NTB

– Norwegian har bedt om et betydelig beløp, men vi har tatt en helhetsvurdering om å ikke bruke av fellesskapets midler til å støtte ett selskap, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NTB.

Mandag morgen varslet regjeringen nye tiltak for luftfarten. Blant annet foreslår de å bevilge et betydelig beløp til kjøp av et minimumstilbud på innenlands flyruter. De vil også utvide lånegarantiordningen for luftfarten.

Både Norwegian og tidligere Braathens SAFE-direktør Erik G. Braathen har den siste tiden bedt om støtte fra regjeringen utenom de ordinære ordningene. Begge får altså nei til støtte.

Kutt i luftfarten: Når SAS legger ned to baser, må Jo Bjørn og Urda flytte eller pendle 50 mil for å komme seg på jobb

24.000 arbeidsplasser

– At regjeringen nå har besluttet å ikke gi Norwegian ytterligere likviditetsstøtte, er svært skuffende og oppleves som en skikkelig knyttneve i magen for alle i hele Norwegian som har kjempet for selskapet, og i en tid hvor våre konkurrenter mottar tosifrede milliardbeløp fra sine lands myndigheter, sier Norwegians konsernsjef Jacob Schram i en pressemelding.

Nybø understreker at den norske staten ikke er inne på eiersiden i motsetning til andre lands myndigheter, som har eierandeler. Derfor ønsker regjeringen heller brede ordninger som treffer alle.

Konsernsjef Schram peker på at Norwegian bidrar til å opprettholde 24.000 arbeidsplasser i landet og en verdiskaping på rundt 18 milliarder kroner i året.

Mandag formiddag møtte selskapet pressen, og på spørsmål om hvor stor risikoen for konkurs nå er, svarte konsernsjefen:

– Jeg utelukker ingenting nå. Når det gjelder konkurs, permitteringer, oppsigelser. Jeg kan ikke utelukke noen scenarioer. Det er krevende, det er det ingen tvil om, sier Schram.

Schram peker på at andre lands flyselskaper har mottatt betydelig støtte, for eksempel Lufthansa, AirFrance og KLM.

– De landene har sett betydningen av å sikre egen infrastruktur, arbeidersplasser og turisme til eget land. Vi heter Norwegian, vi er norske, vi er en del av Norge, og Norge er en del av oss, sier han.

– Ved å si nei til Norwegian åpner man døren for et ungarsk flyselskap, som statsministeren selv sier hun vil boikotte.

Etablerer seg i Norge: LO vil organisere Wizz Air-ansatte og kreve tariffavtaler

40 milliarder i gjeld

Nybø sier at å gå inn i Norwegian ville vært for risikabelt på bakgrunn av selskapets «finansielle struktur».

– Norwegian er et selskap med over 40 milliarder i gjeld. Det å gå inn i et slikt selskap med fellesskapets midler vil medføre en betydelig risiko, sier hun.

– Nå må de selv se hva de kan klare å få til sammen med dem som er inne i selskapet, legger hun til.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier at han forstår at det er en tøff beskjed å få for Norwegian, men understreker at å gå inn i Norwegian ville medført usikre konsekvenser.

– Norwegian har greid å gjøre fantastiske ting tidligere, slik som for eksempel i vår. Det er et selskap som vi alle har vært stolte av, sier han til NTB.

Demonstrasjoner på norske flyplasser: – Wizz Air driver sosial dumping som ikke skal være tillatt i Norge

Utvider lånegarantiordningen

Lånegarantiordningen ble lansert 19. mars og er på inntil 6 milliarder kroner, der 3 milliarder kroner var rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder kroner mot SAS og de resterende 1,5 milliarder kronene var rettet mot Widerøe og øvrige flyselskaper.

Foreløpig har Norwegian og Airwing benyttet seg av ordningen. Forlenging av trekkperioden vil åpne for at eventuelle udisponerte midler kan gjøres tilgjengelig utover våren.

– Vi ønsker å hjelpe til videre, og derfor vil vi kjøpe ruter for én milliard kroner. Vi endrer også tilbakebetalingstiden fra to til tre år, slik at vi kan bidra til at luftfarten kommer seg gjennom dette, sier Nybø.

Avsløring: Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt