Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

De ekstreme strømprisene har gjort at de aller fleste grupper kan vente en reallønnsnedgang. Men selv før strømkrisas rekordhøye strømpriser, kunne lærere, offentlige ansatte og industriarbeidere forvente seg nedgang i kjøpekraft.

Enda dårligere stilt er rengjøringspersonalet og ansatte i bemanningsbyråene. De er de store taperne under pandemien, viser en oversikt som FriFagbevegelse har gjort med utgangs punkt i SSBs lønns- og prisstatistikk.

Nedgang i reallønna i 2021: Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna

To år under ett

2020 var et kaotisk år, også for lønnsoppgjøret. Lønnsoppgjøret ble utsatt til høsten, og viktige grupper fikk ikke utbetalt hele lønnstillegg før året var omme.

Når man skal sammenligne lønnsutviklingen mellom grupper for ett år, skaper dette forvirring. Når FriFagbevegelse skal beregne reallønnsutviklingen, prøver vi å unngå denne forvirringen ved å se på lønnsutviklingen fra oktober 2019 til oktober 2021, begge årene under ett.

Dette er uvanlig – men 2020 var også et svært uvanlig år.

Nedgang i kjøpekraft

I perioden fra oktober 2019 til oktober 2021 var den gjennomsnittlige lønnsveksten på 5,9 prosent. Prisstigningen i samme periode var 5 prosent. Det gir en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 0,9 prosent.

Men fem store grupper ha hatt en negativ lønnsutvikling. Det er forretningsmessig tjenesteyting, bergverksdrift, offentlig administrasjon, undervisning og industrien.

Den gruppa som kommer dårligst ut, er forretningsmessige tjenesteyting. Ifølge FriFagbevegelses beregninger, har de hatt en reallønnsnedgang på nesten 1,5 prosent.

Det største området her, er de som er ansatt i bemanningsbransjen – uavhengig hvilket yrke de har eller hva slags jobb de utfører.

Den nest største gruppa innenfor slik tjenesteyting, er de som arbeider med rengjøring av bygninger.

De svakeste dårligst ut

Det kan se ut som om de svakeste i arbeidslivet, også er de som kommer dårligst ut lønnsmessig under pandemien.

Industriansatte havner også med nedgang i reallønna. Ifølge våre beregninger har de hatt en nedgang i kjøpekrafta på 0,11 prosent.

Industrien inneholder frontfaget, det vil si eksportindustrien. I denne statistikken omfatter industrien 214.000 arbeidstakere, mens frontfaget omfatter rundt 30.000 arbeidstakere.

Det er frontfaget som er normgivende for lønnsutviklingen i Norge.

Oljekrisa

Også lærerne har hatt en nedgang i kjøpekraften med 0,25 poeng. Men det kan se ut som om de som er ansatt i offentlig administrasjon kommer enda dårligere ut. De har en svekket kjøpekraft på nesten 1 prosent over de to siste årene.

En annen gruppe som kommer negativt ut er bergverksdrift. I denne gruppa er oljearbeiderne. Våren 2019 var det et voldsomt fall i oljeprisen. Det kan være at dette har slått ut på lønna deres.

Oppgang i fiske

Den gruppa som kommer best ut er jordbruk, skogbruk og fiske. Dette kan tyde på at fiske og fiskeoppdrett er næringer med god fortjeneste.

Også teknisk tjenesteyting kommer godt ut. Denne gruppa inneholder blant annet rådgivingstjenester og advokattjenester. I to-årsperioden hadde de en reallønnsvekst på 2,3 prosent.

Ansatte i produksjon og distribusjon av elektrisitet ser også ut til å ha havnet på den positive siden med en reallønnsvekst på nesten 2 prosent.

Statistikken viser at også hotell- og restaurantansatte har hatt en lønnsvekst på det nivået.

Hotell- og resturanbransjen er kanskje den bransjen som har slitt tyngst under pandemien. Det har vært massivt med permitteringer. Det kan virke rart at de har opplevd lønnsvekst under pandemien. Sannsynligvis kommer lønnsøkningen av at det er de med dårligst lønn som er permittert. Gjennomsnittslønna stiger når det er de best betalt som blir igjen.

Økt lønn i helsektoren

Under pandemien har det vært mye oppmerksomhet rundt sykepleiernes lønns- og arbeidsvilkår. Sykepleierne er ansatt i flere ulike sektorer, men en god del av sykepleierne er plassert under gruppa helse- og sosialtjenester.

Ansatte i helse- og sosialsektoren har også hatt reallønnsvekst i den to-årsperioden vi har hatt bak oss.

En liten del av lønnsveksten, 0,2 prosentpoeng, ser ut til å skyldes økning i overtid og andre tillegg. Denne gruppa kommer omtrent ut med den samme reallønnsveksten som varehandelen og litt dårligere enn transport- og bygningsarbeiderne.

Til sammen er det over en halv million arbeidstakere som er ansatt innen helsesektoren.

Fasiten i februar

Statistisk sentralbyrås endelig tall for årslønnsveksten i 2021 kommer 8. februar. Uka etter kommer det teknisk beregningsutvalg (TBU) med sin første rapport om lønns- og prisutviklingen. Denne rapporten gir grunnlaget for vårens tariffoppgjør.

Da vil det være mulig å vurdere enda nøyere hvordan pandemien og strømprissjokket har påvirket folks kjøpekraft. Hvem som er lønnsvinnere og hvem som har blitt hengende etter.