Mia Paulsen (tekst)

mia.paulsen@lomedia.no

Eirik Dahl Viggen (foto)

edv@lomedia.no

På den spanske solkysten kommer norske pensjonister for å strekke trygda til mangedobbel verdi i forhold til hjemme. Ved siden av de lekre lunsjrestaurantene på Malagas Aker brygge ligger lokalene til Røde Kors.

Røde Kors-lokalene er inngjerdet på tre kanter. Innenfor gjerdet ligger også lager og garasjer. Store røde kors er malt på lagerdøra og bilsidene. Utenfor lageret står Remedios Gonzalez under Malaga-sola med den blå trillebaggen sin. Hun venter på sin faste matrasjon. På havna glir en cruisebåt ubekymret forbi.

Hun er en pen kvinne på 41 år, diskret sminket og med lakkerte tånegler i sandalene.

LES OGSÅ: Spanske dager

LES OGSÅ: – Vi er redde for framtida

– Ja, jeg er fattig, men jeg skammer meg ikke over det, sier hun stillferdig.

Røde Kors støtter henne på det. For å ivareta sine brukeres verdighet avtaler de time for matutdeling med hver enkelt mottaker. Folk skal ikke stå i matkøer.

Remedios Gonzalez hadde andre framtidsdrømmer. Hun trivdes med å drive klesbutikken i Malaga. Den skoleflinke datteren gikk sosialarbeiderlinja på videregående. Sønnen var voksen og klarte seg selv. Remedios hadde funnet en mann hun ville leve med, en grafisk designer som utformet reklamemateriell. En god mann med en trygg jobb, tenkte hun.

Men i 2008 kom konkursen i Lehman Brothers i det fjerne USA som spredte seg helt inn i Remedios’ verden. Boligboblen sprakk, og en mengde banklån var ikke lenger basert på virkelige verdier. Den økonomiske krisa var et faktum, og voksende. Folk mistet jobber og boliger. Snøballen aksellererte.

Krisa treffer

I 2009 begynte klesbutikken å gå dårlig. I 2010 måtte de stenge dørene. Remedios ble arbeidsledig. Hun fikk arbeidsledighetstrygd i stedet for lønn, den normale gangen i en velferdsstat når markedet svikter. Heldigvis hadde samboeren fortsatt jobb, og de bodde trygt i sin 70 kvadratmeters utleieleilighet.

Remedios Gonzalez har tatt vare på seg selv siden hun var 13 år. Hun vokste opp i et nonnekloster fordi foreldrene ikke kunne ha omsorg for henne. Som 13-åring forlot hun klosteret og begynte å jobbe. Hun fikk tidlig barn. Arbeide har hun alltid gjort, sier hun. Men hva skal hun nå gjøre?

– Jeg har sendt masse jobbsøknader, men har ikke en gang blitt innkalt til intervju.

I Spania har tallet på arbeidsledige økt med fire millioner på fire år, og de utgjør nå seks millioner, flere enn Norges befolkning. Nesten 60 prosent av de unge i Malaga er arbeidsledige. Arbeidsmarkedet er oppsmuldret, sier fagorganisasjonen UGT. Det er nesten umulig å få en fast fulltidsjobb.

Nedover bakke

Også kjæresten til Remedios ble etter hvert rammet. Han mistet den trygge jobben. Krisa nådde et nytt nivå hjemme hos Remedios. Samboeren har to barn fra et tidligere forhold, og er pliktig å betale bidrag på 300 euro i måneden for dem. Det er halvparten av trygda han får. Regnestykket går ikke opp.

Spania hadde gode velferdsordninger. Men landet er presset av EU og Verdensbanken til å kutte i ordningene. Nå får ingen ledighetstrygd i mer enn to år. Sosialstønad, som er et lokalt ansvar, skal bare dekke akutt nødhjelp en kort periode. Bostøtten er borte. Mange hus og leiligheter står tomme, enten fordi folk er blitt kastet ut eller fordi ingen har hatt råd til å bo der etter at de ble bygget. Velferdsstaten har forvitret.

På randen

Nå har Remedios mistet ledighetstrygden, siden hun har vært arbeidsledig mer enn to år. Tre personer skal leve på de 600 euroene til samboeren. Husleie, strøm og vann utgjør 500 euro. De veksler mellom å betale husleie og barnebidrag. Ex-kona har anmeldt Remedios’ kjæreste for manglende bidrag, og den lille familien frykter utkastelse hver måned.

– Ofte har vi ikke mat i huset. Vi har tenkt på å emigrere, men det er ikke mulig for oss. Da ville min samboer miste kontakten med barna sine, sier Remedios og trekker litt resignert på skuldrene.

Det er ikke bare tradisjonelle risikofamilier som nå utarmes. En firedel av Spanias befolkning lever nå under grensa for det EU definerer som fattigdom. Gradvis faller store deler av middelklassen ned i langvarig fattigdom. Røde Kors i Malaga har hittil i år (oktober) hjulpet 18 500 mennesker. Det er over dobbelt så mange som i samme periode i fjor, forteller Røde Kors-representant Miguel Pradas Jimenez.

Mange trengende

Matvarebanken Bancosol deler ut mat gjennom hjelpeorganisasjoner og institusjoner. De mottar mat som er i ferd med å nå utløpsdato, usolgt frukt og andre varer fra produsenter, grossister og matvarebutikker. Også enkeltpersoner donerer mat.

Hovedmålet til Bancosol er å redusere sløsing, men samtidig sørger de for at fattige får mat. I år har de hjulpet over 55 000 mennesker, og ifølge Rosio Monserrate Molina i Bancosol er behovet mer enn dobbelt så stort.

Håpløsheten sprer seg. Ingen tør å spå bedre tider med det første. Kvalifiserte gjetninger går ut på at det vil ta ti år før situasjonen bedrer seg. Det går særlig utover ungdommen.

Frykt for framtida

Remedios frykter framtida, særlig for datteren. Hun skulle gjerne sende den skoleflinke jenta på Universitetet. Men det er umulig.

– Vi har fått hjelp av noen venner til å betale skolebøkene hennes på videregående. Men bøkene på Universitetet er veldig dyre, og det er dyrt å studere. Du skal ha gode karakterer for å få studiestøtte, og det tar lang tid før støtten blir utløst.

Alle hennes tre søsken er arbeidsledige og sliter like mye som henne.

Ved den åpne lagerdøra står Rafael , en frivillig Røde Kors-medhjelper, og legger opp tørrfor i solsteika: pasta, linser, bønner, hermetiske tomater, tørre kjeks. Remedios får matvarehjelp hver tredje måned, vekselvis fra Røde Kors og den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Maten kommer fra EUs matvarelager. Men neste år blir EU-maten borte. Da må Røde Kors skaffe den på annen måte.

Rasjonen er utdelt, men den blå trillebaggen er slunken. Maten fra Røde Kors fyller den ikke opp. Hvordan kan Remedios og famiien klare seg med det i tre måneder?

– Det er ikke så stor variasjon. Jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal lage med dette. Jeg føler meg veldig fattig, og jeg ser ikke noen bedring i horisonten, sier Remedios.

I tillegg til matrasjonen får familien også kuponger til supermarkedet. Av og til er det klesutdeling og utdeling av bøker og skrivemateriell til skolebarn. Og en gang fikk Remedios penger til å dekke husleia. De lever fra hånd til munn, i likhet med utallige andre. Hun lukker den blå baggen og triller den forsiktig ut av porten.

Økt engasjement

Miguel Pradas Jimenez i Røde Kors har mange å forsørge på vegne av organisasjonen. Han peker: Den mathaugen er donert av ansatte på et treningssenter. Der ligger mat som er samlet inn av ansatte i en bank.

– Røde Kors har fått mange flere betalende medlemmer. De som har, gir mye mer enn før. Mange arbeidsledige kommer og jobber som frivillige. Folk er blitt mer sosialt engasjerte.