NTB

– Dette er den viktigste og mest forpliktende avtalen vi inngår med EU på mange år, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NTB.

Han ber nå om Stortingets samtykke til å gå inn i klimasamarbeidet. Et forslag til avtale ble sendt fra Norge og Island til EU i mars, og det er dette forslaget som nå er lagt fram for Stortinget.

Samarbeidet har tatt fire år å få på plass. Det forplikter Norge til store utslippskutt i årene som kommer.

p

Kutt på 40 prosent

Kravet er at Norge må kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030 i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den sektoren som ligger utenfor systemet for handel med klimakvoter mellom bedrifter i EU.

Det betyr at kuttene må tas i transport, jordbruk, avfall og bygg.

Samtidig innføres det et strengt regime for skog.

Elvestuen tar forbehold om at enigheten også må godkjennes på EU-siden.

– Skulle det komme endringer, må vi komme tilbake til Stortinget. Men vi har ingen indikasjoner på det, sier han.

Vil kutte hjemme

Det som gjenstår, er den vanskeligste delen. Nemlig diskusjonen internt i Norge om hvor vi skal kutte.

En egen sak vil bli lagt fram for Stortinget om dette innen neste år.

– Da skal vi legge fram planen om hvordan vi skal nå målet, sier Elvestuen.

SV-leder Audun Lysbakken er bekymret.

– Når klimaendringene står ved døren og barna våre går i skolestreik og krever at vi tar ansvar, så er det på tide at vi tar denne utfordringen på alvor. Regjeringen må faktisk ta seg sammen og levere en plan for hvordan Norge skal ta sitt ansvar og gjennomføre store utslippskutt, sier Lysbakken.

– Hvis ikke blir dette nok et klimamål som flopper, advarer han.

Vil kutte hjemme

EUs regelverk legger nemlig opp til full fleksibilitet. Det betyr at Norge i prinsippet kan kjøpe seg fri fra kutt på hjemmebane ved å betale for utslippskutt i EUs medlemsland i stedet.

I tillegg får Norge mulighet til å overføre nærmere 6 millioner kvoter fra kvotesystemet for å dekke opp for utslipp i den ikke-kvotepliktige sektoren. Skal Norge benytte seg av denne muligheten, må beslutningen tas innen 31. desember i år.

Naturvernforbundet kaller overføringen et «smutthull» og utfordrer regjeringen til allerede nå å utelukke at den vil bli tatt i bruk.

Elvestuen viser på sin side til at fristen er nyttår. Men målet, insisterer han, er at hele kuttet skal tas hjemme.

– Fleksibiliteten er der dersom det skulle bli nødvendig. Men vi planlegger for at alt skal tas i Norge, sier han.

p

Protokoll 31

I avtaleforslaget legges det også opp til at det nye regelverket skal innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31.

Det har vært viktig for Stortinget, påpeker Elvestuen.

– Men det endrer ingenting på forpliktelsen. Den er like sterk, sier han.

Protokoll 31 er et rammeverk for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Bruken av protokoll 31 skal sikre at samarbeidet ikke legger føringer for klimapolitikken i Norge etter 2030.

EU-kommisjonen var i utgangspunktet skeptisk til dette og ville ha regelverket inn i vedleggene til EØS-avtalen.