Tekst og foto: Håvard Sæbø/has@lomedia.no

Siden den gang har det rullet ut 260.000 tilhengere fra fabrikken på Hedmarken. Båthengere, skaphengere, hestehengere, maskinhengere og varehengere både med og uten brems.

– Folk vil ha større og større hengere, sier daglig leder Terje Frydenlund.

Han anbefaler imidlertid alltid folk å sjekke vognkort og førerkort om hva de kan dra etter bilen før de handler henger.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

På Europa-toppen

Vi nordmenn er et folk med mange hengere på tunet. Det skyldes livsstilen med båt og hytte og den konstante oppussingen som krever sin tilhenger. Antallet tilhengere av ulike slag i nærmer seg 1,4 millioner. Norge ligger dermed på Europa-toppen i å trekke noe etter bilen. I fjor ble det registrert 58.000 nye norske hengere, og 10.500 av disse hadde Gaupen-logo.

– Fjoråret var rekord både i omsetning og antall, men vi merker godt konkurransen fra lavkostland. Vi må være effektive for å kunne levere til riktig pris. Kronekursen gjør også sitt til at marginene våre krymper, sier Terje Frydenlund.

90 hengermodeller

Produktspekteret spenner fra den minste «trillebåra» med kasse på 143 centimeter, via folkehengeren med brems og nyttelast på 1.300 kilo, til den største med nyttelast på 2.600 kilo. Før ble alt sveiset på Gaupen, men det ble slutt på 90-tallet. Nå er det bare monteringen tilbake.

De har spesialisert seg på volummarkedet på hengere inntil 3.500 kilo. Felleskjøpet er største kunde. Bøndene kjøper proffhengere – og det har smittet over til folk flest også. Nå skal det være brems og nedfellbare lemmer på alle sidene.

• Arbeidsdagen utvides med to timer fra 1. juli

Inn i varmen

Per Ivar Solvang jobbet som forskalingssnekker i 15 år, men nå skrur han hengere hos Gaupen.

– Det er en mye lettere og finere jobb, men ikke like godt betalt som gamlejobben, sier han.

Nestleder i klubben, Svein Erik Korsbakken, er på vei ut av hengerbusinessen for å begynne å selge bildeler.

– Jobben er fin, men lønna er i laveste laget, mener han.

Klubb uten polakker

Rundt 20 av de 30 i produksjonen kommer fra Polen. Både klubbleder og daglig leder har et ønske om at polakkene både var medlemmer og fast ansatte ved fabrikken. Alle i produksjonen har samme lønn, men polakkene ønsker ikke fast jobb fordi de vil ha muligheten til lange hjemreiser. Det skaper problemer både for klubb og bedrift.

– Vi skulle gjerne hatt bare nordmenn her, men det er vanskelig å få tak i folk. Unge vil heller jobbe med noe high-tec på Raufoss enn hos oss. Vi må gjøre oss mer attraktive og vise ungdommene at dette er en trygg og solid jobb. Det er fint å jobbe i industrien også, sier Frydenlund – en av mange tilhengere av tilhengere.

• Følg oss på Facebook

EVOLUSJON: Den føste hngeren fra 1973 sammen med nummer 200.000 fra 2012. Større hjul og mer varige materialer skiller de to modellene.

Håvard Sæbø

INNOVASJON: Gaupen kom med 10 nye båthengere i år. Med denne smarte koblingen, går bortspylingen av saltvann fra hjulnavene som en lek.

Håvard Sæbø

ET LIV PÅ HENGEREN: Geir Krogsrud har jobbet ved Gaupen i 37 år. Han er bare 54 år, så han kan fint holde det gående i mange år til. En slik skaphenger bruker han en dag på å montere.

Håvard Sæbø

FIN JOBB - LAV LØNN: Per Ivar Solvang jobbet som forskalingssnekker i 15 år. Å skru hengere hos Gaupen er en mye lettere og finere jobb, men ikke like godt betalt som gamlejobben.

Håvard Sæbø

En av i alt 90 ulike Gaupenmodeller

Håvard Sæbø