JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NTL vil ha åpenhet om Tisa-forhandlingene

– Det er et demokratisk problem at vi ikke kjenner Norges posisjon i Tisa-forhandlingene, sier NTL-leder John Leirvaag. NTL er ett av åtte fagforbund som krever åpenhet om forhandlingene.
NTL-leder John Leirvaag mener regjeringen bør ha en åpen linje i Tisa-forhandlingene.

NTL-leder John Leirvaag mener regjeringen bør ha en åpen linje i Tisa-forhandlingene.

Sissel M. Rasmussen

anne.siri.renå@lomedia.no

Tisa har som mål lå liberalisere reglene for handel med tjenester for å øke handelen i denne sektoren. NTL mener dette kan få konsekvenser for offentlig sektor og offentlig tjenesteproduksjon ved at flere private internasjonale aktører kan komme inn på det norske markedet der offentlige tjenester i dag dominerer.

NTL-lederen påpeker at nesten alle offentlige tjenester kan bli berørt av Tisa-avtalen. Det vil både gjelde velferdstjenester som sykehjem og barnehager og livsviktig infrastruktur som energi og varme.

Han viser til at en avtale kan gjøre det vanskeligere å rekommunalisere eller renasjonalisere tjenester som tidligere er privatisert, med en klausul som vil hindre land i å ta tilbake tjenester i offentlig regi som tidligere har vært privatisert.

I tillegg kan Tisa føre til en ytterligere liberalisering av finanssektoren. NTL mener Norge ikke skal gå inn i en avtale som kan gi disse konsekvensene.

– Hva bør regjeringa gjøre i denne saken?

Regjeringa bør offentliggjøre det norske forhandlingsmandatet, og ha en åpen linje om politikken Norge fører så den kan være gjenstand for offentlig debatt. Regjeringen bør ikke akseptere en avtale som vil føre til økt kommersialisering av offentlige velferdstjenester, eller en tvisteløsningsmekanisme der avtalen kan stå som hinder for fremtidige demokratiske beslutninger i Norge om hvordan vi vil organisere vår velferdsstat, sier Leirvaag.

NTL mener at regjeringen bør ta initiativ til en analyse av mulige konsekvenser av avtalen, med bidrag fra fagmiljøer og interessenter som fagforbund og andre berørte.

NTL mener det er viktig med et folkelig engasjement i denne saken.

– Folkeopplysning og folkelig engasjement er nøkkelen for å hindre udemokratiske prosesser og avtaler. Vi vil bidra til at problemstillingen blir mer kjent, både i og utenfor egen organisasjon, sier Leirvaag.

Les også:

– LO er for stille om TISA

Dette må du vite om TTPI og TISA

TISA

Trade In Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester.

Forhandlingene har pågått siden våren 2013.

51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge.

Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden.

Formålet med avtalen er å liberalisere tjenestehandelen.

Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører.

Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land.

Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester

Annonse
Annonse

TISA

Trade In Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester.

Forhandlingene har pågått siden våren 2013.

51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge.

Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden.

Formålet med avtalen er å liberalisere tjenestehandelen.

Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører.

Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land.

Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester