan kuttes med fem millioner CO2 i løpet av stortingsperioden og dermed innfri klimaforliket.

Planen er blant annet å redusere biltrafikken i byene, prioritere jernbane framfor nye flyplassutvidelser, si nei til flere letetillatelser på norsk sokkel og fortsette arbeidet med å kutte utslipp og energiforbruk i industrien.

– Høsten blir avgjørende for regjeringen. Spørsmålet er om statsbudsjettet for 2019 vil nærme seg 2020-målet og kutt i CO2 på lengre sikt. Jeg er spent på om Erna Solberg etter denne sommeren innser hvilke ødeleggelser som følger med de menneskeskapte klimaendringene, sier Lysbakken.

Mål å oppfylle forlik

Ifølge klima- og miljøminister Ola Elvestuen er regjeringsplattformen fra Jeløya den mest progressive på klima som Norge har hatt.

– Med Venstre i regjering har vi som mål å oppfylle Norges klimaforpliktelser og forsterke klimaforliket, sier Elvestuen til ANB.

Av tiltakene som er igangsatt og gir resultater i år nevner han følgende:

Venstre-statsråden minner også om at elbilen i år har en historisk høy markedsandel på i overkant av 26 prosent av nybilsalget.

Behov for unntak

Lysbakken etterspør en mer ambisiøs politikk for fossil energi til oppvarming.

– Det er ikke bare private husholdninger som er omfattet av forbudet mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger. Det gjelder også næringsbygg, offentlige bygg, lagerbygg og midlertidige bygg. Forbud er det sterkeste virkemiddelet vi kan bruke, men det vil være tilfeller hvor det er behov for unntak, forteller Elvestuen.

– Det gis unntak for fossil oppvarming av bygninger i industrien, men unntaket gjelder bare hvis oppvarmingen er en tilleggseffekt ved et forbrenningsanlegg som ellers brukes til å levere produksjonsenergi. Forskriften er klar. Når hovedformålet med oljefyren er oppvarming av bygningen, er bruk av mineralolje forbudt, påpeker han. (ANB)

• Regjeringen sier ja til gruver, men nei til sjødeponi for avfallet. Gruvebransjen er skuffet