Av Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

– Jeg forstår veldig godt at de ansatte ønsker å jobbe bare hver fjerde helg, og at de synes det er greit å jobbe lange vakter for å redusere antall helger, sier Mette Nord.

– Når valgmulighetene begrenses til hyppige helgevakter eller lange helgevakter, er det slett ikke rart at de ønsker seg lange vakter, fortsetter forbundslederen.

Ved å si ja til lange helgevakter, får også flere av de ansatte økt stillingsprosenten sin, og Mette Nord skjønner at de er fornøyd med det.

Dekker over lav grunnbemanning

Men hun er dypt bekymret over at Arbeidstilsynet gir en godkjenning som etter hennes mening kan åpne for en trend som over tid kan endre arbeidslivet i Norge.

– Denne gangen gjaldt det 13-timers vakter hver fjerde helg. Hvis det viser seg at dette går bra, blir det da onsdager og torsdager i neste runde?

– Fortsetter det slik, kan vi risikere at lengre arbeidsdager blir det nye normale. Er det en utvikling vi ønsker oss? spør Mette Nord.

Etter hennes mening er hovedproblemet at grunnbemanningen er for lav. For å få turnusene til å gå opp, må de ansatte enten jobbe helg ganske ofte, eller godta lange vakter.

– På den måten dekker arbeidsgiver over det egentlige problemet, og lar de ansatte ta belastningen med for dårlig grunnbemanning, sier hun.

Går ut over pasientene

Statens arbeidsmiljøinstitutt la i februar fram en rapport der de sammenfattet resultatene i mange ulike studier om arbeidstid og helse.

En av de mest entydige konklusjonene er at lange økter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilbehandlinger.

Det er også godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skiftarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes.

– I industrien er det et veldig strengt regime i forhold til antall timer på vakt, nettopp for at ansatte ikke skal bli for slitne og uoppmerksomme og komme i skade for å ødelegge dyre maskiner. Ansatte som skal jobbe med mennesker – ikke minst med pasienter i en sårbar situasjon – kan derimot gå lange vakter, med dokumentert fare for å gjøre feil eller bli så slitne at de ikke behandler pasientene slik de både har rett til og krav på.

– Dersom flere sykehjem får godkjent lange vakter og dette er en trend som brer seg, er jeg overbevist om at det vil gå ut over beboere og pasienter i form av dårligere stell og behandling. Det er dypt bekymringsfullt, sier Mette Nord.

Passiv arbeidstid

Bakgrunnen for saken er at Bergen kommune i fjor høst søkte om å få godkjent den alternative turnusen med 13 timers helgevakter ved dementavdelingen ved Ladegården sykehjem. Sykepleierforbundet sa ja, mens Fagforbundet sa nei. Da meldte de to berørte medlemmene i forbundet seg ut, og saken ble oversendt Arbeidstilsynet Vestlandet. Etter å ha vurdert søknaden og fått svar på flere tilleggsspørsmål, valgte tilsynet å godkjenne den.

– Vi har lagt vekt på at deler av arbeidet er av passiv karakter og at det er lagt inn pauser der de ansatte har anledning til å forlate arbeidet, sier regiondirektør Borghild Lekve til Dagens Næringsliv.

Arbeidstilsynet har også lagt vekt på at vaktene ikke kommer så ofte, og at arbeidshelgene etterfølges av en frimandag.

Skeptisk til teorien

– Jeg stiller meg litt skeptisk til vurderingen om at ansatte kan ha arbeid av passiv karakter når beboere hviler. Noe av det som særpreger en dementavdeling, er beboere som har en uforutsigbar og ofte utagerende atferd, sier Mette Nord.

– Arbeidsdagen ser ikke så verst ut på et oppsatt skjema med en passiv periode fra 07.30 til 9.15, og at beboere leser aviser og ser tv, eller gjør andre ting som ikke krever så mye tilsyn fra 11.30 til 13, og at de hviler, hører musikk eller ser tv fra 16 til 19.

– Jeg er litt tvilende til at den praktiske arbeidsdagen for de ansatte ser akkurat slik ut, sier hun.

Viktig forsøk

– Jeg har stor tro på at dette blir bra, sier byråd for helse og omsorg i Bergen kommune, Hilde Onarheim (H) til Dagens Næringsliv. Hun understreker at godkjenningen fra Arbeidstilsynet gjelder dette ene sykehjemmet, og at kommunen kommer til å gå via fagorganisasjonene når den søker om nye unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser. Hun varsler at det vil komme flere søknader.

Også arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) er fornøyd. Han mener erfaringene med alternative turnuser fra slike forsøk som på Ladegården blir viktige når regjeringen skal endre arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Det handler om å høste erfaringer på hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og ikke hvor godkjenningsmyndigheten bør ligge. Jeg håper å lande dette i løpet av 2014 i dialog med partene i arbeidslivet, sier han til Dagens Næringsliv.

Vil følge nøye med

– For oss er det viktig å ha en løpende dialog med myndighetene når det gjelder arbeidstid og arbeidsmiljø. Vi har allerede bedt om et møte med arbeidsministeren, og vi kommer til å følge denne problemstillingen svært nøye framover, sier Mette Nord.