Nesten bare utlendinger jobber på Rema-eide Norsk kylling
Det er nesten et paradoks at fabrikken på Støren heter Norsk Kylling da det nesten ikke fins norske arbeidstakere der. Og arbeidsinnvandrerne er vanskelige å organisere.
KYLLINGPØLSER: Adriana Bobocka (t.v) og Agnieszka Jankowska håndterer tusenvis av pølser daglig.
Jan-Erik Østlie
jan.erik.ostlie@lomedia.no
Vi er på vei til Norsk Kylling på Støren, en times kjøring sør for Trondheim. En bedrift med et frynsete rykte.
– Arbeidsforholdene er blitt mye bedre her nå, sier Tonje Kåsene, NNNs fylkeskoordinator i Sør-Trøndelag med Nidar som daglig arbeidsplass. Oppgaven er å verve medlemmer. Ved inngangen til fabrikken slutter Anne Karin Hage og Simon Eggen fra Sparebank1 seg til.
Tariffavtale i halvannet år
– Språket kommer til å bli et lite problem i dag, men vi får prøve å gjøre det beste ut av det, sier Kåsene idet de rigger seg til i kantina. Hit kommer også Krystyna fra Polen. Hun jobber ved fabrikken, men fungerer også som tolk. Det er en stor kontingent polakker ved Norsk Kylling.
Marek Hutta er fra Slovakia og har vært på fabrikken i ni år hvorav det siste halvannet året som fagforeningsleder for de NNN-organiserte.
– Jeg har vært klubbleder så lenge vi har hatt NNN-organiserte her og tariffavtale, sier han på et forståelig norsk. Med seg har han Monika Huttova fra samme land, hun er sekretær i foreningen. Ved siden av de nevnte land Polen og Slovakia, er det mange fra de baltiske landene som er ansatt ved Norsk Kylling.
Mest opptatt av mobilene
Klokka blir 10.30, det er pause i produksjonen og kantina fylles med folk. Lufta er stinn av øst-europeiske ord. Gule pappkrus fylles av varm kaffe fra en kaffeautomat. Kaffen er gratis for alle. De fleste har med egne matpakker som fiskes fram fra sekker og vesker. Snart er kantina stappende full. Om lag 45 mennesker.
– Hei, jeg kommer fra NNN og har med meg folk fra Sparebank1 her i dag – har dere som er NNN-medlemmer noen spørsmål? sier Kåsene.
Spørsmålene hagler ikke inn, de fleste er mer opptatt av å lese mobiltelefonene sine enn i brosjyrene fra NNN. At brosjyrene fins på flere språk, ser ikke ut til å gjøre den helt store forskjellen. Noen fyller ut de utdelte quiz-skjemaene som ligger på bordet, men de aller fleste lar også disse ligge.
Stort vervepotensial
– Vi har klart å organisere om lag 80-90 ansatte, men mangler bortimot 100. Det er vanskelig. Mange spør hvorfor de skal organisere seg når alle likevel har den samme tariffen. Andre sier de bare skal være her kort tid før de skal tilbake til hjemlandet, sier Hutta.
Kåsene gjør seg også noen refleksjoner:
– Vi må nok for å verve medlemmer til NNN begynne å tenke annerledes. Kanskje bør vi gå tilbake til røttene, til ideologien vår. Fortelle dem hvem som har bygd opp landet – og hvordan. Å bygge opp tilliten på Norsk Kylling er et møysommelig arbeid, forteller hun.
Mer enn ideologi
Borte i en krok av kantina har Simon Eggen fra Sparebank1 rigget opp PC-en sin.
– Hvert nytt medlem LO får blir jo en ny kunde hos oss også, sier han. Så dette har ikke bare en ideologisk side, men også en økonomisk.
– Driver du aktiv verving også?
– Det kan nok hende jeg også verver noen i det daglige arbeidet, men som regel har jeg med meg tillitsvalgte i et fagforbund som tar seg av vervinga når vi er ute sammen. Min jobb blir mest å svare på spørsmål om forsikring eller banktjenester, sier han. Anne Karin Hage legger til:
– Jeg har aldri med meg vervebrosjyrer, men viser noen interesse for å fagorganisere seg, ber jeg de sjølsagt ta kontakt med tillitsvalgte.
To-tre nordmenn
John Marius Hjelmen er nestleder i foreningen på Norsk Kylling. Han har ikke jobbet her så veldig lenge og er fersk i tillitsmannssammenheng. Han er faktisk en av to-tre nordmenn i produksjonen. Av en arbeidstokk på nærmere 250 ansatte.
– Hvilket språk kommuniserer dere på?
– Det blir litt engelsk, og litt norsk.
– Føler du deg ensom i blant?
– Ja, det hender.
– Du bor på Støren – har du omgang med dine arbeidskolleger på fritida?
– Nei, det har jeg ikke, sier John Marius Hjelmen.
Trenger drahjelp
– Det funker nok ikke så godt å stå i kantina, det har stagnert, sier Kåsene idet det er tid for å pakke sammen sakene og komme seg nordover.
– Jeg gleder meg til å snakke ordentlig med den nye direktøren her. Og vise at fagforeningen og ledelsen kan samarbeide. Mange av de ansatte er ikke vant til et sånt samarbeide og er derfor skeptiske. Hvis direktøren, kunne si at han gjerne ser at arbeidstakerne hans er fagorganiserte, så ville dette være en fin drahjelp, sier Tonje Kåsene som får vekslet noen få ord i en kort samtale med den nytilsatte direktøren Kjell Stokbakken før vi forlater fabrikkbygningen.
«Språket kommer
til å bli et lite problem i dag, men vi får prøve å gjøre det beste
ut av det.»
Tonje Kåsene, fylkeskoordinator
for NNN i Sør-Trøndelag
På Størens slakteri
Historien om Norsk Kylling kunne nesten vært skrevet av forfatteren Johan Falkberget. For på kyllingslakteriet, som i Falkbergets bakeri, fantes det en Bør Børson.
jan.erik.ostlie@lomedia.no
Det var Agnar Østhus som etablerte Norsk Kylling AS på Støren i 1991. Han kom fra nabokommunen Soknedal, hadde vært en tur i USA og ville ifølge sosiologiprofessor Reidar Almås, en av forfatterne i den nylig utgitte boka «Norsk matmakt i endring» innføre den amerikanske produksjonsmåten både i norsk landbruk og næringsmiddelindustri.
Eventyrlig salg
Kyllingslakteriet ekspanderte raskt. I 1994 var Norsk Kylling hovedleverandør til Rema 1000. Tre år seinere var omsetningen på 80 millioner kroner, skapt av 30 ansatte. Fra 1970-tallet var forbruket av kylling i Norge doblet hvert tiår, utviklingen bare fortsatte på 1990-tallet. Salgsproduksjonen steg fra 19.700 tonn i 1989 til 42.300 tonn i 2001.
Utfordringen for Norsk Kylling ble raskt at det manglet lokal arbeidskraft. EU-utvidelsen mot øst løste denne utfordringen, og det ble drevet aktiv rekruttering av arbeidsinnvandrere fra særlig Polen, Slovakia og Litauen. De fleste kom via rekrutteringsselskap, arbeidet var sesongbetont og det ble lagd spesialsydde turnuser. Fagorganisering ble aktivt motarbeidet fra bedriftsledelsen sin side.
Medieomtalt
Norsk Kylling havnet raskt i medienes søkelys. Primært av følgende grunner: Bedriften kom i konflikt med Arbeidstilsynet og LO om lønns- og arbeidsvilkår, konflikt med landbruksmyndighetene om konsesjonsvilkår, konflikt med Mattilsynet om dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet – og konflikt med miljømyndighetene om utslipp til luft og vann. Ja, i 2008 gikk Mattilsynet så langt at det varslet dagsbøter på 10.000 kroner på grunn av ulovlige avlivingsmetoder.
Fra desember 2012 tok Rema Industrier over 100 prosent av aksjekapitalen til Norsk Kylling.
Brutt en rekke lover
Almås i ovennevnte bok skriver at Norsk Kylling i dag er landets største private slakteri som slaktet 18 millioner kyllinger og 500.000 kalkuner i 2013. De har 30 prosent av det norske kyllingmarkedet og en årlig omsetning på over en milliard kroner. Men – fortsetter Almås – Norsk Kylling har brutt en rekke lover, neglisjert eller omgått norske konsesjonsvilkår, blitt klagd inn for brudd på forurensning av luft og vann, brutt arbeidsmiljøloven ved ulovlig bruk av overtid, lønns- og arbeidsvilkår og bruk av overvåkningskamera. I tillegg har de aktivt motarbeidet fagorganisering og drevet utstrakt bruk av innleid arbeidskraft uten arbeidskontrakter.
Et lærestykke
Rema 1000 har imidlertid, fortsatt ifølge Almås, ryddet opp og omstilt Norsk Kylling til den norske produksjonsmåten. Bedriften er nå organisert i NHO, og det er uttalt som et langsiktig mål for ledelsen at alle de 325 ansatte i bedriften gjerne fagorganiserer seg.
Hva betyr dette for norsk næringsmiddelindustri? spør forfatterne. Og svarer sånn: Historien om Norsk Kyllings første 20 år kan være et lærestykke om hva som går i Norge og hva som ikke går.
Når det gjelder kyllingmarkedet på landsbasis, er nedgangen på over seks millioner kyllinger de første månedene i år – en nedgang på 18 prosent.
(Denne teksten er basert på boka «Norsk matmakt i endring» med Hilde Bjørkhaug, Reidar Almås og Jostein Vik som redaktører.)
