MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Selvfølgelig kan tungtransportsjåfører være opptatt av miljø. Knut Magne Welle Beitveit hadde helst sett at flere var opptatt av det samme.

– Det er mye vi sjåfører kan gjøre selv. Både de som kjører privatbil og yrkessjåfører. Å ta det litt mer rolig, og ikke minst; droppe piggdekkene om vinteren, sier Beitveit.

Det siste er Ålesundmannens hjertebarn. Han har mye å si om veisalt og stålpigger i gummihjul.

Men mer om det siden.

Få lastebil-alternativ

Han studerte historie, samfunnsfag og pedagogikk ved Høgskolen i Volda. 41-åringen planla å bli lærer. Isteden ble det de røde lastebilene til distribusjonsenheten i Posten.

– Jeg fikk full jobb i Posten, og slo til på det. Planen var at jeg skulle jobbe noen år i Posten, og så bli lærer. Men jeg angrer ikke på at jeg har blitt værende, sier Beitveit.

Nå er halvparten av arbeidstiden bak rattet. Den andre halvparten er han tillitsvalgt.

– Det er en perfekt kombinasjon. Jeg får både være ute blant medlemmene, og delta i et arbeid som er spennende. Samtidig får jeg utført yrket mitt, sier Beitveit.

Og yrket er å sitte oppå en motor som bruker fire-fem ganger så mye drivstoff som en personbil.

Ikke et godt utgangspunkt for en som er opptatt av miljø og klima.

– Problemet er at vi i dag ikke har noe godt, fullverdig, alternativ. Jeg håper virkelig vi klarer å få mer gods over på jernbane. Men da må jernbanen bli bedre – få bedre regularitet. De som vil ha godset sitt transportert, vil vite når det kommer fram. I dag er det for usikkert. Uansett vil vi jo ikke bli kvitt lastebilen. Jernbanen vil kun kunne dekke de viktigste strekningene, slår Beitveit fast.

Tenke nytt

Dermed blir det opp til lastebileierne og kundene og gjøre transporten så miljøvennlig som mulig. Han synes arbeidsgiveren hans er ganske flink. Posten har hatt som ambisjon å kutte 30 prosent av CO2-utslippene i perioden 2008 til 2015. Det klarer de nesten. Satsing på elkjøretøy og utskifting av bilparken har vært noen av tiltakene. Beitvedt hadde gjerne sett tøffere tiltak på transportsiden.

– Tungtransporten og varebilene står for 70 prosent av utslippene i de store byene. Det er klart at mye mer kan gjøres for å redusere dette. Vi ser at busser går på biodrivstoff eller gass. Hvorfor prøver ikke vi det samme på lastebilene våre her på Sunnmøre? Det er ikke alle bilene som kjører langtransport. Noen går kun i nærområdet. Det burde vi forsøkt, sier Beitveit.

Han understreker at Posten er blant de flinkeste i miljøklassen.

– Vi har nye biler med mer effektive motorer. De nyeste motorene på lastebilene slipper for eksempel ut like lite nitrogendioksid som en personbil som er noen få år gammel. Posten har tatt kostnaden med å bytte biler oftere. Ser du en gammel bil fra oss, så er det eksterne firmaer som eier dem, sier Beitveit.

Økonomi og miljø

Han mener det likevel ikke bare er snakk om miljøvern. I mange sammenhenger er det som er godt for miljøet, også godt for lommeboka. Hvis sjåføren lever opp til det bilen lover, så kan drivstofforbruket reduseres med mellom fem og ti prosent.

– Det er mye, når en kjører langt og bruker fire-fem liter på mila. Da er det snakk om mellom 100 og 200 000 kroner per vogntog. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten, understreker Breitveit.

I tillegg kommer kravene fra kundene. Det gleder Ålesundmannen at det ikke bare er økonomiske krav som kommer fra de som bruker Posten og andre transportører.

– Det er ikke bare Posten som er opptatt av å kutte CO2-utslippene sine. Også de store kundene ønsker at transporten deres er så miljøvennlig som mulig. Og det er på grunn av forbrukerne – meg og deg. Ta et firma som IKEA. På hjemmesiden deres ser du hva de er opptatt av når det gjelder miljø. De kravene stiller de videre til for eksempel Posten. For Posten er det en vinn-vinn-situasjon. Kutter de utslippene, sparer de penger på drivstoff – og blir mer attraktiv for de store kundene, fastslår Breitveit.

Stål og salt

Beitveit legger armene i kors, og ser ut av vinduet.

Han har nettopp snakket med lærlingene han holder på å følge opp. Om EU-direktivet som krever at de skal kunne sabla mye teori. At de er heldige som slipper å betale det av egen lomme, men får det i læretiden i Posten.

Så ser han oppgitt tilbake. Det er klart for en tirade om det som opptar han mest når det gjelder vei og miljø. Det som de fleste av oss ikke ofrer en tanke på denne tiden av året, men som tobarnspappaen sitter og grubler på oppe i lastebilen – halvannen meter over oss privatbilister.

Piggdekk

– Veldig mange steder kjører vi med piggdekk på bare veier. På Vestlandet er det nesten ikke snø om vinteren. Likevel sverger folk til piggdekk. I tillegge salter veimyndighetene veiene bare det er antydning til at det skal bli litt kaldt. Det har jo til og med vært slik at de som har saltet veiene, har fått betalt for hvor mye salt de har brukt. Ikke om det har vært nødvendig. Det er galskap.

Godt for miljøet –godt for alle

Sjåføren fra Ålesund er ikke spesielt fornøyd med kollegaene sine heller. Han mener mye mer av tungtransporten kunne droppet de hersens piggene.

– Jeg snakker ikke nødvendigvis om langtransporten. Selv om jeg mener det også der hadde vært fornuftig. Gode piggfrie dekk fungerer utmerket – bedre enn dårlige piggdekk. Hos oss er det ikke arbeidsgiver som er problemet. Vil vi kjøre piggfritt – kjøper Posten inn gode dekk. Problemet er konservative sjåfører, konstaterer Beitveit.

Han mener det bare er tapere på den holdningen. Både de som eier veiene, bileierne og ikke minst miljøet.

– Det er på denne tiden av året vi merker det mest. Når det plutselig kommer et skikkelig regnskyll, og veien får fire elver. Det er trafikkfarlig og koster samfunnet mye penger. Man kunne spart mye veivedlikehold på å droppet piggene. Man kunne spart mye penger på bilvedlikehold. Man hadde unngått en del ulykker – som er dyrt både menneskelig og samfunns­økonomisk, sier Beitveit.

Men mest av alt kunne man spart miljøet.

– Mindre drivstofforbruk, mindre asfaltering og mindre av saltet i jorda og grunnvannet. I disse tider gjelder det å gjøre det beste for miljøet når man har mulighet til det.