ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

– Våre scenedramatikere har sakket voldsomt etter den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i samfunnet, konstaterer Monica Boracco, forbundsleder i Dramatikerforbundet, overfor FriFagbevegelse.

Heve de lavtlønte

Dramatikere som skriver manus for film eller tv-serier kan for eksempel tjene dobbelt så mye som en kollega som gjør det samme for scene, ifølge en ny undersøkelse blant forbundets medlemmer.

– Å utjevne inntektene i disse yrkesgruppene er noe av det forbundet er mest opptatt av i årene som kommer, understreker Boracco etter at årsmøtet i forbundet nylig er overstått.

For å illustrere hvor mye en scenedramatiker er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, viser forbundslederen til det store tapet i kjøpekraft siden 2001. Dramatikere som skrev for scene for 18 år siden tjente 206.662 kroner for et stykke. Dersom vi følger vanlig lønnsutvikling, ville honoraret i dag vært 389.272 kroner. Det er ganske nøyaktig 110.000 kroner mer enn de får i dag.

– Det er ikke akseptabelt at en yrkesgruppe som lønnes av statlige midler på statlige institusjoner taper drøyt 100.000 kroner i kjøpekraft i løpet av disse årene, påpeker Boracco.

• LOs advarsel: Lønnsforskjellene øker mer i gode tider

En salderingspost

Som representant for dramatikere som skriver for både scene, film og tv-serier, vet hun at det er mer private midler i film og tv enn i teater. Men finansieringen av et teaterstykke og et filmmanus kommer likevel fra samme kilde. Nemlig Kulturdepartementet.

– Skriver du for film og får honorar av en produsent via Filminstituttet, får du et honorar på 396.630 kroner for et manus. Det tallet stemmer godt med den normale lønnsutviklingen og ikke minst hvor scenedramatikerene skulle ha vært i dag, mener forbundslederen.

Etter hennes oppfatning har scenedramatikerne derimot vært en salderingspost. Det er Norsk Teater- og orkesterforening (NTO) som er forhandlingsmotpart.

– Motpartens hovedargument er at vi konkurrerer med verdensdramatikken og at det er langt billigere å kjøpe rettigheter til en utenlandsk suksess og få den oversatt enn å kjøpe et norsk stykke. Men det er ikke tilstrekkelig at norske, statsfinansierte teatre forsvarer seg med bare å spille utenlandske dramatikere fordi det er billigere, poengterer Boracco.

NTO hadde ikke anledning til å svare på henvendelsen fra FriFagbevegelse tirsdag.

Saken fortsetter under bildet.

Einat Weizman tildeles Dramatikerforbundets Solidaritetsstipend for 2019.

Torunn Eikanger, Dramatikerforbundet

• I disse yrkene er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn størst

Stemme til marginaliserte

På Dramatikerforbundets årsmøte ble Lene Therese Teigen valgt som ny nestleder i to år. Eirik Ildahl ble valgt som styremedlem i ett år, mens Nina Wester, Vegard Steiro Amundsen og Kristin E. Bjørn ble valgt som styremedlemmer for to år. Styreleder Monica Boracco, samt styremedlemmene Ragnhild Tronvoll og Trond Arntzen, har ett år igjen av sine perioder.

Solidaritetsstipendet gikk til den jødisk-israelsk dramatikeren, regissøren og skuespilleren Einat Weizman.

– Hun har valgt å bruke sin posisjon som kjent skuespiller til å gi stemme til noen av de mest marginaliserte av de palestinske israelerne, eller statsløse palestinere, forteller Boracco.

– Weizmans kunstneriske formidling av disse problemstillingene har møtt stadig sterkere motstand under den sittende høyrepopulistiske regjeringen, og hun lever med sensur, drapstrusler, trakassering og svært vanskelige arbeidsforhold, forteller forbundslederen.