De som tjener minst, vil ha størst glede av omleggingen med pensjon fra første krone.
Colourbox.com
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP):
Nå får alle pensjon fra første krone. Hva betyr egentlig det?
Ingenting har gledet LO-leder Peggy Hessen Følsvik mer med dagens regjering enn at pensjon fra første krone kom på plass fra nyttår. Ordningen har betydning for én million arbeidstakere.
aslak@lomedia.no
«Vi har bestemt oss for å forsere arbeidet med pensjon fra første krone og innfører det allerede neste år,» sa arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) 2. desember 2021. For LO er det ensbetydende med at «en urettferdighet i det norske pensjonssystemet nå er blitt rettet opp».
Fra første krone og første dag
Det er ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som nå endres. Fra 1. januar 2022 betyr det følgende:
• Kravet om pensjon fra første krone og første dag i private tjenestepensjonsordninger trer i kraft.
• Alle over 13 år får opptjening fra første krone de tjener.
• 160.000 yngre arbeidstakere, og folk i stillinger under 20 prosent, får nå for første gang tjenestepensjon.
• I sum betyr det at én million nordmenn, først og fremst kvinner og deltidsansatte i varehandel, privat tjenesteyting, hotell og restaurant, vil motta samme pensjonsopptjening som resten av arbeidslivet.
• Det er fastsatt overgangsordninger som gir bedriftene tid fram til 30. juni med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.
230.000 mer for renholder Naemy
Innføringen av pensjon fra første krone var en solid førjulsgave for mange. Ikke minst renholder Naemy Trandum Aasen. Hun er 29 år og tar sikte på å stå i jobb til hun er 67.
Når arbeidsgiver fra 1. januar plikter å spare opp pensjon for henne fra første krone, utgjør det 2.120 kroner mer i året. Setter hun disse inn i en kalkulator som beregner renters rente, sitter hun igjen med over 230.000 kroner ekstra som pensjonist.
– Det er en gavepakke! Det er kjempedeilig å slippe å bekymre seg for framtida. I hvert fall ikke like mye, sier hun.
Naemy er renholder og hovedtillitsvalgt i Eir Renhold, sitter i styret i avdeling 1 Øst i Norsk Arbeidsmandsforbund og i bransjeråd og tariffråd. Hun har hatt pensjon fra første krone som hjertesak siden hun begynte å engasjere seg i fagbevegelsen for omtrent seks år siden.
Mye lest: Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt
Slik var det fram til nyttår
Ordningen med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor var fram til 1. januar i år slik:
• Man hadde bare rett til pensjon for den delen av lønna som oversteg folketrygdens grunnbeløp (1 G) på 106.399 kroner. Dermed ble lavtlønte de store taperne med det forrige systemet.
• Jobbet man under 20 prosent, fikk man heller ikke rett til slik tjenestepensjon.
• Med 300.000 kroner i inntekt, fikk man bare pensjon for to tredeler av lønna.
• Med 600.000 kroner i inntekt, ble det opptjening på fem av seks kroner.
Av saker som Støre-regjeringen har fått gjennomslag for siden overtakelsen etter valget i september i fjor, fremhever LO-leder Peggy Hessen Følsvik pensjon fra første krone som den viktigste:
– Dette er en sak som fagbevegelsen har jobbet med lenge, og nå får endelig én million arbeidstakere en helt annen mulighet til pensjonsopptjening, sa hun til FriFagbevegelse i desember.
Samme opptjening for alle
LO og de rødgrønne partiene har i lang tid kjempet for å utvide dagens ordning. Systemet sosiale profil har vært kritisert, og den forrige regjeringen, under Erna Solbergs ledelse, utredet en ny ordning som skulle innføres i 2023.
Nå har altså Støre-regjeringen innført disse forbedringene mye raskere enn det som lovforslaget fra Solberg-regjeringen la opp til.
Tidligere var det rundt 400.000 arbeidstakere, eller 30 prosent, i privat sektor som hadde denne opptjeningen fra første krone. Dette var personer med høye lønninger. Omleggingen omfatter én million nordmenn.
Loven om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006. Dette er noe alle bedrifter må tilby sine ansatte.
Fram til 2006 var det bare offentlig sektor og en håndfull virksomheter i privat sektor som hadde tjenestepensjonsordninger.
Kort tid for bedriftene
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener regjeringen har gått for fort fram.
– En innføring allerede 1. januar 2022, og med mulighet for overgangsordninger til 1. juli 2022, gir bedriftene altfor kort tid, særlig når omleggingen ikke er kostnadsnøytral, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom til VG.
Hun mener bedriftene har behov for tiden fram til 2023, slik lovforslaget opprinnelig la opp til.
– Bedriftene må ha forutsigbarhet, og trenger tid til å forberede seg på nytt regelverk, økte kostnader og en vurdering av eventuelle tilpasninger av pensjonsordningen, sier Melsom.
Fikk du med deg denne? «02.12.21 var en gledens dag! Var det noen som fikk det med seg?»
Pensjon fra første krone
Pensjon fra første krone dreier seg om opptjening i tjenestepensjonsordningene (OTP):
• Pensjonsopptjening av all lønn, inkludert de første 106.399 kronene (1 G).
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere under 20 år.
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling.
• Tidligere fikk ikke ansatte pensjonsopptjening for arbeidsforhold som varte kortere enn ett år. Dette ble endret i 2019.
Dette er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
• Den forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Før 1. januar gjaldt obligatorisk tjenestepensjon for alle over 20 år og alle som har en stilling på mer enn 20 prosent.
• Bedriften var tidligere forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønna, for lønn mellom 1 G og 12 G. G står for folketrygdens grunnbeløp, som nå er på 106. 399 kroner.
• I folketrygden tjener du pensjon fra første krone.
OTP kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og eventuell avtalefestet pensjon (AFP).
Pensjon fra første krone
Pensjon fra første krone dreier seg om opptjening i tjenestepensjonsordningene (OTP):
• Pensjonsopptjening av all lønn, inkludert de første 106.399 kronene (1 G).
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere under 20 år.
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling.
• Tidligere fikk ikke ansatte pensjonsopptjening for arbeidsforhold som varte kortere enn ett år. Dette ble endret i 2019.
Dette er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
• Den forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Før 1. januar gjaldt obligatorisk tjenestepensjon for alle over 20 år og alle som har en stilling på mer enn 20 prosent.
• Bedriften var tidligere forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønna, for lønn mellom 1 G og 12 G. G står for folketrygdens grunnbeløp, som nå er på 106. 399 kroner.
• I folketrygden tjener du pensjon fra første krone.
OTP kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og eventuell avtalefestet pensjon (AFP).
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin