Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha en rask reversering av domstolsreformen som den forrige regjeringen innførte.
Ragne B. Lysaker, Senterpartiet
Domstoler, tingretter:
Mehl varsler rask reversering av domstolsreformen: – Vi kan ikke kun lytte til topplederne
Justisminister Emilie Enger Mehl vil ha den gamle domstolsstrukturen tilbake tidlig i stortingsperioden.
– Den sentraliserende reformen som Høyre-regjeringen innførte, vil over tid kunne svekke domstolene som ikke lenger er selvstendige, men som er underlagt andre domstoler som avdelingskontor, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.
Domstolsreformen trådte i kraft 1. mai i år. Den medførte at 60 tingretter og 69 rettssteder ble redusert til 23 tingretter, men antallet rettssteder ble beholdt. Reformen skulle ikke medføre at arbeidsplasser ble lagt ned.
Den kom etter at Domstolskommisjonen i 2019 anbefalte å kutte i antall tingretter.
Frykter for de mindre rettsstedene
Mehl sier at hun frykter at de mindre rettsstedene vil kunne bli skadelidende under reformen, blant annet ved at antallet sorenskrivere, som er de administrative lederne for domstolene, nå er redusert.
– Det at man har sentralisert ledelsen, vil kunne gå ut over hvordan ressursene prioriteres over tid og svekke grunnlaget for at man for eksempel kan ha domstoler i Vågå, på Senja, i Molde eller i Kristiansund, der rettsstedene nå er underlagt andre domstoler, sier hun.
– Domstolene skal ha tillit i befolkningen, og da må de også være nær befolkningen de skal tjene.
Har flertall for reversering
Å gjeninnføre strukturen fra før domstolsreformen ble gjennomført er en del av Hurdalsplattformen til regjeringen.
SV vil også ha en desentralisert domstolsstruktur, men vil vente og se hva regjeringen kommer med, opplyser Andreas Sjalg Unneland, partiets justispolitiske talsperson, til NTB.
Samtidig har en rekke fagmiljøer uttalt seg negativt om en reversering, mens andre har påpekt at det ikke er usannsynlig at rettssteder vil bli lagt ned på sikt.
Mehl sier at hun vil lytte til bredden av innspill fra dem som blir berørt av den nye strukturen, som domstolsansatte, advokater ved mindre rettssteder og kommunene, når hun skal finne ut hvordan reverseringen skal foregå.
– Det er ikke sånn at de eneste man skal lytte til, er topplederne i justissektoren, sier justisministeren.
Hun peker på at 15 av de 16 medlemmene i Domstolkommisjonen, som skrev rapporten som dannet grunnlag for reformen, var fra større byer eller kommuner.
– Det var ikke representasjon fra det som tidligere var de små og mellomstore domstolene, som nå er avdelingskontorer under andre domstoler. Derfor har de stemmene vært borte i store deler av prosessen som førte fram til sentraliseringen av domstolene, sier Mehl.
Vil reversere tidlig i perioden
– Er det et mål at reformen reverseres før den har satt seg skikkelig?
– Ja, det kan jeg være tydelig på. Jeg tror ikke det er gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer.
– Utgangspunktet er å gjeninnføre den gamle strukturen, med mindre det er enighet lokalt om at man synes dagens struktur er en god løsning, sier Mehl.
Justisdepartementet jobber nå med å finne ut hvordan reverseringsprosessen skal foregå, men det er foreløpig ikke avklart om det vil bli en høringsrunde.
– Målet er å gjennomføre dette tidlig i perioden så vi deretter kan konsentrere oss om hvordan vi skal styrke domstolene på andre måter, sier Mehl.
Høyre: – Svært få er enige
Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland mener justisministeren ikke lytter til faginstansene når hun vil gå videre med reverseringen.
– Høyesterett, Juristforbundet, Dommerforeningen, Domstolsadministrasjonen, alle landets førstelagmenn, sorenskrivere, tillitsvalgte i domstolene, flere statsadvokater, Økokrim-sjef og tidligere Ap-statssekretær Pål Lønset – og ikke minst barneombud Inga Bejer Engh, ber regjeringen la være å reversere domstolsreformen. Dette overser justisministeren totalt. Det har dessverre gått prestisje i saken, sier Stensland.
– Det finnes svært, svært få av relevant betydning som er enig med regjeringen om at det vil være klokt å reversere domstolsreformen, sier han.
Han viser også til justisministerens svar på et skriftlig spørsmål han stilte, der Mehl skriver at den tidligere strukturen skal gjeninnføres «dersom ikke domstolsleder, kommunene i rettskretsen og de tilsatte gjennom de tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur.».
– Meg bekjent finnes det ingen rettskretser i Norge hvor disse tre partene er enige om en reversering, så da har hun i praksis allerede avlyst sitt eget reverseringsløfte. Og det er Høyre glade for, sier Stensland.
(©NTB)
anders.r.christensen@ntb.no
Fakta om domstolsreformen:
* Domstolsreformen ble vedtatt av Stortinget 1. desember 2020 og trådte i kraft 1. mai i år.
* Reformen innebærer at antall tingretter reduseres fra 60 til 23, og antallet jordskifteretter fra 34 til 19, men at antall rettssteder blir opprettholdt.
* Reformen kommer blant annet på bakgrunn av at Riksrevisjonen i 2019 kritiserte domstolene for å bryte lovpålagte frister og bruke for lang tid på å behandle saker.
* I 2020 kom Domstolskommisjonen med en anbefaling om å redusere antall rettskretser fra dagens 60 til 22, og ha 30 rettssteder. Men dette mente de daværende regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre var å gå for langt. I stedet ble det vedtatt å redusere antall rettskretser til 23 og beholde alle rettslokalene.
* Domstoladministrasjonen har anslått at en omgjøring av reformen vil koste 75 millioner kroner og gi åtte måneder med omfattende merarbeid for domstolene. Sp mener det er tvil om disse tallene.
Kilder: Regjeringen, Klassekampen
Fakta om domstolsreformen:
* Domstolsreformen ble vedtatt av Stortinget 1. desember 2020 og trådte i kraft 1. mai i år.
* Reformen innebærer at antall tingretter reduseres fra 60 til 23, og antallet jordskifteretter fra 34 til 19, men at antall rettssteder blir opprettholdt.
* Reformen kommer blant annet på bakgrunn av at Riksrevisjonen i 2019 kritiserte domstolene for å bryte lovpålagte frister og bruke for lang tid på å behandle saker.
* I 2020 kom Domstolskommisjonen med en anbefaling om å redusere antall rettskretser fra dagens 60 til 22, og ha 30 rettssteder. Men dette mente de daværende regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre var å gå for langt. I stedet ble det vedtatt å redusere antall rettskretser til 23 og beholde alle rettslokalene.
* Domstoladministrasjonen har anslått at en omgjøring av reformen vil koste 75 millioner kroner og gi åtte måneder med omfattende merarbeid for domstolene. Sp mener det er tvil om disse tallene.
Kilder: Regjeringen, Klassekampen
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer