JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Steinar Krogstad er arkitekten:

Nå vil Ap overføre Norgesmodellen til andre bransjer

Arbeiderpartiet går til valg på å innføre Norgesmodellen innenfor byggebransjen. Nå vil Steinar Krogstad gå enda lenger og innføre modellen i alle bransjer hvor det er anbud.
Steinar Krogstad er nestleder i Fellesforbundet. Men han kan også havne på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Steinar Krogstad er nestleder i Fellesforbundet. Men han kan også havne på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

TRONDHEIM: Ap-leder Jonas Gahr Støre har sagt at han personlig vil juble hvis Steinar Krogstad kommer inn på Stortinget etter høstens valg. Men trønderen hadde aldri tenkt tanken på å hoppe over til politikken, før «noen andre» tenkte tanken. Det var aldri meningen at fagforeningstoppen skulle bli politiker.

Steinar Krogstad (60) er velkjent og profilert som nestleder i Fellesforbundet, men mer ukjent som politiker. Mannen som jobbet seg opp gjennom tillitsmannsapparatet i Veidekke, er blitt en viktig og sentral brikke i byggingen av seriøsitet innenfor byggebransjen.

Det er også en av grunnene til at Ap-lederen er så opptatt av å få ham inn på Stortinget.

– Med hans erfaring, trøkk og engasjement vil jeg juble hvis jeg får se Steinar på Stortingets talerstol, sa Jonas Gahr Støre under et partimøte i Orkanger nylig.

Det skal litt til for at Ap-lederen kan slippe jubelen helt løs. Steinar Krogstad er nummer fire på stortingsvalglista til Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag valgkrets, men mangler ikke mange tusen stemmer for at det skal lykkes.

Mye lest: LO mener krisetiltakene må vare så lenge krisa varer. Her er ordningene som ryker 1. oktober

– Målet var å bremse bemanningsbransjen

Det var imidlertid aldri meningen at 60-åringen skulle bli stortingsrepresentant – og i alle fall ikke for Arbeiderpartiet. Opprinnelig var han SV-medlem. Han meldte seg ikke ut, men sluttet å betale medlemskontingenten. Så meldte han seg etter hvert inn i Ap.

– Litt forenklet syntes jeg SV og velgerne taklet for dårlig å sitte i regjering, i motsetning til Arbeiderpartiet som takler dårlig ikke å sitte i regjering, sier Steinar Krogstad til FriFagbevegelse.

Men at han skulle stå på stortingsvalgliste for Arbeiderpartiet, var aldri planen.

– Når begynte du å tenke på at det var mulig?

– Det tenkte jeg veldig lite på. Dette er bare et eksempel på hvor ulike veier livet kan ta. Noen andre hadde tenkt for meg, de spurte meg, og så var jeg vel rimelig skeptisk. Min holdning var at jeg godt kunne stå på lista, men jeg ville ikke inn på Stortinget. Så endte jeg på kampplassen, sier Steinar Krogstad til FriFagbevegelse.

Uansett har han hatt en jevn karriere i Fellesforbundet: Han ble valgt inn i forbundsledelsen i 2011 og ble nestleder i 2015. Da kom han fra vervet som konserntillitsvalgt i Veidekke.

Han kom dit blant annet takket være en iherdig innsats for byggebransjen i hjembyen Trondheim, hvor var han med på å bygge opp både Trondheimsmodellen og en innleieavtale mellom byens produksjonsbedrifter. Bedriftene og tillitsvalgte skrev under en avtale hvor de forpliktet seg til å leie av hverandre ved behov for arbeidskraft. Det ar blitt en suksess og holdt bemanningsbransjen godt ute av bransjen i bartebyen.

– Målet var å bremse bemanningsbransjen og sikre arbeidet til ansatte i de ulike bedriftene. Da ble det også lettere å ha et høyere antall egne ansatte, sier Steinar Krogstad.

Mye delt: Hva vil partiene gjøre med bemanningsbransjen? Her er svarene

Norgesmodellen pluss

Nå står Arbeiderpartiet klar til å gå videre med Norgesmodellen.

– Vi har fått masse erfaring fra byggebransjen. Nå vil vi høste erfaringer og overføre den til andre bransjer, sier Steinar Krogstad.

Det er nemlig ikke bare byggebransjen som trenger krav om fagkompetanse, lærlinger og innkjøp av ulike tjenester.

Både renholdsbransjen, vekterbransjen og hotell og restaurantbransjen kan ha behov for å stille like strenge krav for seriøsitet i arbeidslivet.

– Det kan også overføres til transportbransjen. Det er jaggu noen utfordringer der også, mener Steinar Krogstad.

– Poenget med å stille krav til seriøsitet er blant annet å gi tariff-festede bedrifter fordeler i konkurransen, mener Krogstad.

Det er ingen tvil om at økt seriøsitet er viktig got rekrutteringen. Tilbakemeldinger Krogstad får fra yrkesskolen – han velger å bruke det navnet fortsatt – er at når det offentlige stiller krav, øker også antall søknader til byggfag.

Ikke bare det: Nå er det langt flere som har byggfag som sitt førstevalg til utdanning. Tidligere kom mange inn på byggfag som sitt fjerde-ønske.

Dette gjør igjen at de som går på byggfag er mye mer motivert enn de som gikk her før.

– Vi ønsker å ha et arbeidsliv som er godt organisert, har en god personalpolitikk, bedriftshelsetjenester og vernetjeneste. Mye henger sammen her, mener Krogstad.

Debatt: «Frislippet av bemanningsbransjen var et historisk feilgrep. Nå tar vi konsekvensen av det»

Enig med BNL

Mandag denne uka ble Fellesforbundet ved Steinar Krogstad og BNL – Byggenæringens landsforbund – enig om ti innspill til en ny regjeringsplattform for å fremme en produktiv, organisert og seriøs byggenæring.

– Vi er enige med BNL om hvordan vi ønsker at bransjen skal utvikles. Ett av de viktigste tiltakene for å sikre seriøsiteten i næringen er å styrke det organiserte arbeidslivet, sier Steinar Krogstad.

Blant annet heter det her at:

* Fast ansatte fagarbeidere og lærlinger skal være hovedregelen i byggenæringen.

* Det organiserte arbeidslivet og tariffavtalenes betydning poengteres.

* Innleie fra bemanningsforetak skal ikke fortrenge fast ansatte og rekruttering av lærlinger.

* Innleie må kun skje etter lovens vilkår, og at myndigheter og oppdragsgivere følger opp med kontroll og tilsyn i prosjektene.

* En ny sentral godkjenning må stille krav om at virksomhetene må ha krav om andel fagarbeidere og lærlinger.

Annonse
Annonse