JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidstilsynet:

Nå skal Arbeidstilsynet få større muskler. Femdobler økningen i budsjettet

Støre-regjeringen vil femdoble økningen i bevilgning til Arbeidstilsynet. Målet er å snu en negativ trend med stadig færre tilsyn.
Rigmor Aasrud er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, mens Trine Lise Sundnes sitter i arbeids-. og sosialkomiteen.

Rigmor Aasrud er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, mens Trine Lise Sundnes sitter i arbeids-. og sosialkomiteen.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Mandag legger regjeringen Støre fram sitt forslag til statsbudsjett.

Støre-regjeringen vil bevilge 20 millioner kroner ekstra til Arbeidstilsynet. Solberg-regjeringen foreslo en økning på fem millioner kroner. Det betyr at Arbeidstilsynet til sammen kan få 25 millioner kroner mer til tilsynsaktivitet neste år.

Stadig færre tilsyn

– Vi har sett en utvikling hvor det har vært stadig færre tilsyn per antall virksomhet. Det henger ikke helt sammen med det som skjer i arbeidslivet, sier parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud.

– Vi hører om en nedadgående tilsynsfrekvens. Skal vi klare å rydde opp i arbeidslivet må tilsynet styrkes. Det er også Hurdalsplattformen tydelig på, sier Trine Lise Sundnes til FriFagbevegelse. Hun sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «styrke Arbeidstilsynet og samarbeidet mellom de viktigste etatene på området, slik at kapasiteten til å utføre stedlige tilsyn øker betraktelig».

Det står også at Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr skal økes.

Tilføres ressurser

– Arbeidstilsynet forvalter et lovverk som blant annet skal sikre medvirkning for arbeidstakere. Høy organisasjonsgrad og dyktige tillitsvalgte er førstelinjeforsvaret i arbeidet med et trygt arbeidsliv, men vi trenger også et mer aktivt Arbeidstilsyn. Det fordrer at tilsynet blir tilført ressurser slik at antall tilsyn kan økes, mener Trine Lise Sundnes.

At det har vært en nedadgående tilsynsfrekvens er i strid med det som er ønsket fra politisk hold, legger hun til. Hun mener også at den forrige regjeringen har forsøkt å giinntrykk av noe annet.

– Det kan kanskje ha noe med covid-19 å gjøre?

– 2020 kan nok forklares med det, men nedgangen i antall tilsyn startet tidligere. Den nedadgående trenden har vi sett over flere år. Situasjonen er også enda verre enn på papiret, mange av tilsynene er såkalt postale. Fysiske tilsyn er halvert fra tidligere år. Jeg kan ikke lese ut av Arbeidstilsynets årsrapport at postale tilsyn ivaretar arbeidstakerne på arbeidsplassene på en bedre måte enn fysiske, sier hun.

Aasrud og Sundnes mener pandemien gir et enda større argument til å øke potten til Arbeidstilsynet i statsbudsjettet for neste år. Det peker også Arbeidstilsynet selv på.

– I kjølvannet av en pandemi kan det være stor risiko for at useriøse aktører får fotfeste. Derfor er denne ekstrabevilgningen spesielt viktig slik at Arbeidstilsynets kapasitet og tilstedeværelse i utsatte bransjer kan økes. Blant annet på grunn av forebygging, sier Rigmor Aasrud.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener økningen som den nye regjeringen legger opp til er en bra start.

 – Flere år med ostehøvelkutt har skapt et stort gap som må fylles for å sikre arbeidsfolk i Norge, sier hun til FriFagbevegelse.

– Den nye regjeringen viser med dette en langt større vilje til å gjenoppbygge et arbeidstilsyn med nok kontrollkapasitet, tilstrekkelig fullmakter og en tilstedeværelse i arbeidslivet. Men det er fortsatt en vei å gå for å gi Arbeidstilsynet muskler nok i kampen mot de useriøse og kriminelle aktørene, mener Følsvik.

Dobler fagforeningsfradrag

Driftsbevilgningen til Arbeidstilsynet blir på 774 millioner kroner hvis tilleggsproposisjonen til regjeringen blir vedtatt i Stortinget.

Fra før er det kjent at fagforeningsfradraget skal økes fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. I tilleggsproposisjonen som legges fram mandag, blir halvparten av denne økningen forslått, ifølge VG.

Det har også lekket ut at Husbankens låneramme styrkes med 2 milliarder kroner i tillegget til statsbudsjett. Dermed kan flere få såkalt startlån.

− I budsjettet foreslår vi å styrke Husbanken slik at flere familier kommer seg inn på boligmarkedet, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til NTB.

Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner, og det settes blant annet av 100 millioner kroner til utbygging av ladestasjoner.

Fakta om budsjettlekkasjer fra regjeringen:

NTB

Mandag legger regjeringen fram tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. Dette er lekkasjene som er kommet hittil.

* Husbanken får 2 milliarder kroner mer til startlån for nye boligkjøpere. Totalt blir lånerammen 21 milliarder kroner.

* 1,2 milliarder kroner settes av som tilskudd til kommunene beregnet ut fra hvor mange skoler de har. Målet er å redde skoler som trues av nedleggelse.

* 1,1 milliarder kroner ekstra settes av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med 300 millioner kroner, hvor 100 millioner er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med 400 millioner kroner, som går over bistandsbudsjettet.

* 1 milliard kroner settes av til ytterligere kutt i ferjeprisene.

* Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner.

* Fagforeningsfradraget dobles fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. Halvparten av økningen foreslås allerede i høst.

* Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent.

* Pressestøtten til lokalaviser økes med 8 millioner kroner.

* Bistandsbudsjettet omprioriteres slik at 500 millioner kroner ekstra går til matsikkerhet og småbønder i sørlige deler av verden.

* Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned. Det vil årlig koste staten 690 millioner kroner.

* Forsvarsdepartementet flytter 40 millioner kroner fra internasjonale operasjoner til Heimevernet.

* 50 millioner kroner ekstra settes av til psykisk helse. 10 millioner går til lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, mens resten går til tverrfaglige og oppsøkende team.

* Mattilsynet får 20 millioner kroner ekstra. Halvparten skal øremerkes dyrevelferd og tilsyn.

* 150 millioner kroner settes av for å gi full momskompensasjon innen kultur og idrett

* Støre-regjeringen reverserer et kutt foreslått av Solberg-regjeringen og bevilger 300 millioner kroner til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester for personer med ekstra bistandsbehov.

* I et første steg for å fase ut det kommersielle barnevernet bevilger regjeringen 100 millioner kroner ekstra til offentlige barnevernsinstitusjoner.

* Forsvaret får 50 millioner kroner ekstra for å bedre soldatenes boforhold.

* Politiet får 200 millioner ekstra for å øke bemanningen og lokal tilstedeværelse.

Annonse
Annonse

Fakta om budsjettlekkasjer fra regjeringen:

NTB

Mandag legger regjeringen fram tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. Dette er lekkasjene som er kommet hittil.

* Husbanken får 2 milliarder kroner mer til startlån for nye boligkjøpere. Totalt blir lånerammen 21 milliarder kroner.

* 1,2 milliarder kroner settes av som tilskudd til kommunene beregnet ut fra hvor mange skoler de har. Målet er å redde skoler som trues av nedleggelse.

* 1,1 milliarder kroner ekstra settes av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med 300 millioner kroner, hvor 100 millioner er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med 400 millioner kroner, som går over bistandsbudsjettet.

* 1 milliard kroner settes av til ytterligere kutt i ferjeprisene.

* Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner.

* Fagforeningsfradraget dobles fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. Halvparten av økningen foreslås allerede i høst.

* Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent.

* Pressestøtten til lokalaviser økes med 8 millioner kroner.

* Bistandsbudsjettet omprioriteres slik at 500 millioner kroner ekstra går til matsikkerhet og småbønder i sørlige deler av verden.

* Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned. Det vil årlig koste staten 690 millioner kroner.

* Forsvarsdepartementet flytter 40 millioner kroner fra internasjonale operasjoner til Heimevernet.

* 50 millioner kroner ekstra settes av til psykisk helse. 10 millioner går til lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, mens resten går til tverrfaglige og oppsøkende team.

* Mattilsynet får 20 millioner kroner ekstra. Halvparten skal øremerkes dyrevelferd og tilsyn.

* 150 millioner kroner settes av for å gi full momskompensasjon innen kultur og idrett

* Støre-regjeringen reverserer et kutt foreslått av Solberg-regjeringen og bevilger 300 millioner kroner til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester for personer med ekstra bistandsbehov.

* I et første steg for å fase ut det kommersielle barnevernet bevilger regjeringen 100 millioner kroner ekstra til offentlige barnevernsinstitusjoner.

* Forsvaret får 50 millioner kroner ekstra for å bedre soldatenes boforhold.

* Politiet får 200 millioner ekstra for å øke bemanningen og lokal tilstedeværelse.