NTB

EU går nå mot sluttforhandlinger om en revisjon av det såkalte utstasjoneringsdirektivet fra 1996. Det betyr at nye regler er på trappene for rundt to millioner arbeidstakere som sendes ut på midlertidig basis for å utføre tjenester i andre land enn hjemlandet.

De nye reglene kan bli problematiske for norsk industri, frykter NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Hun viser spesielt til forslaget som nå ligger på bordet om å innføre en tidsgrense for utstasjonering. I dag finnes ingen slik grense.

EU-kommisjonen la fram sitt reformforslag i mars i fjor. Kommisjonen foreslo da en tidsgrense på 24 måneder. Etter dette skal arbeidslivsreglene i det landet man er utsendt til, gjelde fullt ut.

• Mange arbeidsløse får kutt i dagpengene

Frankrike og flere andre medlemsland har på sin side kjempet for en kortere tidsgrense. Mandag kveld gikk EUs ministerråd inn for en kompromissforslag der grensa ble satt til maksimalt 18 måneder.

Det er for kort, mener Skogen Lund. Hun hadde foretrukket en mer romslig grense på 36 måneder.

– Vi er avhengig av fleksibilitet i dette systemet, ikke minst når det gjelder å bygge store skip og installasjoner, slik vi gjør på Vestlandet, ofte på ganske små steder som er helt avhengige av tilreisende arbeidskraft, sier Skogen Lund.

NHO-direktøren var tirsdag på besøk i Brussel, der hun deltok på et seminar om arbeidslivsspørsmål sammen med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.

LO mener reformen kan bli en seier for arbeidstakerne.

– Dette er et viktig steg i riktig retning. Det vil gi utsendte arbeidstakere bedre rettigheter og økt beskyttelse, sier Gabrielsen.

Ifølge ham er begrepet «utsendt arbeidstaker» nærmest blitt synonymt med sosial dumping de siste årene. Håpet er at de nye reglene skal bidra til å få bukt med disse problemene.

EU-kommisjonens overordnede mål med reformforslaget har vært å sikre lik lønn for likt arbeid når arbeidsstedet er det samme.

– Det er rettferdig for utsendte arbeidstakere, som fortjener likeverdige arbeidsforhold. Og det er rettferdig for lokalt ansatte, som ikke vil at lønnsnivået deres skal undergraves, sier EUs arbeidskommissær Marianne Thyssen.

Saken har likevel splittet EU dypt, og forhandlingene om forslaget er ennå ikke helt i mål.

Det er spesielt medlemsland i Øst- og Sentral-Europa som har vært skeptiske. De mener det er urettferdig hvis de ikke lenger skal kunne benytte seg av det konkurransefortrinnet som lavere lønnsnivå gir.

(©NTB)

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside