NTB

– Mange i denne gruppa er fysisk friske nok til å jobbe, men det er andre ting som gjør at de ikke kan jobbe. Vi trenger mer forskning, men én teori er at språk og mangel på formelle kvalifikasjoner er et hinder for flyktninger og noen innvandrergrupper, sier Lars Sutterud i kunnskapsavdelingen i Nav til Klassekampen.

• Denne gruppa benytter seg oftest av sykelønn

Sutterud og hans kollega Johannes Sørbø prøver å finne ut hvorfor stadig flere fysisk friske, mange av dem innvandrere, står registrert med «nedsatt arbeidsevne» hos Nav.

I dag er det rundt 190.000 personer i denne kategorien, som ble opprettet av Nav i 2009. Betegnelsen dekker dem som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging for å kunne klare å stå i arbeid. En ny rapport Sutterud og Sørbø har laget viser at antallet brukere med nedsatt arbeidsevne som ikke har omfattende helseproblemer, har økt fra 26.500 personer i 2010 til 46.300 personer i år.

Over halvparten av veksten i arbeidsføre med nedsatt arbeidsevne kommer blant innvandrere. I 2010 utgjorde personer med innvandrerbakgrunn 20 prosent av gruppa. I år er tallet 33 prosent. Det tilsvarer en vekst på nær 10.000 personer.

• Disse flyktningene kommer lettere i jobb

• Behzad har kollegaer fra mer enn 30 nasjoner

• Flyktninger lærer nynorsk: – Det hadde vært bedre om vi fikk opplæring i bokmål, det hadde gjort fremtiden lettere for oss