JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utenforskap:

Nesten 70.000 har vært ledige i mer enn ett år. Det er dobbelt så mange som under finanskrisen

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad krever kraftfulle tiltak for å få folk i jobb igjen.
LEDIGHET: Halvparten av de arbeidsløse har stått uten jobb i over et år.

LEDIGHET: Halvparten av de arbeidsløse har stått uten jobb i over et år.

Javad Parsa / NTB

aslak@lomedia.no

Stadig flere vender tilbake i arbeid, men en stor gruppe sliter fortsatt: Halvparten av de arbeidsløse har stått uten jobb i over ett år.

– Det er en ekstra utfordring å få de langtidsledige tilbake i arbeidslivet. Når vi nå ser at økonomien tar seg opp igjen og arbeidsmarkedet styrker seg, får folk seg jobb, men dette gjelder i mindre grad for de langtidsledige, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.

Mye lest: Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

Rekordmange langtidsledige

68.200 personer har vært arbeidsløse i mer enn ett år, ifølge LOs økonomer. Det er ikke bare dobbelt så mange som da scenarioet var som verst under finanskrisen i 2008, men også 25.000 mer enn på det verste i etterkant av oljeprisfallet i 2014, ifølge LOs samfunnsøkonomiske avdeling.

99.400 er langtidsledige, og andelen økte fra 11 prosent i mars 2020 til 70 prosent i august.

Langtidsledighet er ensbetydende med ledige som har vært arbeidsløse i mer enn seks måneder.

LO frykter at mange av de langtidsledige risikerer å forbli uten jobb i enda lengre tid enn nå eller falle helt ut av arbeidslivet. Det kan prege både arbeidsløsheten og antallet stønadsmottakere de neste årene.

– En del av disse arbeidsplassene er borte, og enkelte grupper har større utfordringer med det moderne arbeidslivet. Kompetansen blant de langtidsledige kan også ha svekket seg, sier Bjørnstad.

Ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er det ekstra utfordrende å få de langtidsledige tilbake i arbeidslivet.

Ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er det ekstra utfordrende å få de langtidsledige tilbake i arbeidslivet.

Jan-Erik Østlie

Vanskeligere å komme tilbake

LO er bekymret for at arbeidsledigheten blir varig høyere etter koronakrisen enn ledigheten var før krisen. Dette kan forlenge ledigheten til koronakrisens arbeidsløse:

• Tapt kompetanse og arbeidserfaring

• Motløshet og konkurser

• Mindre investering i kostbart forsknings- og utviklingsarbeid

• Vanskeligere lånebetingelser for nye bedrifter

– Det er vanskeligere for de langtidsledige å komme tilbake i arbeidslivet. Rekrutteringen er svakere. Risikoen for å bli utstøtt øker i takt med langtidsledigheten, påpeker LOs sjeføkonom.

Aktuelt: Nav avslutter en rekke koronatiltak. Se oversikten her

Krav om kraftfulle tiltak

LOs krav er at etterslepet av kompetanse blir møtt med en kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak.

En aktiv arbeidsmarkedspolitikk er, ifølge LOs økonomer, viktig for å hjelpe folk tilbake i jobb, blant annet gjennom tett oppfølging, jobbformidling og arbeidsmarkedstiltak som hever kompetansen.

– Vi får drahjelp av en god økonomi og et sunt arbeidsmarked, men vi må sette inn ekstra tiltak overfor de som befinner seg lenger unna arbeidsmarkedet, sier Bjørnstad.

– Da er en kraftig opprustning av arbeidsmarkedstiltak, i kombinasjon med utdanning og kompetanseheving, særdeles viktig, føyer LOs sjeføkonom til.

Forventninger til statsbudsjettet

I forslaget til statsbudsjettet for 2021 var svaret fra regjeringen å bruke 825 millioner ekstra på arbeidsmarkedstiltak. Beløpet, som tilsvarte 7.000 tiltaksplasser, skulle gi rom for økt innsats for mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

LO har ikke tallfestet et krav til neste års statsbudsjett, men har store forventninger til den avtroppende regjeringens budsjettforslag som legges fram tirsdag 12. oktober.

– Nå er kanskje ledigheten oppblåst fordi den gjenspeiler en pandemisituasjon, men likevel er andelen arbeidsmarkedstiltak såpass lav at den nesten bør dobles, sier Bjørnstad.

Han presiserer at antallet tiltaksplasser avhenger av situasjonen i arbeidsmarkedet framover. Derfor kan det være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i andelen som er langtidsledige nå.

– Arbeidsmarkedstiltak er det som har mest effekt for pengene overfor denne gruppen, sier han.

– Langtidsledige trenger arbeidstrening i kombinasjon med ulike kompetansehevende tiltak. Mange har også behov for individuell oppfølging, og da er Navs arbeid superviktig, sier Roger Bjørnstad.

Arbeidere flykter fra hotellbransjen i Norge: – Ingen fremtid i å jobbe som resepsjonist

Annonse

Flere saker

Annonse