Tungtransporten og varebilene står for 70 prosent av utslippene i de store byene. Knut Magne Beitveit mener mye mer kan gjøres for å redusere utslippene.
Morten Hansen
Miljøvennligheten
En lastebilsjåfør som er opptatt av miljø og bekymret for CO2-utslipp, høres ut som en selvmotsigelse. Knut Magne Beitveit er en sånn sjåfør.
morten.hansen@lomedia.no
Selvfølgelig kan tungtransportsjåfører være opptatt av miljø. Knut Magne Welle Beitveit hadde helst sett at flere var opptatt av det samme.
– Det er mye vi sjåfører kan gjøre selv. Både de som kjører privatbil og yrkessjåfører. Å ta det litt mer rolig, og ikke minst; droppe piggdekkene om vinteren, sier Beitveit.
Det siste er Ålesundmannens hjertebarn. Han har mye å si om veisalt og stålpigger i gummihjul.
Men mer om det siden.
Få lastebil-alternativ
Han studerte historie, samfunnsfag og pedagogikk ved Høgskolen i Volda. 41-åringen planla å bli lærer. Isteden ble det de røde lastebilene til distribusjonsenheten i Posten.
– Jeg fikk full jobb i Posten, og slo til på det. Planen var at jeg skulle jobbe noen år i Posten, og så bli lærer. Men jeg angrer ikke på at jeg har blitt værende, sier Beitveit.
Nå er halvparten av arbeidstiden bak rattet. Den andre halvparten er han tillitsvalgt.
– Det er en perfekt kombinasjon. Jeg får både være ute blant medlemmene, og delta i et arbeid som er spennende. Samtidig får jeg utført yrket mitt, sier Beitveit.
Og yrket er å sitte oppå en motor som bruker fire-fem ganger så mye drivstoff som en personbil.
Ikke et godt utgangspunkt for en som er opptatt av miljø og klima.
– Problemet er at vi i dag ikke har noe godt, fullverdig, alternativ. Jeg håper virkelig vi klarer å få mer gods over på jernbane. Men da må jernbanen bli bedre – få bedre regularitet. De som vil ha godset sitt transportert, vil vite når det kommer fram. I dag er det for usikkert. Uansett vil vi jo ikke bli kvitt lastebilen. Jernbanen vil kun kunne dekke de viktigste strekningene, slår Beitveit fast.
Tenke nytt
Dermed blir det opp til lastebileierne og kundene og gjøre transporten så miljøvennlig som mulig. Han synes arbeidsgiveren hans er ganske flink. Posten har hatt som ambisjon å kutte 30 prosent av CO2-utslippene i perioden 2008 til 2015. Det klarer de nesten. Satsing på elkjøretøy og utskifting av bilparken har vært noen av tiltakene. Beitvedt hadde gjerne sett tøffere tiltak på transportsiden.
– Tungtransporten og varebilene står for 70 prosent av utslippene i de store byene. Det er klart at mye mer kan gjøres for å redusere dette. Vi ser at busser går på biodrivstoff eller gass. Hvorfor prøver ikke vi det samme på lastebilene våre her på Sunnmøre? Det er ikke alle bilene som kjører langtransport. Noen går kun i nærområdet. Det burde vi forsøkt, sier Beitveit.
Han understreker at Posten er blant de flinkeste i miljøklassen.
– Vi har nye biler med mer effektive motorer. De nyeste motorene på lastebilene slipper for eksempel ut like lite nitrogendioksid som en personbil som er noen få år gammel. Posten har tatt kostnaden med å bytte biler oftere. Ser du en gammel bil fra oss, så er det eksterne firmaer som eier dem, sier Beitveit.
Økonomi og miljø
Han mener det likevel ikke bare er snakk om miljøvern. I mange sammenhenger er det som er godt for miljøet, også godt for lommeboka. Hvis sjåføren lever opp til det bilen lover, så kan drivstofforbruket reduseres med mellom fem og ti prosent.
– Det er mye, når en kjører langt og bruker fire-fem liter på mila. Da er det snakk om mellom 100 og 200 000 kroner per vogntog. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten, understreker Breitveit.
I tillegg kommer kravene fra kundene. Det gleder Ålesundmannen at det ikke bare er økonomiske krav som kommer fra de som bruker Posten og andre transportører.
– Det er ikke bare Posten som er opptatt av å kutte CO2-utslippene sine. Også de store kundene ønsker at transporten deres er så miljøvennlig som mulig. Og det er på grunn av forbrukerne – meg og deg. Ta et firma som IKEA. På hjemmesiden deres ser du hva de er opptatt av når det gjelder miljø. De kravene stiller de videre til for eksempel Posten. For Posten er det en vinn-vinn-situasjon. Kutter de utslippene, sparer de penger på drivstoff – og blir mer attraktiv for de store kundene, fastslår Breitveit.
Stål og salt
Beitveit legger armene i kors, og ser ut av vinduet.
Han har nettopp snakket med lærlingene han holder på å følge opp. Om EU-direktivet som krever at de skal kunne sabla mye teori. At de er heldige som slipper å betale det av egen lomme, men får det i læretiden i Posten.
Så ser han oppgitt tilbake. Det er klart for en tirade om det som opptar han mest når det gjelder vei og miljø. Det som de fleste av oss ikke ofrer en tanke på denne tiden av året, men som tobarnspappaen sitter og grubler på oppe i lastebilen – halvannen meter over oss privatbilister.
Piggdekk
– Veldig mange steder kjører vi med piggdekk på bare veier. På Vestlandet er det nesten ikke snø om vinteren. Likevel sverger folk til piggdekk. I tillegge salter veimyndighetene veiene bare det er antydning til at det skal bli litt kaldt. Det har jo til og med vært slik at de som har saltet veiene, har fått betalt for hvor mye salt de har brukt. Ikke om det har vært nødvendig. Det er galskap.
Godt for miljøet –godt for alle
Sjåføren fra Ålesund er ikke spesielt fornøyd med kollegaene sine heller. Han mener mye mer av tungtransporten kunne droppet de hersens piggene.
– Jeg snakker ikke nødvendigvis om langtransporten. Selv om jeg mener det også der hadde vært fornuftig. Gode piggfrie dekk fungerer utmerket – bedre enn dårlige piggdekk. Hos oss er det ikke arbeidsgiver som er problemet. Vil vi kjøre piggfritt – kjøper Posten inn gode dekk. Problemet er konservative sjåfører, konstaterer Beitveit.
Han mener det bare er tapere på den holdningen. Både de som eier veiene, bileierne og ikke minst miljøet.
– Det er på denne tiden av året vi merker det mest. Når det plutselig kommer et skikkelig regnskyll, og veien får fire elver. Det er trafikkfarlig og koster samfunnet mye penger. Man kunne spart mye veivedlikehold på å droppet piggene. Man kunne spart mye penger på bilvedlikehold. Man hadde unngått en del ulykker – som er dyrt både menneskelig og samfunnsøkonomisk, sier Beitveit.
Men mest av alt kunne man spart miljøet.
– Mindre drivstofforbruk, mindre asfaltering og mindre av saltet i jorda og grunnvannet. I disse tider gjelder det å gjøre det beste for miljøet når man har mulighet til det.
Knut Magne Beitveit (41)
Tillitsvalgt i Postkom og sjåfør i Posten, som mener at flere burde bry seg litt mer om miljøet – for det vil lønnes seg både nå og senere.
Bor i Ålesund med kona Elin-Katrin, og barna Kristian (4) og Emma (10).
Tungtransporten og varebilene står for 70 prosent av utslippene i de store byene. Det er klart at mye mer kan gjøres for å redusere dette.
Knut Magne Beitveit (41)
Tillitsvalgt i Postkom og sjåfør i Posten, som mener at flere burde bry seg litt mer om miljøet – for det vil lønnes seg både nå og senere.
Bor i Ålesund med kona Elin-Katrin, og barna Kristian (4) og Emma (10).
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer