Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

På oppdrag fra fagforeningsnettverket «Forsvar offentlig pensjon» har Stein Stugu og Paul Bjerke fra De Facto skrevet heftet «AFP - Førtids- eller tilleggspensjon.» Hovedfunnene ble lagt fram på en pensjonskonferanse i Oslo i går. I heftet kan vi lese: «Slik pensjonsreformen er blitt, er det lite tvil om at vinnerne er de som har god helse, jobb de trives i og helse til arbeid langt opp i åra. Taperne er alle med kort opptjening, lav lønn og med yrker der det er en illusjon å tro at flere enn et lite mindretall kan arbeide særlig lenger enn til 62 år.»

Sliterne taper

Paul Bjerke trekker opp et skremmende scenario der sliterne i privat sektor, de AFP-ordningen egentlig var ment for, i dag ikke får lov å slutte ved fylte 62 år, må stå i arbeid lenger og likevel får minstepermisjon når de går av.

- Skal du få AFP i privat sektor, må du ha jobbet i en bedrift med tariffavtale i en viss tid. Ikke alle kan det fordi de er for gamle. Den gjennomgående tanken er at hvis du får en dårlig pensjon, er det din egen skyld, sier han.

Uføretrygd er ikke løsningen

Ifølge Stein Stugu er systemet sånn at i privat sektor må du ha vært i en AFP-bedrift syv av de ni siste årene for å kunne gå av ved 62 år. Det hjelper lite at du tidligere har vært ansatt i offentlig sektor. Og hvem er det som når inntektskravene? I hvert fall ikke deltidsarbeiderne.

- Og framtidsutsiktene er dystre. For det er lite trolig at deltidsprosenten vil gå nedover i de kommende år. Å uføretrygde seg som erstatning for AFP er heller ikke noe godt alternativ fordi mange syns dette er stigmatiserende. Nei, vi er ikke særlig glade i AFP-ordningen i privat sektor, sier Stugu.

Kollektive avtaler

Stugu er opptatt av at hvordan vi innretter pensjonsordningen hviler på politiske valg. Derfor er det også viktig å tenke gjennom hvilke pensjoner vi vil ha, ikke bare det vikke vil ha.

- Jeg vil forsvare de brede kollektive avtalene i offentlig sektor, sier han. Og stiller tilleggsspørsmålet:

- Hvordan skal det gå med arbeidsinnvandrerne våre – hvor lenge må de jobbe for å inntjene en anstendig alderspensjon?

Likhet mellom privat og offentlig sektor

Stugu er heller ikke glad i den individualiseringen som skjer i kjølvannet av pensjonsreformen. Men vil nødig moralisere. Det er klart vi er opptatte av hvordan ordningene slår ut for oss sjøl.

- Men det burde vært et øvre tak på hvor stor pensjon det er mulig å ta ut i privat sektor. De pengene vi sparer på dette kunne vi bruke på de som kommer dårligere ut.

- Hva skulle dette taket ligge på?

- Det burde ikke være mulig å ta ut mer i pensjon enn du hadde i lønn da du gikk av.

- Er det et mål at alderspensjonen i privat sektor og offentlig sektor er mest mulig lik?

- Ja, ideelt sett er dette et bra mål, sier Stein Stugu til frifagbevegelse.

Han mener for øvrig også at en god idé kunne være at det ikke var mulig å opparbeide seg høyere pensjon ved en viss alder, for eksempel 65 eller 62 år. Hvis oppsparingen da var litt høyere fram til denne alderen, ville det bli spart noen penger som kunne brukes på god tilrettelegging for eldre arbeidstakere. Men han understreker at dette er en ordning han må tenke litt nøyere gjennom.

Rettferdig pensjon?

- Spørsmålet vi må stille er: Er dette en rettferdig pensjon? Men noen sier at vi ikke har råd til rettferdighet lenger. Så kan dere jo gjette på hvem som sier dette, sier arbeidsmedisiner Ebba Wergeland som mener filosofien til de rike og friske er at alt avhenger av dine egne valg og at du er din egen lykkes smed.

Wergeland mener at pensjonsreformen hviler på det private ansvar.

- Da arbeidet med pensjonsreformen ble startet, kan det se ut som om solidaritetsprinsippet ble forlatt. Det var bare forsikringstanken som gjaldt, sier hun.

At det er en overvekt av akademikere som kommenterer og forklarer konsekvensene av pensjonsreformene, syns Wergeland er synd.

- For dette er en gruppe mennesker som mangler noe erfaringsempiri, sier hun.

Når folk går av med pensjon, er ifølge arbeidsmedisineren et helsespørsmål. Og debatten om pensjonsreformen er det ikke nødvendig å utsette til 2017 – den bør føres nå. For vi har mer enn nok av dokumentasjons allerede, ifølge Ebba Wergeland.

Språket skaper avstand

I diskusjoner om pensjonsordninger, så vel nye som gamle, blir det alltid en del teknisk prat. Mette Nord, Fagforbundets leder som åpnet konferansen, var også inne på dette fenomenet.

- Det er vanskelig å få folk engasjert i pensjonsspørsmål. Og det er kanskje ikke så rart da språket ofte kan skape en unødig stor avstand, sier hun.

Men helt uten fagterminologi og tekniske beregninger er denne pensjonskonferansen heller.