Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det står en lang kø av motiverte og kvalifiserte søkere utenfor høyskoler og universiteter som ikke får studert helsefag fordi det er for få plasser i forhold til behovet. Dagens regjering har vært passive siden 2013 og knapt opprettet nye studieplasser, sier Aps Martin Henriksen til FriFagbevegelse.

• Norske sykehus leide inn vikarer for 1 milliard kroner i fjor

Et uløst samfunnsproblem

Hvordan skal sykehusene, omsorgsboligene og legekontorene få nok kvalifiserte fagfolk, i tråd med flere eldre og økt behov, hvis regjeringen ikke vil utdanne flere, undrer Henriksen. Han påpeker at det i 2018 var 53.175 kvalifiserte søkere fordelt på 10.419 planlagte studieplasser innen helsefag. Det betyr at over 40.000 ikke plass.

– At regjeringen lar tusenvis av kvalifiserte søkere stå i kø, er ikke et luksusproblem. Det er et uløst samfunnsproblem, påpeker partiets skolepolitiske talsperson.

En aldrende befolkning med flere eldre over 80 år, og flere ulike sykdommer, vil øke behovet for helsepersonell til å ta vare på oss. Derfor betegner Ap situasjonen som en «formidabel utfordring»:

• Norge mangler i dag 5.900 sykepleiere, ifølge Nav. Det er 1.900 mer i 2018 enn i 2017, en økning på 47 prosent.

• I 2040 kan det være behov for dobbelt så mange helsearbeidere som i dag, ifølge Helsedirektoratet.

• Pleie- og omsorgstjenesten kan i 2060 ha behov for nesten 100.000 flere årsverk, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Svarer med langtidsplan

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier på sin side at hun aldri har sagt at vi ikke kan vente noen nye studieplasser de neste årene.

– Regjeringen har lagt fram en langtidsplan som behandles av utdanningskomiteen på Stortinget nå. Det er tre opptrappingsplaner i denne langtidsplanen, og det er mulig at også pengene der vil bli brukt til studieplasser. Hvilke studieplasser som eventuelt vil komme i framtiden, vil vi komme tilbake til når budsjettene – og det reviderte statsbudsjettet – skal behandles, svarer Nybø.

Nybø viser til hva regjeringen har gjort og nevner blant annet 100 nye studieplasser i sykepleie i revidert nasjonalbudsjett for 2018. I tillegg er det satt av ti millioner kroner til å se på praksisen.

– Praksis er en propp i dag, og da må vi se hva vi kan gjøre for å få flere praksisplasser, ikke bare i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten, sier hun.

• Dette 30 år gamle vedtaket har ført til færre helsefagarbeidere, mener forsker

I utakt med behovet

Henriksen er ikke imponert etter svaret fra Nybø i Stortingets spontanspørretime.

– 100 flere studieplasser er en dråpe i havet sammenlignet med behovet. Svaret fra Nybø viser at regjeringen mangler en plan for å gjøre noe med utfordringen vi står overfor, sier han.

I flere år har Ap i sine alternative statsbudsjetter foreslått 3.000 flere studieplasser enn regjeringen. Partiet har spesielt vektlagt yrker som sykepleiere, vernepleiere og sosionomer.

– Regjeringen har ikke villet bruke studieplasser som et aktivt grep for å utdanne flere til noen av våre viktigste yrker, hevder Martin Henriksen.

• Få og usikre jobber skremmer videregående-elever fra å bli helsefagarbeidere

Tydeligst i kommunene

Sykepleiermangelen er tydeligst i den kommunale omsorgssektoren i distriktene.

– Det kommer til å bli et problem ved både legekontorer og sykehjem dersom vi ikke får flere sykepleiere i kommunen. Derfor er vi opptatt av en desentralisert utdanning. De som utdanner seg lokalt, har også større sannsynlighet for å bli værende og ta arbeid lokalt. Derfor er vi bekymret for at det nå pågår nedlegges av flere sykepleierstudier i Nordland, sier Henriksen.