TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Når FriFagbevegelse treffer den nye NHO-sjefen, Ole Erik Almlid, har han hatt jobben i en snau måned. Men han har allerede rukket å gjennomføre en årskonferanse med Oslo Spektrum fylt mednæringslivstopper, og han har rukket å vikle seg inn og kanskje ut av en diskusjon om en av de mest betente konfliktene i norsk arbeidsliv; verftssaken.

Nå er det ikke helt korrekt at han har hatt jobben i kun en måned. Almlid har vikariert i jobben i høst, mens NHOs forrige sjef, Kristin Skogen-Lund var student på Forsvarets høyskole.

• Almlid ny NHO-sjef: Vil kjempe for bedriftene

Bra regjering

Vi treffer Almlid på toppen av NHO-bygget på Majorstua. Regjeringserklæringen, Granavolden-plattformen, har knapt rukket å bli delt på Facebook, men NHOs konklusjon er klar.

– Jeg synes den nye regjeringa ser bra ut. For oss er det bra med forutsigbarhet. Med en flertallsregjering får du forutsigbarhet. Vi har merket at det ikke har vært forutsigbarhet fra valget i 2017 og til i dag. Viktige saker regjeringa ønsker å jobbe med, er jobbskaping, klima og kompetanse. Dette er også saker som vi er opptatt av.

Karbonfangst og lagring

Når Almlid begynner å snakke om industripolitikk, er det ikke oljepolitikk han starter med, men karbonfangst og lagring. Den engelske forkortelsen er CCS, Carbon Capture and Storage.

• Hva er egentlig CCS og karbonfangst? Les mer om det mulige industrieventyret her

– Alle veikartene for å nå halvannen graders målet inneholder et CCS-prosjektet. Hvem er det som skal være ledende på det? Skal det være noen andre eller skal det være Norge, spør Almlid. Målet Almlid viser til er klimamålet om at temperaturen i atmosfæren ikke skal stige med mer enn 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid.

Det foregår akkurat nå et prosjekt for å etablere et stort CO2-lager i Nordsjøen. Han ser for seg at dette blir et lager for CO2fra Europa.

– Når andre land får på plass CO2-fangst, har vi et sted å lagre det de fanger, sier Almlid.

• – Regjeringen viser skremmende lite ambisjon, sier Eggum om karbonfangst-utsetting

Skru på en Tesla

– Dette er norsk industripolitikk på det beste. Det er samarbeid mellom næringsliv og myndigheter for å legge til rette for næringsutvikling. Dette er et typisk trepartssamarbeid hvor vi løfter fram våre menneskelige fortrinn, kompetanse og teknologi, basert på norske naturressurser.

– Dette var klima. Hva med kompetanse?

– Vi må sikre at vi har yrkesfaglig kompetanse tilgjengelig. Seks av ti av våre bedrifter sier at de mangler kompetanse. Det er skremmende å se. Bedriftene mangler alt doktorgrader, mastergrader, men først og fremst etterspør de yrkesfag og fagskolekompetanse, sier Almlid.

Han nevner noen viktige saker som myndighetene må legge til rette:

• Gode lærlingtilskudd

• Videregående skole med riktig utdanningstilbud.

• Yrkesopplæringsnemndene må være med å dimensjonere videregående opplæring slik at de reelle behovene for kompetanse dekkes.

• Skoleverkstedene må oppgraderes.

– Skal du skru på en Tesla, holder det ikke at du har fått opplæring med å skru på en Amazon, forklarer NHO-sjefen.

• Sanner samler hele arbeidslivet for satsing på etter- og videreutdanning

Ved siden av jobben

Kompetansen må vedlikeholdes, og Almlid mener at livslang læring ikke bare må være ord, men omsettes i praksis.

– Ofte opplever en at etter- og videreutdanningstiltak stopper fordi det ikke finnes betaling for livsopphold.

– Utdanningsinstitusjonene må i mye større grad legge til rette for samarbeide med bedriften slik at en kan ta utdanning mens en er i jobben og ikke må ut av jobben. Mange bedrifter ønsker at du skal ta etter- og videreutdanning parallelt med at du jobber, svarer han.

– I regjeringserklæringen står det at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere pensjon fra første krone. Hva er din kommentar til det?

– Det er bra med bedre innsikt i de ulike debattene som pågår, også debatten om obligatorisk tjenestepensjon. Det har vi etterlyst, og vi vil bidra til det. Vi håper vi kan bruke dette utvalget til å se denne problematikken i et større perspektiv, se pensjonsproblematikken som en helhet. For NHO er det viktig at hele pensjonsforliket ligger fast. Dette gjelder også pensjon fra første krone, slå Almlid fast.

• Kampen om pensjon fra første krone lever videre

Imot pensjon fra første krone

Han understreker at NHO er imot pensjon fra første krone, og det standpunktet har de ingen planer om å endre, men de vil gjerne delta i utvalget.

– Noen bedrifter i dette landet er svært sårbare for ekstra utgifter, for eksempel i reiselivsnæringa. De vil ha problemer med å bære den ekstra utgiften som pensjon fra første krone vil innebære, sier Almlid.

I forbindelse med NHOs årskonferanse oppsto det en debatt om hva Almlid egentlig mener om reise- kost og losjisaken, også kjent som verftssaken. Åtte verft støttet av Norsk Industri og NHO gikk til sak mot staten ved Tariffnemnda fordi de mente at vedtaket om allmenngjøring av verkstedoverenskomsten var ulovlig. Da arbeidsgiverne tapte i Høyesterett, ba de Eftas overvåkingsorgan, ESA, vurdere denne dommen. ESA overprøvde norsk høyesterett.

• EØS-press svekker vilkår for utenlandske arbeidere som reiser til Norge

Hva mener du egentlig?

Arbeidsgivernes handlemåte og ESA inngripen skapte store reaksjoner i fagbevegelsen.

Før årskonferansen fikk Almlid spørsmål om han ville gjort det samme hvis han hadde vært NHO-sjef da. Etter hvert oppsto det uklarhet om hva han faktisk mente.

– Verftssaken. Hva mener du egentlig?

– RKL-saken er en lei sak som mange av de involverte ønsker en kunne ha vært foruten. Jeg kjenner ikke saken så godt at jeg vil kritisere mine forgjengere for hva de har gjort. Saken er avsluttet, nå gjelder det å sikre at denne typen saker ikke oppstår igjen.

– Verftssaken har en lang forhistorie. Jeg vil ikke kritisere mine forgjengere, men med meg som NHO-sjef og det samarbeidsklimaet som vi nå har, må vi finne løsninger innenfor trepartssamarbeidet.

• Kommentar: «Det aller viktigste redskapet i kampen mot sosial dumping er klart svekket»

Ikke skjønt noen ting

– I forbindelse med årskonferansen sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum til NTB: «Han (dvs. Almlid red.anm.) har ikke skjønt hva den norske modellen er. I norsk arbeidsliv respekterer vi avgjørelser i det norske rettssystemet. Hvis du i stedet velger å ta en ny runde ute i Europa, så har du ikke skjønt noen ting.» Hva er din kommentar?

– Jeg skjønner godt hva trepartssamarbeidet er, og vil i stor grad jobbe for løsninger innen trepartssamarbeidet så langt det lar seg gjøre. Det er alle tjent med. Trepartssamarbeidet er et bolverk i forsvaret av den norske modellen, svarer Amlid.

– Trepartssamarbeidet er ikke bare jus, det er en måte tenke og jobbe på.

• – Si opp EØS-avtalen, krever Fellesforbundets største avdeling

Vi trenger bemanningsbyråer

– En av de viktigste diskusjonene i arbeidslivet er spørsmålet om faste ansettelser og spesielt bruk av bemanningsbyråer. Hvordan ser du på det?

– Vi trenger bemanningsbyråer. Se på verftsindustrien da det var en boom. Det var vanskelig for mange verft å få nok kvalifisert arbeidskraft for å takke ja til de anbudene en vant. Bemanningsbyråene har da vært med på å sikre den bufferen som har vært nødvendig, men i Distrikts-Norge er det vanskelig å få tilgang til arbeidskraft når en er inne i høykonjunkturperioder, sier NHO-sjefen.

– Men vi klarte å bygge store anlegg før det ble frislipp for bemanningsbyråene fro eksempel alle Condeep-platformene. Da leide produksjonsbedriftene av hverandre når de trengte kompetanse.

– Det løste ikke problemet for alle sammen. Men du har rett i en ting og det er at det må foregå kompetanseflytting på tvers. At den arbeidskapasiteten vi har hjemme er god og mobil, sier Almlid, og peker på et paradoks, at det er stor mangel på arbeidskraft samtidig som det er såpass mange utenfor arbeidslivet.

• Nye innleie-regler: – Hvis alle pusher sjefen nå, kan vi endre norsk arbeidsliv

Lønnsnivået ikke problem

– Ta et eksempel. Det mangler skipsmalere på Vestlandet. Hvis en hadde en tettere link mellom næringslivet og Nav, kunne en hjelpe de som ikke har jobb til å få den kompetansen som etterspørres.

– En kan jo løfte lønnsnivået for ISO-fagene (Isolasjon, stillas og overflatebehandling red.anm.). De tjener dårligst i oljebransjen.

– Jeg er ikke enig i at det er lønnsnivået som er problemet, problemet er at de arbeidsledige ikke har den rette kompetansen, og at de ikke kommer inn på videregående skole.

– Hva er NHOs største problem?

– Det er å få alle til å forstå at bedriftene er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Hvis bedriftene får gode rammevilkår, vil det gjøre det mulig å utvide driften og skape flere arbeidsplasser. Altfor mange innser ikke hvilken rolle bedriftene har i samfunnet, mener NHO-sjefen. Han mener dette er en felles utfordring LO og NHO har, vise hvilken betydning bedriftene har for lokalsamfunnet.

• Dette blir de viktigste sakene i 2019

Langt inni sjela

– Til slutt, nå har du mulighet til å komme med et budskap til alle LO-tillitsvalgte, hva vil du da si?

– Mellom NHO og LO finner vi mange av de løsningene som er bærekraftig over tid. Vi må sikre at samarbeid gjennomstrømmer alt vi gjør. Det er dypt ideologisk, langt inn i sjela mi er jeg opptatt av at trepartssamarbeidet styrker seg og ikke svekker seg.

Trepartssamarbeidet er nøkkelen til svært mye av det Norge må få til de neste årene. OECD har sagt at den norske lønnsmodellen er bra for Norge. LO og NHO representerer en stabilitet som er viktig for mange i Norge. Vi samarbeider på mange områder. Kanskje vi skulle samarbeide på enda flere områder. For eksempel klima, kompetanse, næringspolitikk og naturligvis arbeidslivspolitikk, avslutter NHO-sjef Ole Erik Almlid.

• NHO-sjefen snur: – Reise-, kost- og losji-saken er en veldig lei sak, og jeg skulle gjerne vært den foruten