JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO-kongressen

Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder

– Noen ganger må vi erkjenne at vi har et problem, sier Anne Berit Aker Hansen.
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.

– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.

Helge Rønning Birkelund

yngvil@lomedia.no

Hun leder det største LO-forbundet for arbeidere innen foredling av mat og drikke: Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), som har 30.000 medlemmer.

Noen av LOs største forbund mener Norge har fått et pensjonssystem der taperne er folk med de tyngste jobbene, med lav utdanning, som begynte tidlig i arbeidslivet, og som må gi seg tidlig fordi de er utslitt.

Denne gruppa taper store summer i livsvarig pensjon med dagens system, fastslår NNN i et av sine forslag til LO-kongressen.

FriFagbevegelse har gått gjennom de 23 sidene med forslag om pensjon fra de ulike forbundene som er med i LO og fra lokale LO-organisasjoner, i forkant av LO-kongressen om to uker.

Flere ønsker seg et pensjonssystem som vil gi også dem som ikke klarer å stå lenge nok i arbeid, en pensjon som ikke fører dem under fattigdomsgrensa.

LO-ledelsen, lederne for LO-forbundene og økonomene i LO har diskutert seg fram til det omfattende pensjonspolitiske vedtaket de publiserte tirsdag. Det skal legges fram for de tillitsvalgte som er delegater på kongressen.

«Jeg har ikke råd til å gå av»

NNN-leder Anne Berit Aker Hansen mener vi allerede nå ser den virkelige effekten av pensjonsreformen. Den ble innført i 2011.

Hun forteller om medlemmer som skulle ønske de kunne gå av tidlig, men som sier «jeg har ikke råd til det». De har sjekket hva de sannsynligvis vil kunne ha å leve av, ved å gå inn på norskpensjon.no.

Aker Hansen har selv fagbrev i industriell matproduksjon og har vært tillitsvalgt på Freia.

– Noen ganger må vi erkjenne at vi har et problem, og det har vi nå, mener Aker Hansen.

NNN har det kanskje tydeligste forslaget til hvordan de mener at pensjonssystemet bør endres, for at folk som må gå av tidlig skal ha mulighet til det uten å bli fattige.

Forbundet vil at «levealdersjusteringen må endres slik at sliterne ikke får redusert pensjon».

Hva betyr levealderjustering? Jo. Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker. Og det gjør den.

Bak alt dette ligger mantraet at det skal lønne seg å stå lenge i jobb. De som må gå av tidlig av helsemessige årsaker taper. De får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.

– Begynte du i jobb da du var 17-18 år, er det lenge å vente til du er 67, påpeker NNN-lederen. Langt fra alle klarer det, fastslår hun.

– Vi i NNN har ikke endret mening om dette.

Forbundet til Aker Hansen tilhørte det store mindretallet som stemte «nei» da LO-kongressen i 2005 ga sin støtte til pensjonsreformen. Kongressens flertall sa da et betinget «ja» til blant annet levealderjustering. Så ble pensjonsreformen innført i 2011.

LO vil ha egne ordninger

LO står fast ved sin støtte til pensjonsreformen, og innføringen av levealdersjustering.

LO-sekretariatet har dermed avvist forslaget fra NNN om å endre levealdersjusteringen.

Samtidig erkjenner LO at ikke alle kan jobbe lengre og sånn kompensere for den lavere pensjonen som følger av levealdersjusteringen, altså de som risikerer å få en pensjon «som ikke kan forsvares i et solidarisk samfunn», skriver LO-sekretariatet i forslaget til pensjonspolitisk vedtak.

Derfor må pensjonsnivåene heves for disse gruppene, mener LO. De trenger egne ordninger for å få en bedre pensjon.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier det er flere alternativer som kan ivareta sliterne.

– Jeg tror det mest nærliggende er å styrke og utvide «sliterordningen», sier Bjørnstad til FriFagbevegelse.

– Sliterordningen består av et begrenset fond i dag. Så hvem skal betale?

– En løsning for sliterne må ses som en del av helheten der arbeidsgiverne, staten og arbeidstakerorganisasjonene må involveres, svarer Bjørnstad. Han minner også om:

– Det offentlige har spart veldig mye penger på det nye pensjonssystemet og den høyere avgangsalderen for pensjonering.

Hva er «slitertillegget» i privat sektor?

Det er en avtale mellom partene i arbeidslivet som kom på plass i tariffoppgjøret i 2018. De som kan søke er folk som har fått innvilget AFP, er mellom 62–64 år når de vil ta ut slitertillegget, og har tjent mindre enn 720.000 kroner i gjennomsnitt de siste tre åra.

Tillegget er nå magert og utgjør rundt 3500 kroner i året, for folk født i 1957. Tillegget vil bli høyere ettersom pensjonsutbetalingene fra folketrygden blir dårligere, og vil for eksempel være rundt 25.000 kroner i året for folk født i 1963.

Uklart hvor mange det vil gjelde

LOs sjeføkonom viser til at det er uklart hvor stort problemet vil bli, altså hvor mange som ikke vil klare å stå lenge nok i arbeid til å få en pensjon å leve av.

– De som vil oppleve at de ikke klarer å stå lengre i jobb, må ivaretas, uansett hvor mange de er. Vi må finne løsninger for dem, sier Bjørnstad.

– Det er også mulig at folks helse og evne til å stå lengre i jobb kan bedres i takt med at levealderen øker, påpeker han.

– Pensjonssystemet øker forskjellene

Handel og Kontor, Fagforbundet, EL og IT Forbundet og flere vil ha inn «bedre pensjonssystemer» i LOs handlingsprogram.

Fagforbundet skriver i sitt forslag:

«Vi ser store svakheter i dagens pensjonssystemer, som gjør det nødvendig å styrke pensjonene til flere grupper, både de generelle og de avtalebaserte pensjonene. AFP og levealdersjustering er to stikkord. Men også det at pensjonen i dag er underregulert gjør det nødvendig med bedre ordninger.»

«Pensjonsreformen som ble innført i 2011 forsterker forskjellene i inntekt og levekår når vi blir pensjonister», fastslår både Fagforbundet og flere andre forbund og lokale LO-organisasjoner.

Dette erkjenner LO-sekretariatet. Pensjonsreformen har ført til at ulikhetene i pensjon vil vokse fordi muligheten til lange yrkesliv varierer med yrkesløp, den enkeltes helse og situasjonen i arbeidslivet, skriver LO-sekretariatet.

Vil tariffeste brede tjenestepensjonsordninger

NNN, El og IT Forbundet, NTL, LO i Oslo og LO i Trøndelag, foreslår å ta med at LO vil arbeide for å tariffeste brede kollektive tjenestepensjonsordninger.

De mener det er viktig fordi de innskuddsbaserte ordningene i privat sektor legger risikoen for dårlig avkastning på de ansatte.

«Slik det er nå, kan bedriftene legge om pensjonsordningene uten å forhandle med de ansatte.»

Pensjon er utsatt lønn, viser de til, og mener derfor de ansatte må få innflytelse over pensjonsordningene.

Mange foreslo pensjon fra første krone, i tjenestepensjonen man får fra arbeidsgiver. Det er fordi forslagene ble sendt inn før LO-kongressen som skulle vært holdt i fjor. Den ble korona-avlyst. Siden har den nye regjeringa fått lovfestet retten til pensjon fra første krone.

Slik er prosessen

• Lederne for de største forbundene i LO og den valgte ledelsen i LO sitter i LO-sekretariatet.

• De kom i går med forslag til et pensjonspolitisk vedtak på bakgrunn av de innkomne forslagene og diskusjoner i sekretariatet.

• Dette skal legges fram for LO-kongressen og så blir det debatt.

• Deretter skal en komité med tillitsvalgte på kongressen prøve å bli enige om et felles vedtak.

• Det hender at komiteens medlemmer ikke blir enige.

• Så blir det avstemning, og kongressens 327 delegater skal bestemme hva LOs pensjonspolitikk skal være de neste åra.

Pensjonssystemet ble endret

• Ble innført i 2011, av den Arbeiderparti-ledede regjeringa, med pensjonsreformen.

• LO ga sin støtte til hovedgrepene i pensjonsreformen i 2005, med en rekke forbehold.

• Pensjonsreformen skulle få ned de økende pensjonsutgiftene. Det viktigste grepet var «levealderjustering».

• Det betyr at pensjonen du har tjent opp skal fordeles på antallet år årskullet ditt blir forventet å leve. Så lenge levealderen til befolkningen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

• Folk som klarer å stå i arbeid lenge, og vente med å ta ut pensjon, vil få en langt høyere pensjonsutbetaling enn de som må gå av tidlig.

• Slik rammes folk som av helsemessige årsaker må gå av med pensjon tidlig. 

• Det er store forskjeller i levealder mellom typiske arbeiderklasseyrker og yrker middel- og overklassen har.

• Også uføres alderspensjon blir rammet av levealderjustering, selv om uføre ikke kan velge å stå lenger i jobb.

• Pensjonsutvalget offentliggjør sin evaluering av pensjonsreformen 15. juni. Utvalget ble utnevnt av forrige regjering.

Kilder: Nav, Statens pensjonskasse og SSB

Annonse
Annonse

Pensjonssystemet ble endret

• Ble innført i 2011, av den Arbeiderparti-ledede regjeringa, med pensjonsreformen.

• LO ga sin støtte til hovedgrepene i pensjonsreformen i 2005, med en rekke forbehold.

• Pensjonsreformen skulle få ned de økende pensjonsutgiftene. Det viktigste grepet var «levealderjustering».

• Det betyr at pensjonen du har tjent opp skal fordeles på antallet år årskullet ditt blir forventet å leve. Så lenge levealderen til befolkningen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

• Folk som klarer å stå i arbeid lenge, og vente med å ta ut pensjon, vil få en langt høyere pensjonsutbetaling enn de som må gå av tidlig.

• Slik rammes folk som av helsemessige årsaker må gå av med pensjon tidlig. 

• Det er store forskjeller i levealder mellom typiske arbeiderklasseyrker og yrker middel- og overklassen har.

• Også uføres alderspensjon blir rammet av levealderjustering, selv om uføre ikke kan velge å stå lenger i jobb.

• Pensjonsutvalget offentliggjør sin evaluering av pensjonsreformen 15. juni. Utvalget ble utnevnt av forrige regjering.

Kilder: Nav, Statens pensjonskasse og SSB