I Berlin: Terje I Olsson

frifagbevegelse@lomedia.no

Den norske LO-lederen har tilbragt søndag, mandag og litt av tirsdag formiddag i Berlin på den 20. kongressen til den tyske landsorganisasjonen DGB. Kongressen teller 400 stemmeberettigede delegater og en rekke gjester fra inn- og utland.

– Vi har veldig mye felles, og jeg skjønner at DGB er fornøyd med endelig å få gjennomslag for kravet om lovfestet minstelønn. Det finnes slike minstelønnslover i de fleste europeiske land, men vi er prinsipielt imot dette. Vi har sett mange steder at en lovfestet minstelønn fort utvikler seg til å bli normalen. Vi har selvsagt også minstelønnssatser i Norge, men da er de innarbeidet i tariffavtalene, sier LO-lederen.

Minstelønn har vært diskusjonstema i mange år i internasjonale fagforeningsfora, men både i Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) og i Den internasjonale faglige samorganisasjonen IFS/ITUC har Norge og andre skandinaviske land tatt klare forbehold.

DGB avviser unntak

I Tyskland har den nye regjeringen nå vedtatt en lov om minstelønn på 8,50 euro (ca 70 kroner), men det er fortsatt ikke endelig enighet om det skal være unntaksbestemmelser for eksempel for ungdom under 18 år og arbeidsledige. DGB avviser alle former for unntak.

DGB-kongressen varer hele uken, men Gerd Kristiansen reiser hjem allerede i dag, tirsdag. Så kommer hun tilbake til helgen, da IFS starter sin verdenskongress, også den i Berlin.

– Hvilke inntrykk sitter du igjen med ett vel to dager hos DGB?

– Som sagt, vi har mye felles, og så er vi uenige på noen punkter. Det er et godt utgangspunkt for at vi kan lære litt av hverandre, sier hun.

Europas største LO

Kristiansen viser til at DGB er Europas største landsorganisasjon med over seks millioner medlemmer, men likevel har store oppgaver når det gjelder å øke organisasjonsgraden som er nokså lav i forhold til de nordiske land. Kristiansen sier at DGB de siste par årene riktignok har greid å stoppe opp medlemsflukten fra fagbevegelsen, men at det må være en veldig viktig oppgave å få flere medlemmer og økt innflytelse.

Ellers har DGB denne gang skiftet toppleder. 58 år gamle Reiner Hoffmann overtar som leder etter Michael Sommer (62), som har ledet DGB de siste 12 årene. Sommer går også av i neste uke som president for IFS.

Les også: Ny leder i tysk LO

– Sommer har ledet DGB i 12 år og mitt inntrykk er at han har gjort en solid jobb. Han ble også valgt til president i IFS på kongressen i Vancouver for fire år siden, og han har greid det kunststykket å sveise sammen de to faglige internasjonalene i tiden etter Vancouver.

Mange takketaler

– Og så er det mye takke- og hilsningstaler her?

– Ja, det er både mange og lange taler. Søndagen gikk stort sett med til velkomsttaler, hilsningstaler og takketaler. Og det fortsatte på mandag. Tirsdag morgen holdt den nyvalgte DGB-lederen sin store fagligpolitiske innledning, men jeg ble litt paff da ingen tok ordet, sier Gerd Kristiansen.

Forskjellige

Ellers er det viktig å være oppmerksom på forskjellene mellom tyske DGB og norsk LO. Mens LO i Norge har forhandlingsfullmakt, fører DGB ikke tarifforhandlinger i det hele tatt. Det er det opp til de åtte medlemsforbundene å gjøre. DGB kan heller ikke vedta uravstemning blant medlemmene eller streiker og varslingsstreiker. Sånn sett er forbundslederne i store forbund som IG Metall, Ver.di (offentlig og privat tjenesteytende sektor) og IG BCE (Bergverk, kjemi og enerigi) utvilsomt mye mektigere enn DGB-lederen.

Tysklands sosial samvittighet

Men det er DGB-lederen som driver politisk påvirkningsarbeid og lobbyvirksomhet overfor forbundsregjeringen og partiene, og som den nyvalgte DGB-lederen sa i sin første store politiske tale tirsdag morgen:

– Vi er dette landets sosiale samvittighet. Og vi er garantisten for godt arbeid i bedrifter og forvaltning.

Reiner Hoffmann arver nesten gjennomførte reformer når det gjelder minstelønn og pensjon, men han varsler allerede nå at de vil kreve fortsatt reformkurs. I skattepolitikken vil Hoffmann justere progresjonssatsene. Folk med lave og midlere inntekter skal få skattelette, mens de med høye inntekter skal betale mer til fellesskapet.